Publisert

Hva er sommerferie?

Bildet er tatt på Fånesberget på Frosta i forbindelse med familiesammenkomst. 25.juni. Mamman til Toillåtkjærringa er oppvokst her. Nydelig plass ved sjøen, med mange gode minner med mormor og bestefar. Nå er det onkel Tor og tante Unni som eier stedet og sørger for godt vær og god stemning på vår årlige grillsøndag.

Regner med det finnes like mange svar på hva ferie er som det finnes personer.
For Toillåtkjærringa er ferie:
-Å glemme hvilken ukedag det er
-Å gå ut av faste hverdagsrutiner, gjøre noe annet enn til daglig
-Ha et avslappet forhold til klokka, ingen strikte tidsplaner og alarmer som hyler. Bestemme over tiden min selv.
-Å være utendørs så mye som mulig, hverdagen består altfor mye av å sitte inne.
-Dra til steder man ikke har vært før, og oppleve noe nytt.
-Samle på små øyeblikk, ta seg tid til å puste ordentlig og senke farten. Ta inn de bittesmå detaljene i omgivelsene og legge dem i minnebanken

Men ferien starter lenge før kl 16.30 fredag, siste arbeidsdag.
En må jo planlegge litt, finne ut hva man har lyst til å gjøre og hvor man vil dra. Reise og overnatting må bookes før det blir fullt, spesielt om man skal reise i høysesong.
Det er en del man skal øve litt på:

Ved Nidelven i Trondheim. Bildet tatt fra Nidarøhallen, eller Trondheim Spektrum som det heter nå

Kanskje man bør øve litt på å være turist? Start gjerne i egen by og spaser litt rundt.

På Torget i Trondheim

Ta gjerne med gode venner, da er det lettere å slippe seg litt løs. Etter et helt år fastlåst i hverdagen, er man ikke helt klar for å prate med nabobordet på uteserveringa ennå.

Nyhavn i København

Så er man kanskje klar for en langhelg ute i verden? Kanskje er en kjærestetur til vakre og koselige København midt i blinken. Da får man jo øvd seg på å bo på hotell igjen.


Om man virkelig vil utfordre sin norske sjel, feirer man 17.mai i Danmark.
Selvfølgelig er det masse andre nordmenn i København denne dagen, og det er helt innafor å rope «Gratulerer med dagen» til alle med norsk sløyfe eller flagg. Så får man øvd på å være grenseoverskridende sosial og ta kontakt med helt fremmede på gata i en europeisk storby.

Og man får kanskje noen tanker om litt påfyll av d-vitamin og fargestoff på beina. I mai er denne fargen ok, man har tross alt vassa rundt i blåhvit iskald snø en hel vinter, men så er det på tide å ta grep.

En raus porsjon Tatar på Cafe Sorgenfri i København

Om man tenker å reise til det store utland i sommerferien, kan det være greit å øve seg litt på å spise kjøtt og andre råvarer fra EU.
Dette kan være vanskelig for enkelte, men man vil da ikke være en slik som drar med seg brunost og selskapsdressing i kofferten verden rundt.
Det kan være lurt å skylle ned med rikelige mengder snaps.

Gringo på venterommet til Melhus dyreklinikk

Alle de involverte må klargjøres før vi reiser til utlandet. Litjgutn har allerede vært til tannrens, helsesjekk og fått sine årlige vaksiner på Anicura Stjørdal Dyresykehus tidligere i år.
Men rabiesvaksinen kan han ikke få samtidig som de andre vaksinene, det må faktisk gå 7 uker før han er klar for den.
For å dra til Sverige trenger han ikke rabiesvaksine, men siden vi var litt usikker på reisemålet og ville ha alle muligheter åpne, så fornyet vi bare Rabiesvaksinen fra i fjor. Skal man til feks Danmark må han ha denne vaksinen for å få bli med hjem igjen.
Dette gjør vi på Melhus dyreklinikk, minimum 3 uker før avreise.
Gringo var i storform på venterommet, og fikk testa både utsikten og de deilige kosepledda.

Djupsjøen i Buvika

Gringo trenger litt trening i å være nær sjø og åpent vann.
Han liker ikke bølger som slår mot land, og er fryktelig skeptisk til måsen.
Han er jo en katt, og er derfor også naturlig ukomfortabel med store åpne områder uten en busk å gjemme seg under.
Så vi tenkte at et stille skogsvann uten andre badende kunne bli en hyggelig opplevelse, og trygge han litt.

Drømmemannen gjør en stor innsats her, og du kan se at halen (Gringos) er nesten oppe. Det er veldig stort fremskritt fra det vi har sett tidligere.

Så har endelig glassskyvedørene på sommerstua vår kommet på plass, kun noe småtteri gjenstår her. Greit å bli nogenlunde ferdig før vi reiser på tur.

Drømmemannen liker å snekkere. Så han kom på at vi trengte et avlastningsbord til grillen, med plass til gassflaska inni.
Og så syns vi vel at den store, solbleika putekassen i plast ikke var så vakker lenger, så da ble det nytt hus til stolputene også.
«Bittelitt» hat å beise de spilene, men Toillåtkjærringa biter tennene sammen og bidrar selvsagt med det nå som Drømmemannen har vært så flink.

Gringo følger alltid nøye med når moren skal sy

Campingutstyret må være i orden.
Noe skiftes ut, andre ting forbedres eller tilpasses våre behov.
En får mange gode ideer om hvordan livet i telt kan bli enda enklere og mer behagelig underveis, så da gjelder det å huske på dette til neste gang en skal på campingtur, og gjøre noe med det før man reiser. Vi er stadig under utvikling.
Siden sist har vi kjøpt ny luftmadrass, den gamle mista futten. Vi har kjøpt ny kaffemaskin, den gamle var veldig lekk.
Ja å så var det selve teltet da. Forrige gang erfarte vi at teltet ikke var rømmningssikkert. Gringo måtte gå i sele og bånd inne i teltet, det var en åpning mellom gulvet og hovedinngangsdøra. Fatter ikke hvorfor teltprodusenten ikke hadde sydd inn en glidelås der da det er det på alle andre innganger.
Vi oppdaga det ved at en annen katt plutselig stakk hodet inn for 2 år siden. Gjett om Gringo ble ivrig.
Har spekulert mye på om dette kan løses på noe vis. Har tilogmed lett etter nytt telt som er helt rømmingssikkert, men har ikke funnet ett uten at det koster en formue.
Kjøpte ett i fjor, i Danmark, da vi egentlig skulle bo i feriehus og la igjen teltet hjemme, men ville forlenge ferien pga godværet. Men det er en god del mindre. Dessuten spjæra Gringo det i fjor da han skulle fange ei skjur som satt på taket.
Heldigvis ikke et veldig dyrt telt det heller. Tror ikke at de dyre telta til 10 000-20 000,- tåler Gringos sylskarpe klør bedre heller.
Så da måtte Toillåtkjærringa fram med symaskina da.
Se for deg å sy i et svært campingtelt med soveplass til 6 personer, ståhøyde og digert oppholdsrom. Med stengene veier det 25 kg.
Selfmade(det som het stoff og stil før) hadde solid borrelås dem. Og sannelig, med god hjelp av Gringo fikk jeg det til.

Noen ganger kjøper man noe som er superpraktisk, egentlig, og som man plutselig ser at kan brukes til helt andre ting også. Toillåtkjærringa er «ødelagt» av NRK og div østeuropeisk barnetv.
Jaja, holder vepsen unna maten ute i allefall

Gringo har tatt ferie, og har ryddet unna noen klær for å få plass i skapet til moren.

Gringo syns det er så moro ligge i krattet og spionere på turgåere som går forbi på stien opp til Elgsethytta i bymarka Trondheim.
Viktig å øve på sosialisering og å få litt trim før en skal ut i den store verden igjen.

Sommerbrisen bringer med seg mange nye og spennende dufter
Spennende å leke med isbiter i varmen
Mor, er det lenge til vi skal på tur?
17.juli 2023

Bilen er ferdig pakka og fulladet, vi har spist frokost og fått morgenkaffen vår. Gringo har spist og drukket litt, og vært på do.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn setter snuten mot Sveriges største øy, Gotland, og alle er spente hvordan turen blir.
Vi kjører om Røros og over riksgrensen ved Vauldalen, videre til Fünesdalen.
Første etappe består av mange timer i bil, vi har bestilt hotellrom på Stadshotel Ljusdal, ikke så alt for langt unna Gävle.

Fra Melhus til Ljusdal er det 415 km, 5 timer og 50minutter

Medskogen. Blir alltid like overraska over hvor små tamreinen er.

Rett før vi kom til Ljusdal, kjørte vi igjennom et svært område som hadde blitt rammet av skogbrann. Regner det var i det store skogbrannåret 2018. Det hadde kommet opp noen nye busker her og der, men vi så tydelig svartsvidde og forkullede trestubber. Det var virkelig svære områder, så langt vi kunne se faktisk. Her var mye skog borte. Fælt å se.

Vel fremme på hotellrommet i Ljusdal må Gringo godkjenne vinduskarmen og utsikten. Han syns det er deilig å ta av seg sela og gå på do, drikke vann og spise mat når vi kommer fram. Koser seg skikkelig.
Vi hadde et par luftepauser underveis. Vi fant noen rolige skogsveier vi kjørte inn på og fikk strukket litt på bena der. Men Litjguten vil som regel ikke spise så mye på biltur, og han går aldri på do sjøl om vi setter frem dokassen. Føles vel ikke trygt nok, sikkert.

Ljusdal er en liten «by», bygget rundt jernbanen. De to andre gjestene i frokostsalen på morgenen etter hadde jernbaneuniform og flagg, så mulig hotellet opprinnelig var bygget for statsansatte?
Det var ikke mange folk å se i gatene, og man kan ane at det heller var mer befolket der på vinteren. Flotte ski og turområder.
Vi lada bilen ved jernbanestasjonen, masse Teslaladere der.
På hotellet var det en flott restaurant, med veldig god mat. Og mens vi satt der, ble det plutselig fullt. Mulig dette var byens eneste utenom kebabsjappa på hjørnet.

Dessert

I løpet av natten hadde noen lokale bærplukkere dekorert hele bilen vår med et helt unikt og veldig fargerikt kunstverk.

Åminne fritid &havsbad. Ny utsikt som må kontrolleres.

Neste etappe var fra Ljusdal til Nynäshavn utenfor Stockholm. Fra Gävle blir veiene bredere og fartsgrensen høyere, og vi sluker mil. Landskapet åpner seg, og vi ser større gårder og store åkre. Været blir bedre og bedre. Gringo er supertålmodig, og klager aldri.
Fra Nynäshavn skal vi ta ferga over til Visby, en båttur på over 3 timer. Gringo har bestilt plass i djursalongen. Han sitter i trilla si hele overfarten, spiser litt og sover litt. Ser på alle de fine hundene og er fornøyd med tilværelsen. Det virker som om så lenge vi er sammen med han, så er alt bare kos.
Båten er stor og fin, man kan kjøpe seg mat i restauranten og snacks i kiosken. I djursalongen sitter vi behagelig i gode stoler sammen med andre dyrefamilier. Fredelig og god stemning.
Fra Ljusdal til Nynäshavn er det 427 km, 5 timer og 4 minutter.


Når vi kjører i land i Visby på Gotland er klokka blitt 20.00, og vi trengte å få satt opp teltet før det ble mørkt i ti-tiden.
Campingen vi hadde bestilt plass på var rett på andre siden av øya, ca 5 mil fra Visby. Vi hadde avtalt sen innsjekking på forhånd og fått anvist plass via mail. Resepsjonen stengte kl 20, så vi måtte klare oss på egenhånd.
Men det gikk jo veldig bra. Vi hadde satt opp teltet før vi, Gringo satt i trilla si og kikket på oss og gleda seg til å flytte inn.
Stor campingtomt på en trygg og rolig familiecamping, Åminne fritid& havsbad, like ved Gothem på østsiden av Gotland


Dagen etter måtte vi jo se oss litt rundt på campingen.
Etter frokost med ferske rundstykker fra lokalbutikken og nybrygget kaffe, tok vi turen ned til stranda.
Veldig fin plass.
Hvite sandstrender så langt en ser, og godt med plass.
På campingplassen var det kiosk, restaurant, basseng til barna, minigolf, padel-bane og badstu. Ikke veldig stor, tror det var ca 50 campingtomter der, og noen utleiehytter.
Dusj og do-fasilitetene var ikke fancymoderne, men alltid rene og i god stand. Aldri kø på do eller i dusjen.

Vi kjørte en tur til Visby litt utpå dagen. Vi måtte dit for å lade bil uansett, så da svingte vi nedom gamlebyen innenfor murene i samme slengen.
Visby er en gammel Hansa-by, med hus og bygninger fra så langt tilbake som 1200-tallet.
Innenfor murene er det mange ferieboliger, men det er også mange fastboende her.
Mange ruiner, masse historie, masse kunsthåndtverk, masse mat og spennende restauranter. Små, koselige bakhager med uteservering under frukttrær.
Altfor mange biler som kjører i gatene, selv om det er bare vareleveranser og fastboende som har lov å kjøre innenfor murene på sommeren, og de som bor på de mange hotellene her da selvsagt, og drosjene. Skjønner at de må være der, men de passer liksom ikke inn i bildet.

