Toillåtkjærring - Med kreativt mot igjennom livet

21. september 202021. september 2020

5 dager

Dette kunne likegodt vært en «selfie» av Toillåtkjærringa akkurat nå.

Mye har skjedd siden siste blogginnlegg, og høydepunktet er vel at vi har fått lov å hente vår lille hjertevenn Gringo en uke tidligere enn først avtalt.
Det vil si at førstkommende lørdag kveld, om alt går etter planen, flytter Gringo inn her hos oss og blir en del av vår lille familie.
Kjenner det kribler i kroppen og vi er nok veldig spente begge to.
Hvordan vil han reagere på den lange bilturen fra Vestby?
Hva er det første han gjør når han kommer hit?
Vil han utforske sitt nye hjem, og føle seg trygg her sammen med oss?
Eller løper han og gjemmer seg langt under sofaen og tør ikke komme frem selv om vi lokker med godbit og favorittmaten?
En liten pusonge, plutselig 52 mil borte fra trygge og kjente omgivelser, matmor Trine, mammapus Xhesika og bror Gangster, og alle de andre pusene han kjenner er nesten 7 timers skummel biltur unna.
Alt er nytt og han kjenner ingen her.
Kommer han til å våkne av mareritt midt på natta, og trenge trøst og omsorg?
Vi skal iallefall være her for han. Kose og leke masse.
Sørge for at favorittmaten står klar.
Her er det god plass til å boltre seg, og bli konge av Hesttrøa 19 d.
5 dager…
I morgen, tirsdag blir sikkert en surredag (se bilde over, av purreløken ) slik som denne. Må vel vaske litt og gjøre det fint her til Gringo kommer.
Sende noen jobbsøknader, et lite møte med Nav, hekle litt
Danse litt House og trene litt Yoga på 3T til kvelds.
Onsdag skal Gringo få sin andre vaksine. Håper dette går bra. Vi er klar over at han kan få bivirkninger av denne en stund framover. Feks nyseanfall. Og litt nedsatt immunforsvar. Men vi skal ikke ta med Gringo utendørs, eller presentere han for andre katter/dyr på lenge ennå, så det går nok bra.
Torsdag har Gringo bursdag. Han er født 24.juni 2020 og blir 3 måneder. Hipp-Hurra!
Danse litt på 3T da også, mens Drømmemannen ser fotballkamp.
Fredag morgen kjører vi til bror Terje og Grete på Kløfta. Reisen til Hølen i Vestby har startet. Her koser vi oss i godt selskap, og overnatter.
Lørdag morgen freser vi videre mot Saucerful Secret Maine Coon og Gringos fødested.
Vi skal møte vårt nye familiemedlem for første gang, og ta ham med oss hjem.
Håper å få hilse på mammapus Xhesika, pappapus Fire, pusebror Gangster, og alle de andre nydelige pusene som bor hos Trine Hegna.
Gleder oss så veldig mye.

Har hekla litt flere ullpledd til Gringo.
Det finnes for mye pent garn der ute, klarer ikke å la vær å kjøpe.

Ikke så dumt å ha litt garn liggende sjø.
Dette artige ullgarnet kjøpte jeg på salg til 10 kr nøstet for flere år siden.
Nå ble det bruk for det da jeg kom på å hekle kattehule.
Tovet i tørketrommelen.
Kanskje Gringo vil gjemme seg inni her?

Ute er det høst, og tid for å plante løk.
Jeg syns de tulipanene så så fine ut, ligner på Peon.
Putta 5 løker av dem i blomsterbedet så får vi håpe at de vil blomstre her hos oss, ca i april-mai.
Jeg har alltid ønska meg en sånn oransje lilje som Mommo(farmor) hadde. Hun kalte den for Keiserkrone. Den var så fin.
Neste høst kommer denne opp av blomsterbedet og vekker gode minner, er vi heldige kommer det 2 stykker.

Tross kaldt og ufyselig høstvær i det siste, blomstrer det i det nye blomsterbedet vårt. Mange av plantene kommer med knopper, og vi er spent på om de rekker å slå ut før kulda kommer for alvor.
Kaprifolen har strekt seg veldig og ser ut for at den er i ferd med å klatre opp treveggen. Det haster med å få beisa huset til våren, og særlig denne veggen, før Kaprifolen vokser videre.
Den noe mer skjøre Klematisen har også fått knopper. Bare den tynne stengelen ikke knekker av i vinden.
Engletrompeten må settes på en varmere og lunere plass for at den skal blomstre. I fjor blomstret den så sent som i oktober.
Men er litt usikker på hvor den skal stå. Vi kan iallefall ikke ta den inn og sette den i gangen slik som før. Den er kjempegiftig så Gringo skal ikke ha tilgang til den.
På vinteren står den inne i boden, og der står den mørkt og bak lukket dør. Men før det hadde det vært fint om den hadde kommet med blomster, de er så utrolig store og vakre.

