Sofagris

På ett eller annet tidspunkt her på tidligvinteren skjedde det noe med vår lille familie. Ikke brått og brutalt, men gradvis, nesten umerkelig.
Vi har egentlig ikke tenkt over det, før nå.
Nå som toillåtkjærringa sitter og blar i fotoalbumet for å finne bilder til bloggen, bilder av de siste måneders eventyr og opplevelser. Så ble det med ett veldig tydelig, som et lite dask i panna.
Vi har blitt sofagriser, hele gjengen!

Vi som stadig var på oppdagelsesferd ute i skog og mark

• 

• 

Vi trilla hele Bymarka rundt i løpet av september og oktober. I allefall der det gikk sånn nogenlunde an å ta seg fram med trille.

Vi hadde selvsagt noen nedturer underveis.
Å fy flate så synd det var i oss da. Feber, svimmel og sengeliggende i flere dager.

• 

• 

• 

Heldigvis var Gringo alltid i nærheten og passa på så ikke moren besvimte når hun var oppe og gikk. Litjguten vek ikke en tomme fra morens side, og sørga for at det ble fylt på med masse snutekos og trampende massasje.
Tålmodig som bare det, enda moren bare sov og døsa hele dagen.

Men vi lengta ut til frisk luft og rene lunger

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Etterhvert kom vi oss på tur igjen, selv om kondisen og lungekapasiteten ikke var på topp sånn med en gang.
Opp til Rønningen fra parkeinga ved Smistad går det en flott og bred vei. Helt supert å trille her.
Gringo syns Lavskrika var en trivelig skapning vel verdt å «prate» med.
Kekk-kekk-ek-ekk.

Vi gikk en tur i Vassfjellet også. Tenkte oss opp på Svartåsen en tur, men elendig trille-vei satte en stopper for det. Store mengder nedbør hadde vasket bort stien flere steder, og bare kuppelstein sto opp. Men vi kom nesten fram da.
Trivsel ute i skogen uansett syns Gringo

• 

• 

• 

• 

Hjemme sto bedet i full blomstring langt ut i oktober. Vi var heldig og fikk en lang og fin høst i 2022.
Stokkrosene poppa ikke ut før i oktober faktisk. Sent, men godt og vel verdt å vente på.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Apropos hage og blomsterbed, -Vi har forelska oss i Ringve botaniske hage på Lade i Trondheim. Og vi klarte faktisk å smitte litt av begeistringen over på datterskatt Heidi og svigermors drøm Kristian også. Heidi fikk tatt noen flotte bilder i fabelaktige høstfarger.
Så nydelig et sted. Svært område med mange ulike vekster. Her kan man nyte synet og duftene, og la roen senke skuldrene og pulsen i frisk luft. Fuglekvitter og ekornsmattring. Vi gleder oss til å komme tilbake til våren, da er det nok yrende liv her.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Det hender Toillåtkjærringa og Drømmemannen tar bussen til byen på dagtid lørdag, og har litt urbant voksenliv.
Da nyter vi gjerne en drink eller to på ulike serveringssteder vi ikke har vært på før, og observerer hvordan bymenneskene lever.
Så drar vi gjerne hjem igjen til 21-nyhetene., ferdig spist og drukket.
Og da kan vi dra på fine eventyr i skogen med Gringo på søndag.
Maks uttelling av helga.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

En liten tur oppi Børsmarka, opp til Langvatnet. Fra parkeringa ved Lyngstua.
Det finnes så mange fine plasser å gå tur og nyte frisk luft. Ekstra stas blir det når Heidi og Kristian blir med på tur. Fin trening i tålmodighet til ungdommene, som helst liker høyt tempo og lange turer. Ikke alltid(nesten aldri) så stor fremdrift på turene med Gringo, her skal det sniffes, observeres og gjerne utforske allerede ferdig sniffede steder på nytt.
Men mye kos da.

• 

• 

Det er kaldt og klårt, november er straks her og det hoier halloween-maskerte barn forbi uansett hvor vi legger turen.
Gringo liker ikke maskerte mennesker og kryper godt sammen i trilla si på tur på Ladestien fra Rotvoll til Ladekaia. Det blir for mye bråk og støy fra alt for mange mennesker på en gang. Men med litt våtfor i koppen på sofaen på Ladekaia, så ble det meste bra igjen.

Gringo, pusenes konge, skuer over sitt rike

• 

• 

Vi var bare helt nødt å ta turen til Ringve botaniske hage en gang til. Denne gangen tok vi med oss litt tørt brød for å mate ekorna og småfuglene med.
De er så tamme at de kan håndmates.
Fuglene landa på taket på trilla for å fange smulene jeg hadde lagt ut der. Det ble litt i overkant for Gringo…