Denne kvelden spiste vi Pizza på restauranten på campingen.
Lokaløl selfølgelig

Gotland er jo så mye mer enn bare Visby og middelalderhistorie.
Neste dag drar vi sørover fra Åminne, langs kysten, til Ljugarn.
Åminne – Ljugarn 41 km, 38 minutter
I enden av veien gjennom Ljugarn finner vi fiskeværet Vitvärs , med gamle naust, små koselige bolighus med søte små hager struttende av roser, stokkroser og pæretrær. Selve Ljugarn har vært en litt finere ferieby for de velstående siden tidlig på 1900-tallet, med milevis av hvite sandstrender,standvillaer, pensjonat strandcafeer og restauranter.
Nå råder det komplette kaos her, en svær campingplass, fulle parkeringsplasser, høy musikk fra den karibiske surfe-baren, folk og unger overalt, på kryss og tvers i gatene. Hjelpes meg.
Men vi kjørte til enden av veien, fant en plass å parkere og spaserte ned til der alle de gamle naustene lå. Like ved var et lite røkeri og fiskeutsalg og restaurant. Over veien var et lite vaffelhus, med uteservering av både matvaffel og dessertvaffel. Visste ikke at det gikk an å ha så mye forskjellig på vaffelkaka jeg. Fullt av folk her også, men likevel fredeligere og god stemning.
Det ble to vafler med rabarbra og jordgubbssylt, vispgredde og vaniljglass på oss. Gringo fikk våtfor i trilla si.

På Vitvärs fant vi rekker med små hytter med overnattingsmulighet og fantastisk utsikt mot havet. Naustene og båtene ligger på ei rekke nærmere havet.
Kanskje hyttene ble de brukt som «pendlerbolig» for fiskerne som jobbet ute på havet her i tidligere tider?
Det var satt opp lignende hytter, bare litt større, litt lenger bort. De kunne man få leie for et døgn eller to. Felles sanitæranlegg rett i nærheten.

Ved Ljugarn finner vi raukfeltet Folhammar.
En rauk er en kalkstensstatue formet av bølger, vær og vind igjennom tusener av år. Kalkstenen er forstenede koraller, og her kan du finne tydelige avtrykk og fossiler etter sjøplanter og koraller.

Dette er en underlig verden. Rare formasjoner, nesten utenomjordisk. Tusener år gamle.

Litjgutn syntes det var litt skummelt her. Godt å få litt trøst av far.
Men bare pass på så ingen ser at han må bæres, det er bare sååå flaut.

Bedre å se på utsikten fra trilla.
Gringo hopper gjerne opp i trilla si sjøl når det blir for mye ståhei rundt. Det har blitt en plass han føler seg trygg.

«Kan vi ikke bare dra videre nå mor? Litt lei av å kikke på stein, vi har vært her nesten hele daagen. Dessuten er måsen og skarven litt skummel»

Vi har sett diverse mer eller mindre trafikksikre farkoster etter veiene på våre turer.
Men dette var et fenomen vi spekulerte litt på en stund.
Vi tok stadig igjen slike saktegående, avskilta Volvoer med varselsskilt bak.
Først trodde vi det var den samme vi traff på over hele øya, helt til vi kom på ladestasjonen utenfor mc Donalds. Der var det en sånnen som kom og parkerte sammen med 2 vanlige mopedbiler. Ut steg det en 16-åring med dun på overleppa. Og det kom flere etterhvert.
AHA! Svenskene har gjort den genistrek å plombere ordentlig bil til å gå i max 40 km/t og tillatt mopedungdommen å kjøre dem.
Ved en kollisjon sitter du ganske mye tryggere i en V70 enn i en leverposteiboks som mopedbilene er.
Svenskene altså.

Ny dag, nye opplevelser.
Vi er klar for å besøke Fårø, den største av de nærmere 3000 øyene rundt Gotland. Den ligger helt nordøst på øya, og du kommer dit med gratis ferje fra Fårøsund. Ferja tar ca 6 minutter, og i høysesong går det 3 stk kontinuerlig.
Enda var det laang kø da vi nærmet oss ferjeleiet. Det var satt opp skilt langs veien der det sto anslått hvor lenge du måtte vente. Vi nådde køa ved skiltet der det sto 1 time kø herfra.
Åminne fritid&havsbad-Fårøsund 40 km, 35 minutter
Men det er jo alltid noe å se på i ei sånn kø, og vi lar oss lett underholde.
Bare å se på de andre som står i kø, er jo et studie i seg selv.
Noen gir opp, og snur. Ikke alltid like lett selvsagt, når du har en campingbil så stor som en trikk, med et overheng bak på en liten 10-meter. Da er det godt å ha en co-pilot som forteller deg absolutt alt du gjør galt, til minste detalj. Veien er ikke beregnet som snuplass, det kommer biler som du er i veien for fra alle retninger, syklister som skal bare kjapt forbi rundt kanten her, det kommer svært hjelpsomme fotgjengere som gjerne vil veive med armene som en vindmølle i liten kuling.
Ungene bak i den gullbelagte luksushytta på hjul blir på ett eller annet tidspunkt tissetrengt, og dessuten datt isen ned i setet.
Da mangler det bare at en viktigper i Tesla kommer susende og tuter. Og gjett om han kommer akkurat da…
Da er det trivsel.
Men det er mye vakker natur å se på og da.
Veldig frodig, masse fine engblomster i veikanten. Dyr av alle slag, mest sauer når man er nord på øya, skikkelig gamle gårdsbygninger med halmtak. Milevis med steinutgarder, gjerne med skigard på toppen.

På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til 50,- Det er bare å svisha (den svenske utgaven av Vipps)

På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til kr 50,-. Det er bare å Svisha (den svenske utgaven av Vipps). Absolutt et røverkjøp.
Men da var vi likevel nesten framme ved ferja, så det ble ingen Håvar på oss denne gang. (Beklager Håvar, kanskje neste gang)

Uansett hvor du er på Gotland finner du små, koselige spiseplasser med vaffel, pannkakor og glass.
Vi trivs helst i bakgården, i trädgården, under et blomstrende tre.
Gringo er alltid med i trilla si, og får medbrakt våtmat.
Og masse oppmerksomhet.
Vi dro på en av de flotteste strendene på Gotland etter dette kafebesøket. Norsta Auren. Ligger ikke langt fra Fårø fyr. Dette beskrives som en perle av en strand. Den er bred, helt hvit fin sand, og strekker seg flere mil. Det er ikke toalett eller kiosk der, og du må gå i ca 20 minutter igjennom en skog for å komme dit. Hverken parkeringa eller stien er merket, men som regel står det andre biler parkert der, og alle stiene fører ned til stranden. Og du møter folk som kommer opp fra stranden som kan bekrefte at du er på riktig vei. Stiene deler seg og samles igjen igjennom hele skogen. Flere steder inne i skogen er det sandbunn, som på stranda, og det er ikke lett å trille pusevogn her. Men strandopplevelsen er verdt strevet, det kan hende du får nesten hele stranda for deg selv.
Om du klarer å unngå å finne roen der, så er du god.
Selvfølgelig glemte Toillåtkjærringa telefonen i bilen så derfra har jeg ingen bilder.
På tur tilbake til bilen ville Gringo gå litt i bånd, og det gjorde det enklere å trille gjennom sanden.
Plutselig begynner han å grave litt i sanden, setter seg og lukker øynene. Han tisser ute!
Det ble et lite øyeblikk der ute i skogen.
Det er nemlig meget sjelden han gjør dette ute i naturen. For Gringo ble dette som en stor kattedokasse sikkert.
Etterpå klarte vi å gå oss bort, men fant en liten åpning i skogen med en bitteliten rød stuga.
På trappa satt det en bestemor med tre barnebarn rundt seg, og leste eventyr. Litt usikker, men i mitt hode hadde alle jentene hvite sommerkjoler, og gutten hvite shorts og hvit skjorte.
Kanskje hadde de en blomsterkrans på hodet også.
Det var komplett idyll der inne i skogen.
Självklart kunne de vise oss vegen opp til bilen, de var superelskverdige.
I noen sekunder føltes det som vi var i en Astrid Lindgren-film

Nord på Fårø ligger Hälgumannens fiskeläge.
Det var en gang i tiden Fårøs viktigste fiskevær, her lå det ofte 20-talls fiskebåter

Her ute er naturen helt annerledes, og bærer preg av at det er værhardt her.

Også her ute finner vi svære raukfelt.
Her ser Drømmemannen utover havet fra Langhammars.
Vi blir fasinert over det rare landskapet.
Rundtur på Fårø 64 km, 1time og 16 minutter

På restauranten Bonden och bönderna i Slite finner vi på nytt den helt unike stemningen og nydelig velanrettet mat.
En litt loslitt landsby på østsiden av Gotland, mellom Fårøsund og Åminne.
Hvem skulle tro man fant en slik gourmetrestaurant her?
Det lønner seg å lete på de utenkelige steder.

Når man har vært på Fårø en hel dag, så må man jo spise får til middag

Ved Lummelunda-Grottan, rett nord for Visby.
Åminne-Lummelunda 36 km, 36 minutter
Et vakkert sted med stor park, og fine trillestier.
Her kan man bli med på visning inne i grotten også, men vi hoppet over den delen og spaserte litt rundt i stedet.
For 420 millioner år siden var grotten en del av et korallrev i ett tropisk hav. Nå kan du oppleve grotten ved hjelp av guider som tar deg med i båt inne i selve korallrevet.

Også i Lummelunda fant vi oss en trivelig bakhage med servering.
Våffel med safranglass, vispgädde och salmbärssylt. Og Krusbärslesk selvfølgelig.
Lokalmat funker veldig godt og smaker helt topp på en benk under et blomstrende tre.

Vi rydder leir, og forflytter oss til Visby strandby. En fin campingplass med gang og trilleavstand til Visby innerstad.
Her skal vi bo i 2 netter
Gringo er fornøyd med utsikten, men liker ikke den frekke stæren som sitter på gjerdet.
Da blir det skvatring frem og tilbake en stund må du tro.

Vi tar en trilletur innom murene i Visby.
Gringo sniffer rundt på muren fra middeladeren og syns det lukter merkelig.
Munnen forblir åpen en stund mens han analyserer alle duftene.

Nok en gang ramler vi opp i en skjult perle av en restaurant.
Vi havner i bakhagen, under et blomstrende tre og får servert nydelig engelsk mat. Shepherd’s pie.
Black Sheep Arms anbefales.
Gringo fikk seg 2 nye følgere på instagram på nabobordet.

Visby og hele vestsiden av Gotland er kjent for sine vakre solnedganger, så det måtte vi jo få med oss

Siste hele dag på øya, i morgen tar vi båten over til fastlandet.
Fine grøntarealer rett utenfor muren også.

Jada, vi havna på samme spisested i dag også. Like hyggelig betjening og like god mat som i går.
Men nå har vi brukt opp katta.
Vi har gått så mye rundt på brostein, samlet så mange inntrykk, sniffet så mange nye dufter at Litjguten har gått ned for telling. Han sover seg igjennom hele restaurantbesøket., og leer ikke på et øyelokk når hunden på nabobordet sniffer på trilla og titter inn.
Dakar liten.

Han sov i trilla si på hele ferjeturen også.
Båten la til kai i Nynäshavn kl 15.45, og valgte derfor en kort etappe videre.
Örebro neste. 208 km, 2 timer og 29 minutter

Som sagt, en ser mye rart langs veien

Jepp, vanntilgangen er kontrollert og godkjent på Scandic Örebro
Godt å få ligge i seng igjen

Dagens dessert-drink. Rabarbrapai ettellerannet. Knallgod.

Ny reisedag hjemover, ny underholdning langs veien. Her har vi da fått en Zumba-buss foran oss, som svinger med bakparten

Vel fremme på Scandic Oslo Airport er det kontroll av utsikt. Godkjent.
Örebro-Gardermoen 318 km, 4 timer og 4 minutter

Sjekk av vanntilgang. Godkjent

Morens fot-ende kontrollert og sertifisert.

På Vinstra har dem mange elbilladere, og nydelig gress.
Vi strekker på oss og tar en is her. Målet for dagen er hytta på Oppdal
Gardermoen-Oppdal 368 km, 4 timer og 53 minutter
Deilig å komme på hytta og lage seg middag. Gringo er i kjempeform

Dagen etter kjører vi inn til Gjevillvasshytta og rusler en liten tur rundt omkring. Kaffe og vaffel etterpå.

Neste dag er det meldt godt turvær, så vi bestemmer oss for å trille en tur innover vakre Dindalen for å spise rømmegrøt på Uvssætra. Fin trillevei helt innover.

Gringo får øyenkontakt med sauen.
Måtte blåholde båndet så han ikke sprang etter sauen. Mulig han har litt gaupegener…

Noen ganger skal man stoppe opp og bare nyte øyeblikket

På Uvssætra har dem masse morsomme dyr. Griser, kaniner, høner og geiter. Og 2 stk katter.
Og bare glem det jeg sa om gaupegener.
Nå er dyra skumle plutselig.
Nekter å se på hønene, og setter seg med ryggen til.