Den åpne 3-etasjes trappa vår utgjorde en viss risiko for at Gringo kan skli imellom trinnene og falle ned og ødelegge seg.
Selv om det sies at katter alltid lander på føttene, så stemmer ikke dette alltid.
I denne trappa kan pus treffe flere harde utstikk, og kattunger har ikke fullt ut utviklet landingsteknikken.
Dessuten er Gringo en veldig tung katt, slik at et så høyt fall vil være veldig belastende på leddene.
Nå har vi sikret åpningen mellom trinnene med lerretstoff, så nå kan Gringo løpe i vill fart i trappa uten å være i fare for å skli imellom.

I dag kom postbudet med 45 kg kattesand på døra. Så har vi en stund.
Dette er en klumpesand som oppdretteren har anbefalt, og som Gringo er vant med å bruke.
Litt ekstra nøye på kvaliteten når pelsen er så lang. Både på halen, i baken og på labbene er Gringo veldig fluffy.
Tipper det kan bli «litt» sand utover golvet likevel.

Men da mener vi at vi har alt klart til den lille løven kommer, dette var det siste punktet på vår innkjøpsliste/gjøreliste foreløbig.

9. september 202011. september 2020

Mens vi venter…

Klarte ikke å rydde unna saga for vinteren vi vettu.
Det kribla for mye i Drømmemannens snekker-gen, og her er han i full gang med å sage materialer til luftegård som skal stå klar til lille Gringo som kommer hit om 24 dager.
Nå har vi signert reservasjonsavtale og betalt inn en liten tingingsavgift til oppdretter.
Dermed har vi reservert den ene pusongen av de to brødrene i kullet, og oppdretter har sikret et godt hjem for pus.
Den endelige kjøpekontrakten blir signert ved overtakelse.
Nå begynner det virkelig å bli alvor.
Vi skal få oss en liten attpåk(l)att.

Luftegården skal løftes på plass helt oppi hjørnet der til slutt og skrus fast i veggen, men mens vi bygger trenger vi plassen rundt for å komme til.

Gringo må jo ha en liten plenflekk inne i luftegården sin.
Da var det mest praktisk med ferdigplen fra Ekra Gartneri. Vi så for oss at om vi sådde plenfrø så ble det for morsomt å rote i jorda for pus. Katter er jo fødte gartnere og elsker å rote i jorda, og gjerne gjødsle litt også.
Vi håper han foretrekker do-kassen sin til sånt arbeid, og heller bruker plena til å ligge på og spise litt gress istedet.
Toillåtkjærringa har ingen erfaring med ferdigplen, så da jeg dro til gartneriet for å høre om jeg kunne få kjøpe en sånn liten mengde, så hadde jeg ingen formening om hva jeg kunne forvente.
Da damene på gartneriet sa at det hadde blitt litt ferdigplen til overs denne dagen sånn at jeg kunne få kjøpe en rull (de solgte kun hele ruller), så måtte jeg spørre om de trodde jeg fikk den med meg i bilen. Jeg så for meg en liten rundball/traktoregg. Skjønte ikke helt hvorfor de lo mens de utstyrte meg med et gråpapirark og et par engangshansker.
Men da jeg kjørte rundt bygget for å hente rullen med plen, måtte jeg le jeg også.
Selvfølgelig fikk jeg den inn i bilen.

Håper pus liker den nye plena si, og bambusbusken. Denne skal inn i luftegården, men ikke før vi har fått løfta gården på plass.
Det er selvsagt Drømmemannen som har snekra selve kassen.
Vi har også henta et fint klatretre, donert av pappa i Buvika, som vi skal feste godt inne i luftegården slik at pus kan klatre og kvesse klør så mye han bare orker.
Og når været blir litt for ufyselig for en liten pus, så kan han gå inn det lune og fine huset som Drømmemannen har laget.

I går kveld fikk vi utrolig god hjelp av to supersterke karer som hjalp oss å løfte på plass «løveburet».
Det gikk jo som en lek.
Tusen takk til Kristoffer og Terje, vi har ikke fått det til uten dere.
Så nå mangler det å sikre klatretreet inni der, byggen noen solide hyller som Gringo kan ligge på i høyden og eliminere alle mulige rømningsveier.
Alt av «stikkerter» og fliser må pusses ned med sandpapir slik at ikke den lille kan skade seg.
Vi valgte å legge et tak av PVC-bølgeplater, slik at lyset slipper inn. Dermed blir det ikke så mørkt inne i utestua på andre siden av veggen heller. Vi dekker jo for hele vinduet der med å plassere luftegården akkurat her.
Men vi tenkte jo at etterhvert som vi får laget oss skyvedør på andre enden av utestua, så kunne vi åpne vinduet og Gringo kan gå inn der om han har lyst til det.
Men den skyvedøra blir nok ikke satt opp før til våren.
Nå skal saga og snekkerutstyret ryddes inn i garasjen altså.