• 

• 

Men så hender det noe. Den gamle sofaen blir kjørt på søppelmottaket, og ny og lekker sofa kommer i hus.
Toillåtkjærringa har i lang tid gått og snakka om at den gamle sofaen var klar for utskifting, Drømmemannen har svart at den var jo helt fin, og nesten ikke synlig brukt. Toillåtkjærringa ønska seg en sofa i stoff, som ikke pynteputene skle ut av, med hjørne som Toillåtkjærringa kunne sitte i Drømmemannens armkrok.
Gringo likte heller ikke den gamle skinnsofan, han har aldri lagt seg i den. Pelsen blir statisk og stygg.
Han gjorde så godt han kunne for å klore gammelsofan i stykker.
Og akkurat det måtte også Drømmemannen innrømme, at gammelsofan hadde blitt litt stygg på sidene i det siste. Men hvordan skal det gå med Gringo og ny sofa? Vil han ikke prøve å klore i stykker den også?
Vi gjorde et forsøk med å flytte klorestativet til en mer tilgjengelig og sentral plass i rommet, og sannelig ble det en suksess. Gringo flytta nærmest inn oppi klorestativet, og bruker det mye mer enn noen gang.
Så da spleisa vi på ny sofa

• 

• 

• 

Sørstu Gård på Melhus hadde åpen julegård, og da måtte vi jo dit og hilse på de morsomme alpakkaene.
Dette var nok en tilstelning spesielt tilrettelagt for barn og barnefamilier, men vi elsker dyr og glemmer at vi ikke er barn lenger. Vi storkoste oss. Dessuten gikk det an å få kjøpt kaffe der….og pinnevaffel.
Heidi og Kristian har heller ikke vokst fra gleden med dyr, og ville også være med, så vi kosa oss sammen med alpakkaene, geitene, hestene, minihesten og kaninene.
Balsam for sjelen.
Alpakkaene er jo så gromme. Ikke mye større enn en voksen sau over ryggen, lang hals, supermyk ull og skikkelig kalvbent. Og den tøffeste hårfrisyren evver.
Alpakkaene på Sørstu gård spytter ikke, og det gjør det jo veldig fristende med en alpakkavandring til våren.
Noen fler som vil være med?

Gringo har blitt kosepus, og elsker å ligge i nysofan. Gjerne ved føttene til moren.
Og Toillåtkjærringa har fått armkroksofa

• 

• 

Gringo har funnet sin favorittfilm, den norske dyrefilmen Gunda, der vi følger grisemor Gunda fra hun føder grisunger, gjennom sommeren ute på et jorde, fram til ungene blir store nok til å bli henta til slakting på høsten.
Filmen er i svart-hvitt, og har ikke pålagt musikk eller menneskestemmer. Kun dyrelyder fra gården.
Nå har Gringo sett hele filmen 3 ganger, og er helt hekta. Han sitter som klistret foran skjermen.
Filmen varer nesten to timer.

• 

• 

Vi er ganske gode på å kose oss, dette er en helt vanlig ettermiddag i vinterbyen Trondheim.
Det handler bare om å stoppe opp et lite øyeblikk, se og nyte. Og ta en selfie.
Burgern på Grafen kan anbefales forresten.

• 

• 

• 

• 

• 

Gringo elsker juleverksted. Teknisk fasinert som han er, studerer han symaskina i detalj. Kvalitetstid

Ble bare 5 sorter til jul i år. Disse på bildet pluss Engelsk fruktkake dynka i rom, og Mor Monsen.
Neste år truer jeg med å ikke bake noe. De blir ikke spist allikevel. Men liker å bake da, litt sånn meditativt, så det spørs om det ikke blir noen få utvalgte.

• 

• 

Tradisjon tro ble vi også i år invitert med på juletrefangst oppå Saltnesmyra i Buvikmarka. Det er så utrolig koselig, og da kommer Toillåtkjærringa i julestemning.
Vi bruker å parkere på Skihytta og går på føttene eller på ski derfra opp til hytta til min bror Halgeir.
Vi finner juletre og griller pølse og smaker på julebrødene. I år ble det dessverre et stort frafall pga sykdom, men vi kosa oss veldig vi som var der. Det var skikkelig djupsnø, så det ble en real trimtur, men været var helt strålende mens vi var ute i skogen.
Vi setter så umåtelig pris på denne tradisjonen, og håper vi får være med neste år også.
Tusen takk for et helt nydelig, naturlig perfekt juletre.

Gringo har latt juletreet være, han har muligens drukket litt av vannet i juletrefoten, og dingla litt med ei av kulene.
Men det går bra.
Juletreet er bundet fast, og har kun plastkuler hengende på seg.
Alle de fine, skjøre glasskulene etter bestemødre og oldemødre er trygt plassert i en skål i vitrineskapet på stua, bak glassdør.
Gavene derimot, de måtte vi vente helt til det siste med å legge under treet. Gringo digger gavebånd med krøller, og elsker å trampe rundt på alle gavene. Og tar gjerne en kikk inni også.

Sofagriser har vi nok blitt, hele gjengen. Det kan være fordi vi liker den nye sofaen vår, hele gjengen. Vi har fått en ny samlingsplass til familien. Mulig vi har blitt mer inne pga mye vind og kulde i det siste, Gringo vil bare gå korte turer, potene fryser.
Men også de korte turene er verdifull kvalitetstid med friskluft.
Så får vi heller være litt vekselvarm og røre oss mer etterhvert som temperaturen ute stiger. Gringo kan godt se mer på Gunda han.
Godt nyttår!