Bedre å sitte her under slipsteinen og spise gress.
Gringo gikk til seters og spiste seg fet på gress, og vi på rømmegrøt

Guttene mine

Fotogene sauer er ikke alltid lette å finne, i allefall ikke parvis som her

Å starte dagen på plena i morgensol

Ut på landeveien igjen, gjennom vakre Sunndal.
Målet for dagen er hytta på Strandgjelen i Halsa
Oppdal-Halsa 143 km, 2 timer og 34 minutter

Ny kontroll av utsikt, nå med god hjelp av mormor Jorid. Godkjent.

Det er utrolig godt å komme hjem igjen etter en lang reise.
Strandgjelen-Melhus 132 km, 1 time og 53 minutter
Dusje, ligge i egen seng, nyvaska klær og alt dette.
Gringo elsker å løpe fritt på verandaen igjen, uten sele og bånd.
Men vi utsetter hverdagsrutinene litt ennå

Når yr.no melder 20 grader og sol, og det arrangeres Bryggerifestival i Trondheim, da tar vi bare bussen til byn kl 11 vi og koser oss. Vi har da ferie.
Gringo slapper av hjemme i dag, tror han syns det var helt greit.

Vi har blitt litt glad i Bakklandet i Trondheim. Mye sjarm og en del koselige restauranter.
Vi valgte Kalas og Canasta til dagens middagssted, og ble veldig positivt overrasket.
Vi fikk dagens kjøttrett som bare ramla fra hverandre og samtidig var så smakfullt og saftig. Hit går vi gjerne en gang til. Topp service i tillegg.
Vi satt ute på gata, og fikk gratis jazzkonsert fra Antikvariatet rett over gata.

Må jo ta en selfie i Lykkens portal (Gamle bybro)

Toillåtkjærringa og drømmemannen får noen innfall innimellom. Nå fikk vi så lyst til å være turister på Fosen-Ørlandet. Kjøre litt rundt og se.
Tok ferja Flakk-Rørvik og kjørte om Stadsbygd og Rissa. En runde om Hasselvika og en avstikker til Råkvåg.
Egentlig litt skuffet over Råkvåg, har hørt så mye bra.
Syns det var solbleka og slitent, og dødt. Vi hadde vel forventa å finne sild eller noe annen lokale fiskeretter på menyen, men eneste som ligna var fish&chips eller baccalao.
Og ikke veldig lokal dessverre.

Sjøgata på Uthaug er sjarmerende da.

Kjeungen fyr.
Kanskje man skulle overnattet der ute i litt styggvær en gang?
Bare litt stygt vær altså

Hovde gård på Brekstad er jo utrolig vakker.
Gammel husmorskole som er gjort om til hotell, konferanselokaler, selskapslokaler og serveringssted. Da vi var der var et bryllupsselskap i full gang ute i hagen, og plassen var strødd med hvite pairhjertekonfetti.
Ganske romantisk da.
Men heller ikke her står maten og servicen til forventningene.
Greit nok, men ikke mer enn det.
Skal man følge opp førsteinntrykket fra utsiden, må man nok kneppe opp noen hakk.
Regner med at standarden er bedre inne i hovedbygningen. Vi spiste på restauranten i fjøset.
Og Drømmemannen var veldig fornøyd med fjøspizzaen sin han altså.
Toillåtkjærringa spiste kremet, hvitvinsdampede blåskjell med pommes frites.


Men vi har faktisk brukt noen feriedager til småprosjekter hjemme også.
Vi har stelt i hagen, og vi har ferdigstillt utestua vår.
Kjøpt litt grønnplanter og pynta litt.
Håper noen kommer og ser om oss og vil sitte her ute litt utover sensommeren/høsten.

Publisert

Høst

Utsikt fra verandaen hjemme

Høsten er den årstiden alt faller på plass, og kommer i normal gjenge igjen etter sommerferien.
Sommerferien da man glemmer hvilken dag det er og ingenting har sin faste plass. Alt bare flyter i en eneste stor koseboble.
Nå ringer vekkerklokka til fast tid hver morgen, vi har funnet tråden på jobb, og tatt igjen det forsømte, kommet igang med trening igjen, hverdagsklærne har allerede vært i vaskemaskina flere runder allerede, salami og leverpostei topper handlelista, og brødet har blitt grovere.
Toillåtkjærringa liker høstens klare luft, utsikten blir lengre og videre.
Liker å gå i skogen og sanke bær og sopp.
Finne fram urfølelsen av å høste av naturen for å klare seg igjennom den harde vinteren. Joda, fryseren inneholder bær og sopp fra både 2021 og 2020, så det går bra uten også, men skogen lokker.
Og man vet jo aldri i disse tider.

Skogen lokker med sopp i fleng. Det er kantarell så langt øyet ser enkelte steder.

Det å dele en turopplevelse med gode venner er fantastisk.
Å skravle seg opp de bratteste bakkene, ta en velfortjent hvil med spekemat, øl og akevitt på toppen, og å konkurrere om å finne den største kantarellforekomsten på tur ned.
Livet er godt

Kosestund ved grinden.
De unge kvigene ville gjerne bli klødd under kinnet
Her har det vært husdyrhold i mange hundre år

Og når kvelden ennå er ung, og man ønsker å holde på den gode stemninga fra turen, hva er vel bedre enn å sette seg ved bålpanna, og bare nyte det beste selskap og Bynesets flotteste utsikt.
Slike stunder ønsker man aldri tar slutt.

Vi hadde dårlig samvittighet for å ha vært på flott tur uten Gringo, så søndag var Gringodag.
Og turen gikk til Ladestien, og til slutt på Ladekaia, en koselig restaurant på kaikanten og midt på turstien.

Her er det lov å ta med hund (og katt, regna vi med) innendørs i den ytterste avdelingen av restauranten.

Etterhvert krøp Gringo opp i sofaen i mellom moren og far, og tok en liten blund.
Her var det trygt og godt.
Det er jo nesten så man holder pusten, for Gringo bruker ikke å komme og legge seg så nær.
Han ligger aldri i sofaen hjemme, og aldri i fanget.
Det er bare å nyte øyeblikket.
Takk til Ladekaia for god og trygg atmosfære, og god mat.

«Se på den tøffe, nye vogna mi da!!!» Gringo sitter stolt og rakrygget i nyvogna si på tur.
Endelig ble det ny vogn med større hjul og demping.
Større plass til Gringo ble det også.
Jomfruturen gikk fra Vådan til Grønlia i Bymarka, Trondheim

En kan jo ikke bare sitte i vogna, Gringo liker å strekke på beina og sniffe rundt.
Her nyter han utsikten utover Sjelbreia fra Grønlia

Det ble faktisk så godt å være på tur i ny trille, at etter å ha spist en porsjon våtfor så sovna Gringo i vogna si.
Drømmemannen og Toillåtkjærringa kosa seg i sola med is og kaffe.

Ut og sjekke området rundt hytta før vi starter hjemtur

Alltid spennende å komme seg opp i høyden for et bedre overblikk

Gringo følger interessert med på sauene som beiter ved Stykket.
Denne turen ble full av spennende møter med mange ulike dyr.
Det startet da vi gikk igjennom boligfeltet fra parkeringa på Vådan. Da kom det løpende en katt med mus. Katta rullet rundt og lekte seg med fangsten sin midt på plena foran oss, som om den ville vise oss hva den hadde fanget. Gringo fikk selvfølgelig med seg alt fra tilskuerplass i vogna si.
Selvsagt fikk vi se mange ulike hunder underveis.
De fleste løper rett forbi vogna uten å ense at Gringo er der, og noen bare later som de ikke ser han.
Noen bruker disse møtene som trening og roser hunden sin når de går forbi uten bjeffing osv.
Gringo bare setter seg på rumpa og lar de passere, om han er ute av vogna og går selv.
Vi møtte en kar på sykkel med en stor Samojed i bånd.
Han gikk av sykkelen og kortet inn båndet på hunden da de gikk forbi. Jeg tok Gringo i armene og snudde ryggen til. (Gringo var ute av vogna og gikk på egen hånd akkurat da) Mannen sa at hunden hans hadde en formening om at puser hadde et høyt næringsinnhold, så han valgte å kontrollere hunden trygt forbi oss. Tusen takk! Vi liker at hundeeiere tar ansvar og viser hensyn. Tror ikke hunden så Gringo, så ingen dramatikk i denne episoden.
Vi passer selvsagt ekstra på når vi er på tur sånn, men heldigvis har de aller fleste hunden i bånd og under kontroll.
Så traff vi en hakkespett inne i skogen. En flaggspett som drev å jobba med et tre rett ved stien. Vi hørte han lenge før vi fikk lokalisert og sett den.
Gringo ble helt perpleks, og klarte ikke å få frem fulglejakt-lyden sin engang. Tror han var usikker på om dette var en fugl eller maskin.
Rett før parkeringsplassen sprang det et ekorn over veien før oss. Da satt Gringo inni vogna si, men spissa ørene og studerte ekornet mens det fløy opp og ned trestammene ved veien.

Her er Gringo på luftetur rett ved der vi bor.
Det satt en rødstrupe inne i buskene rett ved fortauet.
Sett på lyd og hør Gringo skvatrer og fuglen kjefter og varsler de andre fuglene om katt i nærheten.

Ny dag, nye eventyr.
Vi måtte ta en tur i dag også.
Det går ikke å sitte inne i det nydelige været.
Her er vi på tur til Teisendammen i Bymarka, Trondheim

En svær, eldgammel Lerk

Det er alltid mest spennende inni skogen, utom stien.
Det prøvesmakes gress, det sniffes og analyseres.
Ting som muligens rører litt på seg må kontrolleres.
Far får testa tålmodet.

Intens stirrekonkurranse med svær and ved Baklidammen, Bymarka i Trondheim.
Gringo er usikker på om størrelsen på dette byttedyret er i overkant
Far har stramt bånd på Litjgutn sånn i alle tilfeller

Publisert

2 dager

Kunsten å ta styring over livet sitt, og kose seg når man kan

Følelsen av at livet raser forbi uten at man rekker å henge på.
Dagene som kom og gikk, og ble fylt med jobb, sur kaffe og en dårlig tv-serie.
Fridagene som kommer like brått på hver gang, så midt i fleisen overraskende at man ikke rekker å være kreativ nok til å finne på noe genialt artig som alle vil være med på.
Panikken som brer seg over at man sløser bort verdifull tid med å ikke gjøre noe?
Alle drømmene man hadde, alle de gangene man tenkte: ååhh det skal jeg gjøre en gang.
Men så blir det liksom aldri tid nok, eller så passer det bedre en annen gang.
Og når man endelig har tid så klarer man jaggu meg ikke å huske på en eneste av de drømmene.
Stress!
Kanskje man drømmer for stort? Kanskje krever man for mye av seg selv når det gjelder kreativitet og geniale påfunn?
Kan det være sunnere, og gi mer glede om en slipper skuldrene ned og tenker enkelt?
Kan livet bli litt enklere om ikke innbiller seg at alt må være perfekt i alle andres øyne, at det ikke trenger å gi deg 1000 nye likes på sosiale medier?
Er det lov å bare tenke på egen godfølelse, uten å måtte imponere andre?
Å tørre å tro på seg selv og det man føler og liker.
Trivsel!
Og det kan man jo bruke noen dager av livet til.
Å bare trives.
Ikke bortkastet tid det

Vi er inne i en god flyt når det gjelder å finne på noe i helgene.
Mulig vi ennå lever godt på energien vi fikk av sommerferien vår.
Drømmemannen hadde lenge snakket om å dra tilbake til der han er født, og videre hadde sine barndoms feriedager, han ville vise fram stedet til Toillåtkjærringa.
Vi planla reiserute, og ble enige om at Gringo skulle få være hjemme. Her ble det for mye bilkjøring på svingete og dårlig vei.
Men Drømmemannen og Toillåtkjærringa liker å kjøre bil, oppdage nye steder og kjøre veier de ikke har vært på før. Og selvsagt var det rom for å ta avstikkere på ruta.

Vi kjørte fra Melhus om Hølonda og Svorksjøen, og da måtte jeg vise hvor loppemarkedet den 10.september skal være, i Vonheim forsamlingshus på Jåra mellom Korsvegen og Gåsbakken.
Rett ved siden av der igjen ligger Kolbrandstad Stavkirke, og der hadde vi jo ikke vært før.

Kolbrandstad Stavkirke er bygget på stedet der den gamle stavkirka lå.(nedlagt i 1681)
3000 dugnadstimer ble brukt i perioden 1997-1999, og hele bygda var i arbeid.(130 lokale arbeidsfolk). Både lokal smed og treskjærer. Furu fra Melhus, og steinene i grunnmuren er fra et gammelt fjøs i nærheten.

Da vi var der var ikke kirka åpen, men den blir jevnlig brukt til både gudstjeneste, dåp, vielse og enkelte katolske messer.
Den ligger på en helt nydelig plass, med fenomenal utsikt over dalen sørover.
Her kan man nyte stillheten og finne ro.
Veien fra Korsveien er godt skiltet, så det er lett å finne frem.

Dette er en av mine drømmer.
En vei til huset mitt, med gress på midten.
Fra Hølonda kjørte vi via Svorksjøen, og kom inn på gamle riksveg 65 på Svorkmo. Sørover derfra og en liten stopp på Coop Marked Nybø, på Rindalsskogen.
Vi måtte jo ha is.
Vi tok av ved et skilt som det sto Lomunda på.
Drømmemannen viste meg flotte seterdaler og topp jaktterreng innover fjellene mot Søvasskjølen.
Vi kjørte forbi den gamle skolen som engang var i Drømmemannes families eie. Der fortalte han om fullt hus, lek og moro og mange gode minner fra påske og sommerferier.
Nå er det nye eiere, men heldigvis godt tatt vare på.

