Hvordan blir det nå da?
Selvfølgelig er jeg overlykkelig for at korona er degradert fra pandemi til den alvorlig luftveissykdom som de fleste av oss er vaksinert mot.
Og selvfølgelig er jeg supertakknemlig for at samfunnet åpnes opp og kommer seg på fote igjen.
Jeg ble rørt til tårer da Erna og Bent holdt pressekonferanse i dag.
Endelig får vi råderett over egne bevegelser og sosial omgang igjen.
…men
Må jeg håndhilse på alle som rekker fram hånden, selv om de kommer rett fra do og ikke har vasket hendene sine?
Eller vil det fortsatt være sosialt akseptert at jeg foretrekker å møte blikket, nikke, smile og presentere navn?
Og hvordan blir det med klemming? Må man igjen klemme alt og alle, selv om en ikke har møtt personen før? Selv om personen er så neddynka i etterbarberingsvann at du lukter gammel mann resten av kvelden? Evt gammel svette…
Blir jeg uglesett om jeg trekker meg unna da?
Jeg er glad i en god klem altså, men klemmen har på en måte fått en annen verdi nå under pandemien. Den har blitt mer eksklusiv, og noe som er ment å dele kun med mine nærmeste.
Er det forventet at jeg igjen skal late som jeg setter pris på at de som står i kø bak meg på feks butikken delvis klyver opp på ryggen min og puster meg i nakken, eller kan jeg fortsatt snu meg og kreve «metern»?
Og jeg nyter faktisk å sitte ved et bord på en serveringsplass og bestille drikken min derfra jeg.
Jeg har absolutt ingen behov for å stå tett i tett foran baren og kjempe med nebb og klør for en halvliter, for så å få en annens øl tømt nedi bhen på grunn av trengsel.
Må vi tilbake i øl-krigen?
Og tenk på hvordan rush-trafikken blir igjen nå som alle skal tilbake fra hjemmekontor og teams-møter!
Og ikke minst, -Hva gjør vi med koronakroppen?
Camilla, Bent, Nakstad, Erna,
VENT!
-Ikke forlat meg nå, jeg trenger noen retningslinjer en stund til.
Jeg er ikke helt klar for å gå tilbake til normalen!
Høsten kom tidlig i år.
Vi var nede i minusgrader og is på bilruta allerede i slutten av august. Og i dag har E6 vært stengt over Dovre på grunn av mye snø på veien og enda flere biler utenfor.
Heldigvis ble det en liten godværsperiode med god tørke, slik at skuronn og slåttonn kunne gjennomføres med æren i behold i år også.
Akkurat slik som min oldefar Søren Ludvig Bøgeberg hadde en solid og trygg hånd om hest og slåtteredskap den gang, har min far Sivert Bøgeberg (85) en like solid og trygg hånd om dagens skurtresker og skuronn på gården i Buvika.
I morgen er det årets elgjakt som er i fokus.
Jeg har høstet egne stikkelsbær og fått plommer fra gården hjemme i Buvika, og laget masse deilig syltetøy.
Plommene fikk en ekstra piff med stjerneanis og kanelbark.
Nå er fryseren full.
…men vi hadde jo håpet på mer tid ute på verandaen før høsten kom med sylskarp luft og sterk vind.
Mørk sjokolade og kaffe før frokost = luksus
Det er flott i skogen om høsten.
Godt å få strekt på labbene etter en litt for varm sommer til å gå tur i.
Og når vi møter på Pissi på musejakt på parkeringa ved skogen, blir turen virkelig en opplevelse.
Gringo ville bare hilse på Pissi, prøvde å få igang en samtale og gjorde seg til, uten at Pissi ble verken spesielt imponert eller forstyrra i musejakta av det.
Gringo derimot, var så opptatt av Pissi at han ikke la merke til musa, som halvt i svime, sprang 20 cm fra labbene hans.
Jeg tror Gringo prata om denne damen i en uke etterpå.
Han var slett ikke klar for å gå inn over dørstokken etterpå i alle fall.
Stortingsvalg og valgkamp denne høsten.
Ikke alle overskrifter som er like heldige.
(Adressa.no slår til igjen)
Drømmemannen og Toillåtkjærringa lot seg ikke mislede av dette, og gjorde sin borgerplikt i takknemlighet i Melhushallen 13.september.
Gringo blir helt vill når det skal vannes planter her i huset.
Har går imellom føttene mine så jeg nesten snubler, og følger ekstremt nøye med på selve vanningsprosessen.
Til slutt granskes potta inngående.
Hver dag er en fest!
Volvon trengte så absolutt en service på bremseskiver, klosser og væske, samt oljeskift og bytte av filter.
Heldige meg som har fagfolk i umiddelbar nær familie. Verdens beste Heidi ga Volvon et nytt og bedre liv.
Volvon er 13 år gammel, trofast som bare det tross tidvis dårlig oppfølging.
I forgårs knakk festet( fjærbeinslager) på ene demperen bak tvert av.
For et bråk! Hørtes ut som om hele sullamitten kom inn i bagasjerommet! Sånn som skjer etter mange år i saltbad sies det. Dermed er Heidi nok en gang på pletten med topp service, og mor er uten bil for en stund.
Tusen takk Heidi for utrolig nøyaktig og godt arbeid, og for usedvanlig tålmod med mammas mas.
…mens lillebror Gringo hjelper mor å «rydde» i klesskapet.
Her sover han om natta.
«Jeg lover mor, det var fisken som hoppa opp på kjøkkenbenken og rev ned den godteposen. Jeg så det mor, at han gnafset seg hull igjennom posen for å spise opp all pusegodisen. Se han ligger her ennå!» (Bildet er ikke arrangert eller redigert, dette er hva vi fant da vi sto opp en morgen. Oppi matskåla)