På denne lille gården i Lommunddalen hadde Drømmemannen jobb som slåttekar på somrene i tidlige ungdomsår.
Gården ble drevet av et søskenpar som var født og oppvokst på stedet.
Barnløse, men utrolig snille og gjestfrie. Drømmemannen forteller om hardt arbeid, men god lønn. Han ble godt tatt vare på, og passet på så han ikke skadet seg i arbeidet. Det er mange farer på en gård, og hvis man ikke er forsiktig og våken kan det gå ille.
Det var spesielt viktig å vokte seg så man ikke kom i klem mellom kyrne når de skulle inn og ut av fjøset, før og etter melking.
Likevel klarte Drømmemannen å havne på sykehus etter en episode nede i siloen. Heldigvis gikk det bra, sjøl om blindtarmen ble fjernet ved en feil.

Drømmemannen forteller om et tilsynelatende godt liv på gården, tross enkle kår. Huset var kaldt og trekkfullt på vinteren, og en kan forestille seg at det måtte føles ensomt, uten barn og ektefeller, men de hadde jo hverandre de to søsknene. Og 5 kyr, og katt. Og de hadde mye besøk, de var jo så hyggelige og snille. Alltid topp oppvarting uansett hvem som kom innom.

Nå står gården til forfalls, naturen er i ferd med å ta tilbake stedet.
Og det er så utrolig trist.
Tenk på hvor mange arbeidstimer som har blitt lagt ned for å bygge opp en fin gård, rydde skog for å lage beite og for til dyra, bygge driftsbygning og bolighus. Alle dagene, årene med hardt kroppsarbeid for å holde seg selv, familien og dyra i live på en god måte.
Å ha en gård og et liv man kunne være stolt av.
Så blir de gamle og ingen til å ta over etter seg. Ingen arvinger som orker tanken på et hardt liv på bygda, uten nevneverdig fortjeneste.
Og så blir bare minnene igjen, en stund…

Det står mange tomme, gamle hus i Lommunddalen. Husene dør samtidig som de som bodde der. De som delte livet sitt med huset.
Et husskjellett fullt av gode og dårlige minner. Et vitne til et helt liv. Om disse veggene kunne fortelle…
Fattigdom og en stusselig tilværelse.
Heldigvis tok de godt vare på hverandre på bygda, det var hjerterom for alle.
Men når man tenker på at det er bare 35 år siden…

Badeplassen ved Rørvatnet

Heldigvis er det unge ildsjeler som brenner for bygda fremdeles, også i Lommunddalen. De driver gård og investerer i framtida. Nye ideer og nytt blod strømmer gjennom dalen.
Håper de får støtte og anerkjennelse fra resten av samfunnet for det pågangsmotet de viser.
Det står det virkelig respekt av.
Vi trenger de unge som driver bygda videre, hjerterommet og omtanken for hverandre, inn i kommende generasjoner.

Hostonvatnet

Neste stopp på veien var Hoston, Orkland kommune
Ikke visste jeg at det var så vakkert ved Hostonvatnet.
Man trenger å ta på seg turistbrillene innimellom, for å ta seg tid til å se skjønnheten i nærmiljøet og nabokommunene.
Det hjelper med en iskaffe og litt påsmurt tynnlefse å da.

Lisbetsætra

Og da vi kom til Fannrem tok vi like så godt turen opp Sundlibakkene, og over Lauvåsen og innom Lisbetsætra, Skaun kommune
Dette er et sted som har blitt brukt til mye forskjellig opp igjennom tidene.
Bygd ferdig i 1887.
Med «koldvannsbade, furunålsbade osv egner anstalten sig til behandling af almindelig nervøsitet, morfin- og nikotinforgiftninger samt kroniske fordøielssygdomme»
Etter dette ble driften lagt om til sanatorium for tuberkulosepasienter, og senere igjen hotell og feriested.
I nyere tid har vi kjøpt kaffe og vafler der på søndager. Og blitt underholdt av lokal revy med servering av middag i pausen.
Nå er jeg usikker på livet her på Lisbetsætra, det ser forfallent ut. Ikke vet jeg om det er i kommunens eie eller om det er private som eier stedet. Siste artikkel i avisa fra stedet handlet mest om spøkelser.
Mange fine turstier fra og rundt Lisbetsætra er det iallefall.
Mulig bærterreng, møtte mange med blå lepper(ikke spøkelser), og bærplukkere i hånden.
Det ble en innholdsrik tur på nesten 8 timer.
Artig å bare stikke innom steder som man plutselig husker fra tidligere.

Søndag var det Gringos tur.
Vi tok med soppkurva og dro på Øyberget.
Gringo ønsker seg virkelig ei ny trille med større hjul og dempere.

Selvfølgelig gikk Gringo store deler av turen selv.
På bildet er han på fuglejakt.
Det er mye som tar fokuset bort fra framdriften, så det tar litt tid når Gringo skal gå selv. Men han koser seg, og da gjør vi også det.
En ny milepel ble også satt i dag, da Gringo gikk på do med bommelibom i lyngen for første gang.

Mange pene sopper, som ikke havner i soppkurva vår
Ujevn framdrift, enkelte ganger går det raskt framover. Far er litt utålmodig.

Vi kom fram til Øyberget, nøt utsikten og tok en Litago og en Kvikklunsj.
Gringo fikk yndlingsvåtforet sitt.
Resten av ruta er mindre humpete. Vi slipper å bære vogna med Gringo inni. Hit opp har stien vært full av store klynger med røtter, og da blir det for tøft for denne trilla.

Så fant vi ganske mye sopp da.
Mest kantarell, noe piggsopp og bittelitt traktkantarell.
En helt nydelig dag i skogen

Publisert

Sommerferien 2022

Sammen på nye eventyr

Viewpoint Snohetta/Tverrfjellet på Hjerkinn. Ca 1200 moh

Gringo er antagelig den første katta som har vært på Tverrfjellet, iallefall i nyere tid.
En flott plass med fabelaktig utsikt mot Snøhettamassivet og Hjerkinn.
Vi kjørte av E6 ved Hjerkinn togstasjon, og fulgte skiltinga til en stor og gratis parkeringsplass. Derfra var det ca 1,5 km god grussti opp til Utsiktspunktet og den spesielle bygningen. Alltid åpen, gratis å gå inn. Ingen adgang for hund, så da gikk vi ut fra at dette gjalt katt også.
Moderne utedo litt til siden for hovedbygningen.
Absolutt tilgjengelig for de aller fleste, selv om det er litt bratt. Stien er bred og det er mulig å trille vogn med små hjul. På tur ned møtte vi en kar på krykker.
Det er ikke lov å sykle opp/ned.

Dessverre hadde skyene falt ned over toppen på Snøhetta denne dagen, så vi bare ante hvor den lå. Storslått utsikt uansett.
Gringo syns vogna si er god å krype oppi når det blir for mange folk og hunder for nærme. Det har blitt en trygg plass, men nysgjerrigheten tar over så han må titte ut og følge med på alt som skjer.
Han sjarmerer lett utenlandske turister, og han får MYE oppmerksomhet uansett hvor han ferdes.
Dessuten er det alltid servering av våtfor og snaks i vogna, og det er stas. Ingen tvil om at han trives på oppdagelsesferd sammen med oss.

Alltid trygt og godt i fars armer.
Viewpoint Snohetta/Utsiktspunkt Snøhetta er en meget spesiell bygning designet av det norske, og prisbelønnede arkitektbyrået Snøhetta

Dette var nå i helga, vi har allerede vært på jobb en hel uke, men vi forlenger feriefølelsen med slike turer.
Oppdraget vårt på hytta på Oppdal i helga var egentlig å bære inn veden som kom forrige helg, og klippe den altfor lange plena.
Veden fikk vi i hus på lørdag formiddag, før denne turen, og plena ble klipt så godt som råd var på søndag formiddag før vi dro hjem.

Vi kom hjem fra ferietur på søndag kveld, da hadde vi vært hjemmefra i 17 dager. Pakka ut, demonterte takboksen, og fikk vaska masse klær. Og vi fikk med nød og neppe klipt plena hjemme innimellom regnskurene. Og luka i blomsterbedet.
Men vi hadde ennå noen dager igjen til ferien var over.
Jeg nekta på at vi skulle sitte hjemme å forbanne styggværet resten av ferien. Enten måtte vi finne på passende aktiviteter i styggværet, eller så måtte vi rømme. til et sted med bedre vær.

Vi rømte på hytta på Oppdal. Der var været litt bedre. Vi kunne selvsagt dratt til Sundsvall også, der var været mye bedre, men vi hadde ikke lyst på enda en laaang biltur nå som vi akkurat hadde kommet hjem fra Danmark.
Gringo syns hytta på Oppdal er topp. Der kan han jakte fluer på plena mens moren og far sitter på verandaen og kikker på.

Toillåtkjærringa og Drømmemannen lever det gode liv, og vet å kose seg. Her på Domus på Oppdal, med Softiskaffe. Gruelig godt!

Men Gringo vil også være med på eventyr.
Her på Rødøra, stranda ved Gjevillvatnet.
Det er litt skummelt med så åpne plasser uten en busk å gjemme seg i, og særlig med det svære vannet, så vogna var god å ha.

Vi brukte vogna da vi dro opp til Gjevilvasshytta for å spise vafler og nyte utsikten derfra også.
Flott sted hvor man virkelig kan finne roen, selv om Gringo tiltrekker seg masse oppmerksomhet. Men det er bare hyggelig. Og vi mistenker Gringo for å like oppmerksomheten veldig godt.

Lørdag dro vi hjem, Drømmemannen skulle på Lerkendal og støtte Rosenborg.

Søndag kom godværet til Trøndelag.
Vi dro på besøk i Buvika. Og jammen meg fikk vi prøvd elsparkesykkel for første gang.
Det gikk jo bra jo.


Ferien starta torsdag 14.juli kl 8.00.
Jeg hadde tatt 2 ekstra dager fri for å rekke ned til feriehuset i Danmark, som vi hadde leid fra lørdag til lørdag. Drømmemannen hadde tjuvstarta ferien for flere dager siden. Han har 4 uker han vettu.
Vi hadde gleda oss lenge på ferie begge to. Og særlig jeg følte virkelig på at jeg trengte ferie. Det har vært mye det siste halve året, og hodet trengte en avkobling og en ny start.
Jeg hadde vært til kiropraktor for å løsne nakken og ei lei hodepine som følge av anspenthet og stress. Takk til Klinikk for alle på Orkanger, det gjorde underverker! Også takk til frisør H2 på City Lade som lysnet håret mitt og satte meg i skikkelig sommermodus.
En må gi seg selv noen belønninger.
Dere ser det ikke på bildet, men jeg hadde malt neglene knall røde.
Toillåtkjærringa følte seg fin og klar for ferietur sammen med Drømmemannen og Litjgutn .


Vi var jo litt spent da, med ny elbil og greier. Id 4 GTX.
Men det gikk jo så fint. Her lader vi for første gang siden vi dro hjemmefra, på Brummundal.
Vi lærte det at vi skulle lade når vi kunne, og ikke vente til vi måtte. Norge er godt utbygget med ladere, Sverige har ladere langs de store hovedveiene, litt mer spredt enn i Norge, og ofte i ustand. Der må man finne seg i å stå litt i ladekø, men innimellom har man flaks og kjører rett til laderen. I Danmark er det ladere i de store byene.
Vi fant raskt ut at det ikke var nyttig å google ladere, da kom alle stikkontaktene i hele området opp. Elton-appen ble en kjær følgesvenn som hjalp oss ut av knipa. Eller, vi var aldri i knipe, vi var aldri i ferd med å gå helt tom for strøm. Det var vel mer følelsen og redselen for å gå tom. Vi liker å være på den sikre siden.
Bilen bruker mer strøm når farten overstiger 110 km/t, og særlig ved ujevn kjøring. Det lønner seg å se langt fram og planlegge feltskifter og forbikjøringer før man må bremse ned for så og gi på igjen.
Men absolutt en god bil å kjøre og å være passasjer i.

«Mor, hvor skal du sove i natt?»
Første overnatting Scandic Hamar. Fint og moderne hotell nær Hamar sentrum.
Vi spiste middag (buffè) på hotellet, for vi fant ingen restaurant i byen som fristet.
Grei mat.
Etterhvert kom hele Bodøglimt og holdt oss med selskap, de bodde på samme hotell og det var kampdag mot Hamkam på lørdag.
Dermed hadde Drømmemannen pupiller som så ut som fotballer resten av kvelden, og til frokost for den del. De spiser jo frokost Bodøglimt.

Gringo på sin side, har utviklet en helt spesiell interesse for rennende vann fra kranen. Hotellvasken er herved godkjent.
Jeg tror også at airconditionen i bilen gjør at han blir veldig tørst. Vi gir våtfor når vi er på tur, for han vil ikke drikke vann av skåla si. da Våtfor gir litt væske til kroppen.
Men altså ikke noe problem, Gringo finner kranen på badet han.

Her er et bilde tatt med kamera i nattmodus.
Vi lurte på hva Gringo gjorde etter vi hadde lagt oss på hotellet, etter det var blitt mørkt i rommet.
Holdt utkikk han, tøffe og tålmodige gutten vår.

På hotellet i Uddevalla var det vinduskarmer å sitte i i det minste.
Skikkelig slitent hotell, men det visste vi, vi lå her i fjor også.
Det var kanskje i Uddevalla vi trøbla mest med å finne lader. Mest fordi vi trodde vi skulle finne lader på en bensinstasjon, og ikke så nøye nok på kartet. Laderen var plassert på en Audiforhandler den, akkurat der kartet anviste. Vi fant den til slutt, etter flere runder rundt om i byen. Litt høyere puls enn normalt da. Men det gikk så bra atte.

Bomullsspinnerskan av Peter Linde

En av få skulpturer av kvinner i verden. Her i Drottningsgatan i Uddevalla, avduket på kvinnedagen 8.mars 2021, en hverdagshelt fra gamle dager som endelig får litt oppmerksomhet. Og jammen meg har pus fått en velfortjent plass også.

Uddevalla er en liten by som ligger mellom skog, fjell og vintersportsfasiliteter på den ene siden og med den indre vest-Svenske skjærgården på den andre siden. På sommeren kan du ta ferjen ut i skjærgården for bading og kos.
Vi fant en super Indisk restaurant, Everest Masala, med spesialfelt indo-nepali.
En smaksopplevelse, med lag på lag av spennende smaker. Og selvfølgelig bestiller vi nan-brød med kokosflak, kanel og honning.

Endelig godvær.
Aftenpromenade med Drømmemannen før vi går tilbake på hotellrommet der Gringo venter på oss. Litjgutn slapper av litt på rommet etter en lang dag i bil.
Og i morgen skal vi kjøre minst like langt.

«Jag trivs best i öppna landskap»
Hälsingborg

Velkommen til evigheten!
Det er her det vakreste av Sverige starter, syns jeg da.
Flatt og åpent, med jordbruksland så langt du kan se. Bølgende kornåkrer i alle gulnyanser, grønne maisenger, uendelig store beitemarker for kyr. Nypolerte, skinnende hester innenfor hvite stakitt-innhegninger.
Noen skakke og forblåste trær for å markere eiendomsgrenser, og for å hindre at matjorda blåser vekk.
Plutselig får du øye på en båt midt ute på et jorde, men innser raskt at den seiler på en av de mange kanalene som slynger seg innover det flate landskapet.

Ödåkra ved Helsingborg
Barsebäck

Vi tilbakelegger ganske mange mil igjennom sør-Sverige. Høyhastighetsvei og lite trafikk. Vi liker å kjøre bil. Gringo er tålmodig og slapper av i det store buret sitt i baksetet. Han syns ikke noe om å stoppe for en luftetur. Det blir for skummelt, da vil han bare inn i bilen igjen og i det trygge buret sitt. Han spiser litt våtfor i løpet av dagen, men går ikke på do. Selv om vi tilbyr dokassen på rastene våre, så vil han heller vente til vi kommer fram og finner roen.

Öresundsbroen

Litt usikker på hvorfor vi valgte å kjøre over Øresundsbroen på tur ned til Danmark, og ikke ta ferja Helsingborg-Helsingör. Målet for turen var helt nord på Sjelland.
Mulig det var for vi trodde vi måtte forlate Gringo i bilen i overfarten. Det fant vi ut ikke var tilfellet. Turen over tar ca 20 minutter, og alle kan sitte i bilen om man vil.
På tur hjem valgte vi den ruta og forkortet turen med mange mil.
Men jeg fikk oppleve å kjøre over «Broen» for første gang da. Ganske spesielt byggverk.

Mellom Græsted og Smidstup, Sjelland Danmark

Ingen tvil om at jeg er på riktig vei i alle fall.

Danmark leverer

Skovvangen 6 i Smidstrup Strand.
Vi er fremme ved feriehuset vi skal bo i en uke.

Alltid spennende å se om det inntrykket vi fikk i annonsen stemmer med virkeligheten.
Denne gangen ble vi positivt overrasket.
Vi visste at huset var gammelt, og ikke topp moderne innredet. Men vi syns det hadde sin sjarm likevel.
Huset var rent og pent, alt av utstyr var i orden.
Uteplassen var godt skjermet med frodige hekker og trær, Gingo hadde en stor plen å boltre seg på.
Det hadde nok vært et flott og moderne hus da det var nytt. Danske designmøbler, originaltegninger av Piet Hein på veggene, samt annen god kunst. Vi innbiller oss at huseieren har vært ute å reist mye i Afrika, kanskje gjennom jobb, for det hang store «Afrika-masker» på veggene.
Det var absolutt et hus med sjel, og vi trivdes med en gang.

Gringo fant seg raskt til rette ved en liten skog av bambus. Deilig skygge, og litt beskyttet fra eventuelle farer fra lufta. (Måker)
Måker ble aldri et problem heldigvis, men vi hadde et rikt fugleliv i trærne rundt oss. Og ekorn. Helt perfekt.

Vi leide oss sykler denne uka. Vi bare sendte en mail til firmaet som leide ut, og så sto syklene på døra morgenen etter. Leiekontrakten lå på bagasjebrettet. Avtalen var å komme innom firmaadressen og betale når det passet sånn. (Det gjorde vi selvsagt)
Syklene ble hentet ettermiddagen før vi skulle dra fra huset.

Gringo har fått seg eget telt. Godt å ligge i skyggen

Smidstrup Strand

Har man sykkel kan man dra på oppdagelsesferd. Og når det er for mye bølger og vind, må man finne på annet enn å bade.

Vi var de eneste med sykkelhjelm da, men må ta vare på det vesle vettet man har syns vi.

Stranda er vakker uansett vær, bare på forskjellig vis

Brasseriet Gilleleje

Sykkeltur til Gilleleje, ca 5 km.
Er man i Danmark, må man spise sild og drikke snaps. Vi har helt dilla på sild, faktisk.
Det å sitte på en fortausrestaurant og nyte folkelivet i havna og kose seg med danske klassikere på dette viset er helt topp for vår del. Da er hodet mitt på ferie iallefall.

Er det ikke søtt? Stokkroser i alle farger, en litt overfylt hage, halmtak og murhus.

Og når du oppdager nye sykkelveier, langt borte fra bilveien….

…med utsikt over blikkstille hav, mellom hagene til de flotteste strandhusene du kan tenke deg, gjennom naturvernet skog…

….og plutselig så dukker det opp en ølservering og minigolfbane langs sykkelstien. Klart vi nyter livet da, Drømmemannen og Toillåtkjærringa.

Men det er helt ok å ta en dag på stranda også.
Gringo vil helst være inne i feriehuset, liker ikke solsteiken og bølgene på stranda.

GT på Restaurant Gilleleje Havn

En må jo smake på stedet man besøker.

Gringo fikk seg en due-venn i løpet av besøket. Her sitter dua på taket og prater med Gringo

Når det blir for varmt hjemme i hagen.

Spicy skalldyrssuppe med utsikt over havnen.
Føltes helt riktig faktisk.

Vi var så heldige å få besøk av to kjekke karer på gjennomreise. Aleksander og Kristoffer, Drømmemannens sønner, mine kjære bonussønner. Det var ledig plass i annekset som de kunne bruke.. Her er vi på nok en middagstur til Gilleleje.

Nok en dansk klassiker, Tatar.
Bare i ekstra stor denne gangen. Som hovedrett.
Ca på størrelse med en diiger hamburger.
Var veldig god, men velger nok tatar som en liten forrett neste gang.

En uke går så alt for fort, vi måtte flytte ut av huset, men ville ikke hjem til trønderværet og hverdagen ennå.
Hva gjør vi da når alle overnattingssteder i nærheten enten er fulle, eller koster helt vilt mye?
Teltet ligger hjemme.
Nei, da drar vi til nærmeste by og kjøper oss et nytt telt da, og nye stoler og bord.
Heldigvis hadde vi med oss liggeunderlag og soveposer, og litt campingutstyr. Og heldigvis hadde vi montert på takboksen på bilen, for et campingplass-telt krever plass.
Så booka vi oss plass på Hornbæk Camping og slo leir.
Gringo trives veldig godt i telt, men nå kunne vi ikke dra noe sted uten han. Han kunne jo ikke bli igjen i teltet alene på samme måten som han gjorde i feriehuset.

Teltlivet er spennende, også når det regner. Da samler det seg vann i små bekker på taket som plutselig renner ned på utsida av teltet. Viktig å følge nøye med på.

Det blir mange inntrykk både for store og små på en slik plass. Gringo velger derfor litt alenetid inne i teltet, hvor han sover et par timer. På bildet ser du han rett innom nettingen på inngangen til teltet. Far finner roen i godstolen.

Man må jo ut å strekke på beina litt også.

Gringo er med på restaurant han vettu. Gjett om han fikk oppmerksomhet da? Alle servitørene var innom og hilste på mange gange, og mistet helt fokuset på oppgavene sine. De var helt på tuppa.
Det syns Gringo er litt stas, da blir de ikke så skumle lenger heller. Trivsel.

Vi og Gringo besøkte selvsagt flere restauranter.
Men til slutt ble det for mye vind og regn for vår smak, også i Danmark.
Jeg var redd teltet knelte i vindkastene.
Vi studerte yr.no og fant det beste været i SørNorge

I Helsingör har de en meget spesiell rundkjøring. Med trafikklys inni selve rundkjøringa. Det tok litt tid å bli kjent med denne. 3-4 felt i alle retninger, hvilket skal man ligge i?
Vi bestilte teltplass på den eneste ledige campingplassen på østlandet, Utne caming i Sarpsborg.
Kom dit, sjekka inn og sjekka ut igjen i løpet av 5 minutter. For en skummel plass. Fikk frysninger av stemninga, folket, gjestene og alt. Her ville ikke jeg ligge i telt!
Det var nok en typisk gjennomtrekksplass der alle kom på kvelden kun for å dra videre neste morgen. Ingen oppmerkede plasser, biler, campingvogner og bobiler sto i alle retninger, altfor nært hverandre. Det satt litt for tøffe gutter og drakk rundt omkring på alle benkene. Jeg så for meg mye bråk, fyllekjøring osv. Og der skulle vi ligge i telt med bare en tynn teltduk som vern.
Heldigvis følte Drømmemannen det samme og var enig i å dra derfra så fort som mulig.
Men hvor skulle vi bo?
Vi ringte rundt til mange campingplasser i nærheten, men ingen hadde ledig plass.
I desperasjon ringte jeg bror Terje som bor på Kløfta for å be om råd. Han og Grete er jo godt kjent i området, men heller ikke de kom med forslag vi ikke hadde prøvd.
Men de inviterte oss hjem for å campe på plena der. Alle sengeplassene inne i huset var opptatt. Stakkar Grete syns det var så flaut å ikke ha ledig sengeplass inne til oss, men vi var overlykkelige. Vi hadde jo med oss hus og seng, manglet bare tomta. Og dessuten var det godvær. Vi er evig takknemlig for at dere redda oss ut av denne knipa, og vi hadde det så utrolig godt sammen med dere. Takk for all oppvarting, god stemning og servering.
Men før vi dro til Kløfta tok vi en bonusovernatting på Gardermoen, Scandic Oslo Airport Hotel.

Her var vi virkelig heldige og fikk Juniorsuite. Det digre rommet, med nedsenkbar tv, svært bad med to innganger, sofakrok, svær seng. Skikkelig luksus.

Gringo gikk rundt med halen i været og småprata, her var det skikkelig fint. Vinduene gikk ned til gulvet, og der kunne han sitte å se på flyene som landa og letta på flyplassen. Han bruker å følge med på flyene ellers også, så dette var topp. Og så plutselig hørte vi vannet rant på badet. Da hadde Gringo skrudd på vannet selv i vasken, og sto der og drakk. Han altså.
Og det var digg å strekke seg ut i ei så diger og deilig seng.
Gringo var lykkelig.
Når sjefen er fornøyd ,er vi også det.

Dagen etter var vi på luftetur ved Nordbytjernet før vi dro hjem til Grete og Terje og satte opp teltet.

Vi kan trygt anbefale Gretes camping på Kløfta. Alle fasiliteter, nydelig mat, super service, meget hyggelig personale. Skjermet og fredelig campingområde. Rent og pent. Flott servicebygning. Vi håper å få komme tilbake

Publisert

God jul

Toillåtkjærringa, Litjgutn og Drømmemannen ønsker alle en riktig god jul, og håper alle kan finne en god måte å synke inn i julefreden på i kveld.
En mer utfyllende refleksjon over siste måneders hendelser kommer i morgen, etter nissen har dratt hjem.
Det har ikke blitt tid for ettertanke i dag.

Publisert

Endelig, FRI!

Hvordan blir det nå da?
Selvfølgelig er jeg overlykkelig for at korona er degradert fra pandemi til den alvorlig luftveissykdom som de fleste av oss er vaksinert mot.
Og selvfølgelig er jeg supertakknemlig for at samfunnet åpnes opp og kommer seg på fote igjen.
Jeg ble rørt til tårer da Erna og Bent holdt pressekonferanse i dag.
Endelig får vi råderett over egne bevegelser og sosial omgang igjen.
…men
Må jeg håndhilse på alle som rekker fram hånden, selv om de kommer rett fra do og ikke har vasket hendene sine?

Eller vil det fortsatt være sosialt akseptert at jeg foretrekker å møte blikket, nikke, smile og presentere navn?
Og hvordan blir det med klemming? Må man igjen klemme alt og alle, selv om en ikke har møtt personen før? Selv om personen er så neddynka i etterbarberingsvann at du lukter gammel mann resten av kvelden? Evt gammel svette…
Blir jeg uglesett om jeg trekker meg unna da?
Jeg er glad i en god klem altså, men klemmen har på en måte fått en annen verdi nå under pandemien. Den har blitt mer eksklusiv, og noe som er ment å dele kun med mine nærmeste.

Er det forventet at jeg igjen skal late som jeg setter pris på at de som står i kø bak meg på feks butikken delvis klyver opp på ryggen min og puster meg i nakken, eller kan jeg fortsatt snu meg og kreve «metern»?

Og jeg nyter faktisk å sitte ved et bord på en serveringsplass og bestille drikken min derfra jeg.
Jeg har absolutt ingen behov for å stå tett i tett foran baren og kjempe med nebb og klør for en halvliter, for så å få en annens øl tømt nedi bhen på grunn av trengsel.
Må vi tilbake i øl-krigen?

Og tenk på hvordan rush-trafikken blir igjen nå som alle skal tilbake fra hjemmekontor og teams-møter!

Og ikke minst, -Hva gjør vi med koronakroppen?

Camilla, Bent, Nakstad, Erna,
VENT!
-Ikke forlat meg nå, jeg trenger noen retningslinjer en stund til.
Jeg er ikke helt klar for å gå tilbake til normalen!

Høsten kom tidlig i år.
Vi var nede i minusgrader og is på bilruta allerede i slutten av august. Og i dag har E6 vært stengt over Dovre på grunn av mye snø på veien og enda flere biler utenfor.
Heldigvis ble det en liten godværsperiode med god tørke, slik at skuronn og slåttonn kunne gjennomføres med æren i behold i år også.

Akkurat slik som min oldefar Søren Ludvig Bøgeberg hadde en solid og trygg hånd om hest og slåtteredskap den gang, har min far Sivert Bøgeberg (85) en like solid og trygg hånd om dagens skurtresker og skuronn på gården i Buvika.
I morgen er det årets elgjakt som er i fokus.

Foto: Heidi Bøgeberg Esp

Jeg har høstet egne stikkelsbær og fått plommer fra gården hjemme i Buvika, og laget masse deilig syltetøy.
Plommene fikk en ekstra piff med stjerneanis og kanelbark.
Nå er fryseren full.

…men vi hadde jo håpet på mer tid ute på verandaen før høsten kom med sylskarp luft og sterk vind.

Mørk sjokolade og kaffe før frokost = luksus

Det er flott i skogen om høsten.
Godt å få strekt på labbene etter en litt for varm sommer til å gå tur i.

Og når vi møter på Pissi på musejakt på parkeringa ved skogen, blir turen virkelig en opplevelse.
Gringo ville bare hilse på Pissi, prøvde å få igang en samtale og gjorde seg til, uten at Pissi ble verken spesielt imponert eller forstyrra i musejakta av det.
Gringo derimot, var så opptatt av Pissi at han ikke la merke til musa, som halvt i svime, sprang 20 cm fra labbene hans.
Jeg tror Gringo prata om denne damen i en uke etterpå.

Han var slett ikke klar for å gå inn over dørstokken etterpå i alle fall.

Stortingsvalg og valgkamp denne høsten.
Ikke alle overskrifter som er like heldige.
(Adressa.no slår til igjen)
Drømmemannen og Toillåtkjærringa lot seg ikke mislede av dette, og gjorde sin borgerplikt i takknemlighet i Melhushallen 13.september.

Gringo blir helt vill når det skal vannes planter her i huset.
Har går imellom føttene mine så jeg nesten snubler, og følger ekstremt nøye med på selve vanningsprosessen.
Til slutt granskes potta inngående.
Hver dag er en fest!

Volvon trengte så absolutt en service på bremseskiver, klosser og væske, samt oljeskift og bytte av filter.
Heldige meg som har fagfolk i umiddelbar nær familie. Verdens beste Heidi ga Volvon et nytt og bedre liv.
Volvon er 13 år gammel, trofast som bare det tross tidvis dårlig oppfølging.
I forgårs knakk festet( fjærbeinslager) på ene demperen bak tvert av.
For et bråk! Hørtes ut som om hele sullamitten kom inn i bagasjerommet! Sånn som skjer etter mange år i saltbad sies det. Dermed er Heidi nok en gang på pletten med topp service, og mor er uten bil for en stund.
Tusen takk Heidi for utrolig nøyaktig og godt arbeid, og for usedvanlig tålmod med mammas mas.

…mens lillebror Gringo hjelper mor å «rydde» i klesskapet.
Her sover han om natta.

«Jeg lover mor, det var fisken som hoppa opp på kjøkkenbenken og rev ned den godteposen. Jeg så det mor, at han gnafset seg hull igjennom posen for å spise opp all pusegodisen. Se han ligger her ennå!» (Bildet er ikke arrangert eller redigert, dette er hva vi fant da vi sto opp en morgen. Oppi matskåla)

Publisert

Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn på tur

I går gikk vi tur rundt Kvernberget, med stopp på Øyberget for å nyte utsikten.
Toillåtkjærringa fikk plukka litt sopp også.


Det er jo litt mening i den Steinsoppen, trenger ikke mange slike før kurven er full.

Dette ble Gringos lengste spasertur hittil, 3 km.
I dag sto ikke Gringo opp før kl 13, ifølge Drømmemannen som har hjemmekontor.
Jeg klarte å stå opp da alarmen på telefonen gikk kl 06.45
Hverdagen kom brått på i dag, vi var da så godt i gang med å ha ferie.
Men vi er overlykkelige for å ha en god hverdag, en super jobb å gå til og masse gode minner fra 3 uker med ferie.

Vi kosa oss før ferien og vi altså. Det er helt himmelsk å komme hjem etter en lang arbeidsdag og få denne velkomsten.
Sto og vaska hendene, og vipps satt Gringo på ryggen/nakken min og moillkosa me mæ. Gromguten te moren sin.

Vi har tilbrakt mye tid her ute på verandaen i sommer, og etterhvert tok vi sjansen på å slippe Gringo løs her ute, uten sele og bånd. Så kunne verandadøra stå åpen, og han kunne løpe fritt ut og inn, og inn i luftegården sin igjennom vinduet.

Dette fungerte bra et par kvelder. Gringo galopperte i vill fart her ute og følte seg fri. Her kunne han finne skygge og ly fra den stekende sola.
Helt til han oppdaga at han kunne hoppe opp på gelenderet og følge med på ungene i gata, fra andre etasje.
Dette hadde ikke jeg nerver til. Iallefall ikke da han begynte å sikte seg inn på å hoppe over til naboens veranda 3 meter lenger bort, eller da han skulle fange flua som satt på stuevinduet vårt like langt unna gelenderet. Tror ikke han hadde fått feste på blekkanten under vinduet.
Jeg tenker han er for tung til å hoppe ned fra verandaen i 2 etasje, tror det kunne blitt tøft til leddene hans det.
Han er god til å balansere, men han blir helt vill innimellom når han skal fange fluer, eller vil løpe etter ungene som leker i gata.

Drømmemannen hadde tatt med seg saga og dratt på Oppdal for å bygge bod, så da måtte jeg finne en solid løsning superraskt på egen hånd.
Med hønsenetting og gjeter/gjerde-stolper fra Felleskjøpet, og en umenneskelig mengde med strips, klarte jeg å sette opp et solid og trygt nok gjerde på gelenderet.
Så kunne Gringo igjen nyte sin frihet her ute, skue utover sitt rike og følge med på hva naboene driver med til enhver tid. Uten at jeg ble nervevrak.
Og ja gjerdet ble solid nok til at Gringo kan strekke seg oppover og lene seg mot det.
Men vi har kjøpt tre-lekter/spiler som vi skal beise å skru fast i stedet for de stygge gjerdestolpene i hvit plast.
Da blir det penere og enda mer stabilt.

Noen ganger er det mest spennende oppi blomsterkrukka.
Humlefangeren fra Hølen

Fisken må jo også få mat…

Men så ble det endelig ferie.
Vi hadde planlagt tur til SydSverige, med bil og telt. Området vi skulle reise til var grønt, Gringo hadde pass, og alt var klarert . Kravet for å komme inn i Norge igjen var ferdig utfylt digitalt innreisesjema og en hurtigtest på grensa. Ingen karantene.

For å stresse Gringo minst mulig, bestemte vi oss for å dele opp turen nedover i to overnattinger på hotell, og med flere pauser underveis.
Gringo har ikke likt spesielt godt å kjøre bil tidligere, og har hatt en tendens til å pese og sikle mye under bilturen.
Han har et svært bur som står fastspent i baksetet. Der er han trygg, og kan strekke seg ut og sitte oppreist om han vil. Bilen har egen aircondition for baksetet, den blåste passende kjølig luft inn i buret hele tiden.
På bildet har vi en liten pause på Øyer utenfor Lillehammer, men han følte seg tryggere inne i bilen og i buret sitt.
Bilturen gikk over all forventning. Ingen pesing eller sikling, nesten ingen mjauing. Vi glemte nesten at han var med.

Men det var veldig deilig å komme på hotellrommet og ta av seg sela, spise litt medbragt mat og gå på do i kassen sin.
På Ringsaker spaserte han inn i hotellresepsjonen i bånd, tøffingen.

Han slo seg raskt til ro på hotellrommet. Etter en time med grundig innsjekking, og kontroll på om pleddet, lekene, maten og do-kassen var på plass, kunne vi la han være alene på rommet mens vi gikk og spiste middag.
Da vi kom tilbake lå han som oftest og sov.
Første kvelden hadde han hatt hjemme alene-fest. Han hadde tygd hull på godisposen sin, så det lå tørket kylling utover halve golvet.
Nyter ferien.

Reisedag 2 var vi innom og besøkte mitt kjære tantebarn, Caroline, på Lillestrøm, og Gringo kjører heis for andre gang i sitt liv.
Vi tar det ikke som en selvfølge at de vi kjenner ønsker å ha besøk av en katt inne i huset sitt, men her var det hjerterom for både to og firbente.
Tusen takk for kaffe og småkaker og en god prat.
Gleder oss til vi treffes igjen.

Turen gikk videre til Gringos fødested, Hølen i Vestby.
Hyggelig å hilse på oppdrettermamma Trine Hegna hos Saucerful Secret Maine Coon igjen. Gringo fikk ikke like varm velkomst av sin mammapus, Xhesika, men det hadde vi nesten regnet med. Sånn er det i puseverdenen.
Pusefar, Fire, lå godt i bakgrunnen innimellom buskene og bare observerte.
Tror ikke Gringo husker noe fra den tiden han bodde der.
Men vi hadde en koselig stund og fikk hilse på småkattungene. Gode og runde nøster. Hadde nesten glemt hvor små de var.
Har jo vokst opp med kattunger hver sommer på gården hjemme.
Takk Trine for gode råd, og en betryggende samtale. Vi setter så utrolig stor pris på deg.

Vel framme på Hotellet i Uddevalla hadde vi allerede spist på en McDonalds langs vegen.
Så denne kvelden var vi sammen på hotellrommet hele tiden.
Det var ingen butikker eller matplasser åpne i nærheten heller, og hotellet var nesten tomt for folk.
Gringo og Drømmemannen speider etter folk, men ser bare skumle måser utenfor.
Gringo har 2 store skrekker, og det er måser og isbilen.
Da får han helt hetta, stakkar.

Reisedag 3: Vi kjørte E6 sørover i Sverige i hundreogti, vi slukte mil. Gjennom Gøteborg og forbi Helsingør og Malmø. Landskapet flatet ut, og vi så moden rugåker og hveteåker. Masse hester og fine gårder. Vi så plutselig litt av Danmark, og vi så Broen. Barsebäk rett der borte i enden av alle høyspentlinjene.
Fullt av vindmøller i alle størrelser, og noen av den gamle fine sorten.
Og alla kossarna!
Det er rart du, hvordan språket forandrer seg bare man leser nok svenske skilt og reklameplakater. Stakkar Drømmemannen som fikk høytlesning på svorsk igjennom hele turen gjennom Sverige. Lingon, hallon, glass, gräddfil, prästost, limpa, rekmacka, kreftor, folkøl, ja du aner ikke hvor språkmektig jeg føler meg etter bare noen minutter over grensa i det store utland. Her har jeg jo vært før, så dette kan jeg.

Endelig vel fremme på Falsterbo Resort. Vi hadde booket plass på forhånd, og vi var heldige med både plassering og størrelse av campingtomt. Vi har veldig stort telt, og det er godt med litt avstand til naboene. På tomta var det strømuttak og drikkevann.
Helt flatt gress/sandbunn, med hekk som skille mot nabotomtene.
Lengst mulig unna lekeplassen, men litt for langt unna servicehusene(do og dusj). Og veldig traffikert vei i bakkant av tomta, med solid nettinggjerde i mellom (men helt stille på natta).
Deilige store bjørketrær som ga skygge på teltet på morgenen.

Gringo stortrivdes innunder hekken. Her var både skygge og skjul for måsene.

Gringo sto i tjor ute på tomta hele dagen. Langt bånd festet i en solid jordskrue så han kunne spasere rundt som han ville.
Selvfølgelig var en av oss alltid til stede.

Inne i soveteltet har Gringo stor plass. Med både mat, leker og dokassen sin og oss der var alt bare fryd og gammen.
Tror han sov nesten hele natta han også.

Falsterbo/Skanør er en liten landsby ved havet. En gang hovedstaden for sildefiske i Sverige.
Her er vi i havnen.

Gringo syns det var greit å sitte i trilla her, godt beskyttet fra alle måsene. Bak i bildet ser du den kritthvite sandstranden som omkranser hele Skanør-Falsterbohalvøya.
Fra denne moloen kunne vi også se Broen i det fjerne.
Dessuten har jeg verdens tøffeste Drømmemann, som tør å trille rundt på en pus på denne måten i all offentlighet.

Havnekontoret

Vi var jo litt spent da hvordan dette skulle gå, med Gringo i trille på restaurant. Fullt av hunder, folk og støy.
Men Gringo spiste villig medbragt pusemat, og ei tørka stingsild, og hadde fullt opp med å følge med på hva hundene gjorde. Tror han følte seg trygg inne i trilla faktisk. Og han er ikke redd hunder.

Utedo.
Gringo går ikke på do ute i naturen, og har derfor med seg do-kassen sin overalt der han skal være over lang tid.
Om den ikke er med holder han seg til vi kommer hjem. Han kan til nød tisse i gresset, men da haster det skikkelig altså. Kan telle på en hånd de gangene han har gjort det.

Vi fikk mye oppmerksomhet på turen. «Næmmen, se, en kissa»(kattepus) » et lite lo-djur»(gaupe). Vi var nok de eneste på campingen med katt. Det var mange hunder der, men katt var nok mer sjeldent.
Mange gjettet på at det var en Norsk Skogkatt, det hadde de hørt om, og det virket som om Maine Coon var mer ukjent.
Bildet viser hvordan det ser ut fra utsiden av teltet når jeg kommer tilbake fra tannpuss og siste dorunde før natta.
Alltid varm velkomst, uansett hvor langt og lenge man har vært borte. Beste som finnes.

Og sånn ser det ut innenifra når far er ute og pusser tennene. Gringo speider utover sitt nye kongerike

Ikke alltid like enkelt å ta selfie når man er tre stykker

Kongen av Falsterbo Resort.
Ikke rart han fikk mye oppmerksomhet. Han satt jo der og kikka på alle som gikk forbi. Han flytta seg ikke en centimeter om det kom store hunder. Heldigvis er svenskene veldig flinke til å holde hundene sine i kort bånd, de svingte til side med god margin når de møtte andre med hund. Vi er imponert, og veldig takknemlig for dette.

På campingplassen var det en bistro.
Der spiste vi middag nesten hver kveld. Det var veldig lettvint for oss med telt, og helt supert at vi fikk komme og spise sammen med Gringo. God mat og veldig hyggelig betjening.
For Gringo var alle hundene, og de små barna topp underholdning. Og han ble nesten trygg på plassens ryddemåse.

Det står en fryktelig gammel og meget spesiell kirke i Skanör. Måtte ta bilde av den.
Bygget er nok typisk for denne regionen, vi så flere bygninger med slike «tagger» i toppen, som ikke var kirker.

Hele byen er superkoselig, med lave, gamle murhus og smale gater med brostein. Stokkroser oppetter veggene, og små søte butikker, bakerier og serveringssteder over alt.

Vi fant en bakgårdsrestaurant og spiste deilig lunsj der en dag. En stor hage med pæretrær og blomsterbed. Skikkelig idyll.
Det satt en gammel mann ved ett av bordene der da vi kom, en byoriginal om du vil, og drakk kaffe og leste ei bok.
Borte ved baren spilte Bob Marley, og ved bordet ved siden av oss satt to søte gamle damer og spiste is.
Vi ble ønsket varmt velkommen av de to som antagelig dreiv stedet da vi kom. Et voksent ektepar. Senere kom de til bordet vårt og slo av en prat. Spurte hvor vi var ifra, og fortalte at de også hadde reist rundt i Norge. Selvfølgelig var de opptatt av Gringo. Han var den første som fikk tilbud om servering.
Jeg drakk en nydelig rabarbradrikke og alt var helt som på en film fra 30-tallet.

Etter ei uke i paradis hadde vi brukt opp campingstolene våre

Gringo var overfylt av nye inntrykk

Det var tid for å pakke sammen og sette snuten hjemover igjen

Gringo sjekker kvaliteten på hotellrommet i Trollhättan.
Første overnatting på hjemturen

Utsikten fra 5.etasje er upåklagelig. Herfra kan Gringo trygt holde måsene på taket på andre siden av gaten under oppsikt.
Heldigvis var det barnesikring på vinduet, slik at vi kunne låse det i en sikker åpen stilling.

Imens Gringo slapper av på hotellrommet, nyter Drømmemannen og Toillåtkjærringa fantastisk Indisk mat på India Palace.
Trollhättan var en veldig fin by, med gågater, restauranter og puber. Mest kjent for produksjon av Saab, men også for sine mange sluser i Göta kanal.
Jeg har vært der en gang før med to venninner, og da var vi på en svær Hööks(Hestesportbutikk)
Her kunne vi godt vært en stund og opplevd mer av byen, men det får bli en annen gang.

Vi valgte å kjøre over grensa ved Magnor. Litt for å unngå lang kø på Svinesund, og litt for å ha litt variasjon i kjøreruta.
Passeringa gikk smertefritt, vi viste pass og innreisesjema, ble testa, måtte vente i 15 minutter på resultatet, og fikk reise videre. Alt dette på 20 minutter

På Kløfta bor broren min Terje, sammen med sin kjære Grete. Vel verdt et besøk. Også her var Gringo velkommen inn, og sannelig ble vi i 2 netter.
En guidet tur til Ask i Gjerdrum, der vi så rasgropa. Helt forferdelig! Så svært! Og biler som ligger ned langs raskanten, delvis sammenraste hus og uthus hengende på raskanten. Hoffåtytty, jeg synes så synd i de som opplevde dette, for et mareritt.
Heldigvis ble alle funnet til slutt.
Mamma og pappa kom oss i forkjøpet og hadde allerede fått en skikkelig historisk rundtur da vi kom, med omvisning på Oskarsborg og i Eidsvollsbygningen. De hadde tatt turen til Kløfta noen dager i forveien, men vi rakk å møte dem før de dro hjemover igjen.
Tusen takk for oppholdet og all den gode maten, hjertevarme og omsorg.

Hjemme hadde det ikke skjedd så mye mens vi var borte. Blomstene ute hadde overlevd uten vannehjelp, plena hadde vokst seg lang og frodig.

Det er alltid godt å komme hjem etter å vært ute i verden. Så kan man strekke seg og være seg selv, ligge i egen seng og gå på egen do. Klatre i eget klatrestativ…
Vi var jo veldig spent på hvordan denne turen med Gringo skulle gå, og hadde lave forventninger. Jeg tenkte at dette var en prøvetur, som vi skulle høste erfaringer på.
Men for en reisekompis. Vi er imponert!
Tenk å bare ta alt på strak arm på denne måten, uten å vite eller forstå hva dette handler om.
Gringo er utrolig tilpasningsdyktig. Og for et tålmod, timevis i bil.
Det kunne jo gått helt galt med bilsyke og frykt. Panikk i teltet.
Istedet virker det som om han trives bare han får være med oss, og har mat, do og lekene sine.
Takk Gringo for at du er godguten vår.

Gringo syns det er så spennende å se på når mor vanner plantene

Man trenger ikke å reise så langt for å få feriefølelsen.
Vi tok en lørdag i Trondheim, i godt vær. Vi starta med en Dahls i Ravnkloa, så på Munkholmbåten og turistene.

Vandret litt gatelangs

Satte oss ned på en rolig uteservering

Spiste utrolig god Indisk mat på Koh i Nor, og fant ut at hit må vi ta med venner neste gang.

Selv om Gringo strever med å finne en god liggestilling her, er han meget fornøyd med den nye uteplassen sin.
Her ute skal vi ha mange fine kvelder og helger framover, og selv om hverdagen har startet kan vi ha litt feriefølelse hjemme, etter jobb.

Publisert

Lille babyen vår har blitt stor gut

Bildet er lånt av Trine Hegna, Saucerful Secret.

Den 24.juni for ett år siden ble denne lille gromgutn født. Midt i sommeren, i et godt og kjærlig hjem på Hølen, Vestby. Der hadde han alt han trengte, og mye mer enn det. Mor Xhesika, far Distant Fire Afterglow og bror Gangster, en liten flokk med andre artsfrender, og beste oppdrettermamma Trine Hegna i Saucerful Secret . Lite visste han om hva som skulle komme.
Og da visste vi heller ingenting om lille Gringo.
3 måneder skulle gå før han ble med oss hjem til Trøndelag og Melhus.

Gringo ble raskt husvarm, bildet over er fra første morgenen etter han kom til oss

Han har sjekka ut grenser, og vært veldig kreativ.

Gringo har vokst mye, fra ca 2,1 kg da han kom, til 7 kg nå.
Det er lenge siden han vokste ut av 3-litersbollen vi brukte for å veie han på kjøkkenvekta

Hver dag har vært ny, og bydd på nye eventyr og oppdagelser.
Det har virkelig vært en fryd å bli kjent med deg Gringo. Sammen skal vi dra videre på oppdagelsesferd i livet, ett nytt år venter.

Det er alltid en humle som må studeres på nært hold

Gringo er en meget flott pus, med en super stamtavle. Han kunne nok ha sjarmert en dommer eller to på utstilling….

… men jeg er redd han ikke er helt der ennå.
Han vil nok mye heller ut i naturen, kose seg med en skikkelig rygg-crawl i mest mulig ruskete terreng, floke til pels og skitne til labber, enn å stå i en tørrsjamposky inne i et svett utstillingslokale med snerpete persere og andre jålebukker.
Livet er herlig!

Bak fv: Koriander, Timian og Gressløk. Foran fv: Løpestikke, Meksikansk estragon og Rosmarin

Det ble urtebed i år også.
Kun gressløken «overlevde» vinteren, så de andre måtte byttes ut. Den ser litt stusselig ut den også, men den skal få en sjanse.

  • Nemesis
  • Humleblomst
  • Peon-tulipan

Det spirer og gror i blomsterbedet også.
En god varmeperiode hjalp på, men også regnet som kom etterpå.

Gringo er veldig nysgjerrig på vann.
Han liker ikke å være ute når det regner, men det å se på vann som renner og drypper er spennende. Hageslangen er digg. Da jager han vannstrålen, helt til han blir våt selv. Ting som flyter i vann er verdt å studere. Men bade vil han ikke. Mye vann med mye lyd, feks flomstor foss, er skremmende og nok til å få panikkanfall. Dusjen er best på avstand.

Apropos vann.
Dette er vann og såpekunst fra da jeg var i vaskemaskina med bilen min sist.

Er det godvær griller vi ute.
Og alt kan grilles.
Dette er rotgrønnsaker fra frysedisken, små fiskeboller og litt tomat og olivenolje. Og selvsagt masse urter fra urtehagen min.
Hverdagsmat med sommersmak.

Og er det helg disker man opp med litt hvitløk, chili, sjalottløk og hvitvin og damper blåskjell på grillen. Selvsagt med utvalgte urter fra bedet. Noen ganger duger loff som tilbehør, andre ganger drysser man litt olivenolje over søtpotetfries i en aluminiumsform og putter på grillen. Funker så utrolig godt for mine løker i alle fall.

Det har vært noen dager med mye varme. Gringo ønsker seg glidelås på pelskåpa si, men har funnet seg en fin plass her for å kjøle seg ned litt på men han venter på å få ønsket sitt oppfylt.

Gringo trives i skyggen

Men når kvelden kommer er det godt å krølle seg sammen i stolen ute. Da sitter vi sånn og koser oss til sola går ned

Vi liker å sitte og se inn i solnedgangen,
men noen ganger(veldig ofte faktisk) flyr det ei humle forbi, eller en veps leter etter ny bolig der oppe i takrenna.
Og det må en jo følge med på!

Og når man setter seg ned slik og har en stille stund, så får man jo sånn arbeidslyst.
Veggen til naboen måtte oljes på samme vis som resten av hans hus. Vi beisa vårt hus, mens han valgte å bruke samme type olje som huset opprinnelig var behandlet med.
Men fyttigrisen for et søl! Jeg trodde all oljen skulle renne av veggen igjen, det rant i flere dager etterpå. Det var ikke bare at det kom dråper fra kanten oppe ved takrenna, men det rant bokstavelig talt direkte av veggen, i store dammer. Noe så meningsløst.
Jeg er veldig glad vi valgte oljebeis på vårt hus.

Men når man først er igang så har det jo en tendens til å balle på seg.
Jeg oppdaga raskt at Drømmemannens tak-dekor(kebab-tak) måtte ned for at jeg skulle komme til og beise der jeg ville.
Og da jeg først hadde revet ned alle veg-pinnene, kom de ikke opp igjen for å si det sånn.
Rommet har vært tyngende mørkt, langt og smalt. Vi har plan om å sette opp en glass-skyvedør på enden, for å utvide sesongen der inne.
Nå hadde jeg muligheten til å lage en skikkelig sommerstue. Drømmemannen var bortreist og hadde ingen mulighet til å komme med innsigelser.

Så da dro jeg på Obs Bygg og kjøpte maling og malte likegodt hele innertaket hvitt (tidløs) med den tjukkeste malinga ever, utemaling. Den var tung å male med kan du si!

Heldigvis hadde jeg god hjelp og støtte av Gringo hele veien. Han vek aldri fra mors side, og passet på at mor tok gode pauser med skulderrulle innimellom

Men rommet ble totalforvandlet.
Det ble større, lysere og lettere.
Nå skal vi bare pynte opp med mer lys, noen planter, litt kurver og trekasser, et speil på veggen, og ny sofa.
Leter etter en brukt hjørnesofa av hyttetypen, med synlig treramme og trearmlener og tjukke gode puter i ullstoff. Helst i et lyst stoff, men kan også trekke om.
Drømmemannen ble litt oppgitt da han kom hjem, med tanke på hvor mye arbeid det var å montere de bambusmattene. Men det gikk veldig fort over, og han gledet seg også over hvor lyst det ble. (heldigvis)

Og dermed kunne vi gå tilbake til å nyte solnedganger, helt til neste prosjekt dukker opp i hodet mitt, eller Drømmemannens

Vi bestemte oss for å gå opp til Vassfjelltoppen, jeg og Drømmemannen.
Det er for galt å ikke bruke turområdene vi har rett utenfor døra. Gringo måtte bli hjemme, det hadde blitt for lang tur for hans del. Det er flott utsikt om du bare går litt oppi lia her også, fra benken ved Lomtjønna.

Det er veldig tungt og bratt å gå opp, men enda tyngre, vondere og brattere å gå ned.
Men tusen takk til dere som har lagt alle de brede, fine kloppene og bygd trappene opp til veien fra Kvål. Det gjør turen over myrområdene overkommelig. Her er det lagt ned stor innsats og mange arbeidstimer.

Gringo har fått seg ny sele. Den gamle hadde mange spenner som pelsen filtrerte seg inn i og den lugga nok litt. Nå er Gringo fornøyd med en mye bredere og mer polstrert sele, uten så mange spenner og klips. Vi tror også at den demper bråstopper mye bedre.

Og vi har kjøpt trille til Gringo.
Han skal jo være med på campingtur i sommer, og da hender det jo at vi spiser både lunsj og middag på uterestaurant.
Vi har sett at hunder får være med ved/under bordet, så da regner vi med at det samme gjelder for katt.
Så kan han sitte i vogna si, trygt skjermet og opp fra gulvet der hundene er,
i bordhøyde, ved siden av oss.

Vi testa vogna i dag, da Gringo var med på stranda for første gang.
Bølgene var veldig skremmende, og da var vogna god å ha å krype opp i.
Dessuten var den et utmerket skjul for de skumle måkene som fløy over oss.
Så, joda, trille var et godt kjøp.

Publisert

Litt bustete og sliten

Du verden for ei arbeidsøkt vi har hatt den siste halvannen uka!
Beiskosten min har virkelig fått kjørt seg, og er et godt bilde på hvordan vi føler oss nå.
Vi har beisa huset og alt det vi bygde i fjor.

Vi starta med veggen mot veien.
Hagleskurene gikk, men vi beisa på trass.
Jeg orka ikke gå og grue meg til denne jobben lenger, så vi tok sjansen på at veggen var tørr nok.

Og visst var veggen tørr. Knusktørr faktisk!
Skulle vært behandlet for mange år siden. Skikkelig solbrent og oppsprukket.
Gjett om panelet jubla da det endelig fikk fuktighetskrem og solbeskyttelse igjen.

Papphuset til Gringo beisa vi ikke da.
Lille babyen vår fikk ikke så mye oppmerksomhet under beiseperioden, og det har mor litt dårlig samvittighet for.
Men vi fikk kosa ekstra mye veldig tidlig på morgenkvisten vi da, fra kl 04.00 og utover. Skikkelig kosemose og hardkos. Ingen mulighet for å få sove til kl 8 når man har et understimulert barn i huset, med fri tilgang til soverommet vårt.
Men han er veldig god da.

Ryggen til mor har blitt en ny favorittplass

Og det er helt greit å få sitte på opp trappa også.
Avstigning høyre side på perrong spisebordet.

Så fikk vi endelig lånt oss en tilhengerlift.
Leide den likegodt hele langhelga, fra onsdag til tirsdag. Så fikk 2 av naboene lånt den også.

Ganske grei utsikt fra kurven på liften

Jeg hadde aldri brukt lift før, så litt famling ble det i starten. Men etterhvert fant jeg utav det. Ikke vanskelig i det hele tatt, men mye mer vinglete enn jeg hadde sett for meg.

Jeg tror nok at vi leide en litt for liten lift.
Vi feilberegna litt med tanke på rekkevidde, for vi fikk ikke plassert den helt inntil veggen og brukte litt av lengden/høyden til liften for å komme borttil veggen.
Men ingen av oss har BE-lappen, så vi var avhengig av å låne en lift som ikke veide mer enn det vi fikk lov å kjøre på vanlig bil-lappen.
Så da ble det denne, som kunne løfte oss 9,7 meter opp.
Og dermed måtte vi strekke den ut maksimalt for å nå opp, og da ble den skikkelig vinglete.
Særlig under manøvrering. Jeg var nødt til å sette malebøtta ned på golvet i kurva når jeg skulle justere liften nedover, for da gjorde den et rykk på en halvmeter i gangen, og malebøtta hadde nok hoppet av kroken sin.
Fy flate så ekkelt det var!
Men selve beisinga gikk greit.

For å komme til høyest oppe i mønet måtte vi bruke forlengerskaft på kosten.

Lift er da altså ikke løsningen på alt.
Ikke enkelt å komme nærme nok.
Løsningen ble forlengerskaft fra lift, men også fra lita gardintrapp på toppen av trappa her. Aldri et alternativ å gi opp iallefall.

Fredag dro vi på Ekra og kjøpte hærlige sommerblomster.
Vi kjøper de samme artene som vi har god erfaring med fra før.
De skal helst blomstre hele sommeren, uten at de trenger noen avansert bearbeiding underveis, de skal bli store og bugnende og det skal se ut som vi er verdens beste gartnere.

Jo forresten, vi prøver noe nytt i denne kroken i år. Lavendel er alltid ryddig og velduftende vakkert. Men det nye er GRESS! De skal bli ca 1 meter høye, med en dusk på toppen. Tanken var at de skal danne en liten diskrè skjerm mot nabo-verandaen.

Gringo har fått beis på luftegården sin. Så går den også mer i ett med bakgrunnen.
Uten at det hjelper på hans lyst til å være der inne alene.
Han er muligens litt bortskjemt, og mjauer helt til vi kommer inn og setter oss der sammen med han. Det er altså ikke bra nok at vi sitter i hagemøblene på verandaen.

Det ble terassebeis i fargen Eventyr på trappa og omramminga rundt blomsterbedet. Huset er malt i Trebitt oljebeis farge Tjærebrun.

Og det ser ut som om det meste av det vi planta i fjor har overlevd vinteren, og strekker seg etter sol og varmt regn. Spennende å følge med.

Vi sier oss veldig fornøyd med jobben og resultatet. Selv om man blir sliten etter en slik økt, så er det godt å tenke på at en har gjort det sjøl. Det er godt gjennomført og vi har gjort det sammen. Og ikke minst, det vises så godt at man har beisa. Forskjellen er enorm.

17.mai kom, og endelig ble det god tid og masse oppmerksomhet til Gringo.
Med halen til værs satte vi kursen mot skogen.

Det er så digg å gå i skogen, og bare sniffe inn lukta av vår, høre på et massivt fuglekvitter og bare være.
Når øvre del av rygg kjennes ut som etter å ha gått Vasaloppet uten festesmøring (tror man bygger masse muskler med å beise et helt hus), så er det godt å slippe ned skuldrene og trekke pusten og finne roen i skogen.
Gringo har funnet ut at det ikke er stas med maur, men å jakte humle er topp.

Skal man gå tur på 17.mai må man pynte seg med 17.mai-sløyfe.
Kanskje det blir bunad til neste år…

Publisert

Håpet er lysegrønt…

Vi har såvidt starta på mai, det spire så smått i blomsterbedet, Gringo har fanga si første humle og Erna lover at vi skal få lov å være mer sosiale og kulturelle i sommer med Koronapass som billett ut av elendigheten.
Toillåtkjærringa er optimistisk.

Dette er faktisk noe av det beste med hele påska.
Å starte dagen med en kolibristang og en kopp kaffe.
Ja, for vi må starte der. Påska 21.
Det er faktisk så lenge siden Toillåtkjærringa la ut sitt siste innlegg på bloggen sin.

Jo, forresten, dette er en enda bedre påskegreie.
Å samle nærmeste familie på hytta og spille brettspill.
Det er toppen av koselig!

Gringo har også sine yndlingssyssler i påska. Her bløtlegger han en av lekene sine i vannskåla si. Hvilken grunn, og hvilke tanker som ligger bak, kan man jo spekulere på. Vi har flere ganger funnet ulike stoff-leker enten oppi vannskåla, eller gjennomvåte ved siden av.

Vi liker veldig godt å gå tur i skogen, sette oss ned og åpne alle sanser for å ta inn hele naturen.

Gringo er godt kamuflert mellom trestammene.
Tror vi nesten kan si han er bjørkefarget.
(i papirene står det red/silver smoke)

Gringo er god på å klatre, på tross av at har en ganske massiv og tung kropp.
Han er sterk og muskuløs, og bærer sine 7 kilo med eleganse og spenst.
1 meter fra nesetipp til haletupp.

Mini-gaupa vår

Nok snø for denne gang!
Dessuten er jeg tissetrengt.
Å da må jeg hjem for å tisse i do-kassen min.

På stua har Gringo et stort klatrestativ, med utsikt!

Noen ganger er ikke klatrestativet høyt nok

Gringo er ikke alltid like komfortabel med at moren sniker seg med på bildene

Våren er her, og det er røytesesongen også.
Ser ut som om katta har gått i oppløsning på stuegolvet.

Gringo er en mild og rolig pusonge, som har blitt mer og mer kjelen og kosete.
Men han vet å si i fra når grensa er nådd.
Han liker ikke å bli forstyrra når han driver å vasker seg og steller pelsen for eksempel. Det er hans alenetid, som han trenger for å stresse ned og balansere sjela si. Om vi ignorerer ansiktsuttrykk, at han trekker seg unna kosen, og slår en kloløs labb på hånda vår, så reagerer han til slutt slik.
Med et lite varselsbitt.
Og det er helt greit og helt forståelig.
Vi respekterer selvsagt hans grenser og behov for alenetid, ser signalene tydelig lenge før det går så langt som dette og har heller ikke behov for å provosere fram slike handlinger.
Vi skiller tydelig mellom lek og alvor.

Han her inviterer til lek og moro.
Pappeske er digg. Mor har skjært ut døråpning og en liten vindusåpning. Inni venter Gringo på at noe lusker forbi, som kan jaktes på og overfalles.

Far kaller framlabben for Fangarmen.
Raskere enn lynet, en enorm rekkevidde og fenomenal gripeevne.

Gøy med strikketøy som går i oppløsning når man drar i tråden.
Men Gringo får aldri leke med ulltråd uten at vi ser på.
Vi er redd han svelger den og at den kan surre seg rundt noe i fordøyelsessystemet og skape trøbbel der.

Alt kan jaktes på

Kloa i favorittleken

Viktig med en liten tenkepause innimellom.

En ganske solid labb i Toillåtkjærringas hånd.
(Litjgutn er bare 10 måneder)

Vassfjellskogen våkner fra vinterdvalen, og det er sååå mye spennende å forske på her ute.
Nye dufter, masse forskjellig fuglekvitter, insekter, maur og alt mulig.

Vi gikk tur helt opp til høyspentlinja på lørdag. Gringo har aldri gått så langt før, og var sliten da vi kom fram. Men etter en liten matpause og en hvil i fanget var han klar for nye eventyr.

Her er han på humlejakt.
Humla var veldig slapp i utgangspunktet, og satte seg rett på snuten hans. Han fikk rista den av til slutt, uten å bli brent tror jeg. Men da han skulle ta på humla med labben, skvatt han til mange ganger, og måtte slikke seg på labben. Tenker det kjentes. Men ingen hevelser eller andre allergiske reaksjoner heldigvis.

Her har hakkespetten vært og hakket øye på den gamle stammen. Med en fargerik sopputvekst som nebb, ble dette en naturlig skapt totem-pel i min Sølvpilen-verden.

I morgen skal vi kjøpe beis og stige. Det er klart for vårens store prosjekt: beising av hus.
Ikkeno å vente med, bare få det gjort før man rekker å grue seg for mye. Håper på å få leie en lift også. Mest effektivt på store, høye vegger der stigen ikke vil stå støtt under.

Gringo ser etter skjæra mens han venter på neste tur i skogen