Jeg har strikka noen ullpledd/liggeunderlag som pus skal få ligge på.
Man må jo strikke litt til babyen som kommer, og ull er jo gull.
Av Naturgarn fra Vikinggarn.
Må ha ett i pusehuset ute i luftegården, ett i sofaen, ett i transportburet, ett på soverommet… hm jeg må nok hekle/strikke fler.

En snartur på Øyberget i deilig høstsol

Forrige onsdag tok jeg turen til Kvernberget/Øyberget med mål om å finne litt sopp. Været var helt nydelig.
«Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro…»
Kunne ikke vært mer treffende. Det er så deilig å bare være inni skogen. Skuldrene senker seg, en trekker automatisk inn den friske lufta dypt ned i lungene, og finner roen.
Det lukter så godt, og alt lever rundt en. Det er alltid en fugl som flyr mellom greinene, som varsler høylytt når du kommer.
Du lytter og speider etter elgen, for den vil du ikke overraske der ute.
Alle små detaljer i skogbunnen, på trærne, i rotveltet og på stubben kommer så nære og blir så tydelig.
Etterhvert som du tusler rundt i skogen alene, er det nærmest som om du kjenner pulsen på skogen, naturen inntar deg og du er absolutt til stede akkurat her og akkurat nå.
Verden utenfor er milevis unna i både tanker og sinn.

Små detaljer på skogbunnen blir med ett så tydelig

Dagens fangst.
Vanlig gul kantarell, trakt-kantarell, blek piggsopp og noen litt umodne tyttebær

Så kom høsten for alvor, med tordenbyger og hagl.

På oppdagelsesferd i Vassfjellskogen med Drømmemannen

Søndag ble en nydelig høstdag med lav sol og klar luft.
Jeg og Drømmemannen tok med soppkurven og spaserte rett ut døra og uti skogen.
Hadde planer om å lete opp nye soppplasser, for her i Vassfjellskogen er vi ikke så godt kjent med hvor vi kan finne sopp.
Men det er ikke alltid så lett å finne riktig sted, før noen andre har vært der og forsynt seg iallefall.
Vi fant helt klar ut hvor det ikke vokser kantarell, så neste gang leter vi andre steder.

Vi fant da alltids noe i skogen. Jeg fant mye fint å ta bilde av, og Drømmemannen fant blåbær.

Her har elgen pynta litt på matfatet sitt. …en liten dusk på toppen…
Å du mamma, uansett hva du sier om at dere brukte ko/kvae til tyggis da dere var små, -det er ikke særlig godt altså. Måtte jo bare prøve en gang til, lærer aldri.

Disse «bæra» plukka vi ikke.
Tenker kanskje at det er en sykdom, eller parasitt. Tror ikke det skal vokse bær på denne lille tre-avleggeren nemlig.

Fossen «vår»
Spennende å følge hvordan den forandrer seg igjennom alle årstider.
Nå var den nesten trivelig, og slett ikke så skummel som i vår.
Lav vannføring og mulig å gå forbi på veien uten å få en dusj.
Ja, jeg drista meg faktisk så nærme at jeg fikk noen vanndråper i pannen.

Firblad. Fikk stå i fred, er giftig. Men stilig da.

Så ut som en liten sommerfugl.
Gaukesyre, eller surblad.
Har stått der og pyntet skogbunnen helt siden tidlig i vår, nå trekker den grønnfargen tilbake inn i rota og tar en velfortjent hvil over vinteren.

…er det et troll der oppi skrenten?
Er man på oppdagelsesferd, så er man på oppdagelsesferd

Kos i skogen.
Storfurua har funnet sin klemmevenn, og holder varsomt rundt den magre avleggeren.
Venner for livet.

Joda vi fant da litt spiselig der ute i skogen, om ikke sopp.
Blåbær, tyttebær og bringebær.

Kom da på jeg skulle lage Trollkrem av bringebær.
Supergodt til vaniljesaus.
Tyttebæra sparer vi til noen kommer og vil spise vafler med ekte Trollkrem sammen med oss.

Ja, med det samme vi er på kjøkkenet.
Var hos mamma i Buvika og fikk plukka meg noen epler.
Er vel ikke superhekta på vanlig eplesyltetøy, syns det er litt tamt.
Men kom på at hvis jeg tilsetter chili, tabasco, lime og sitron og sukker, så ble det noe som passet godt på ostebordet.
Og det ble kjempegodt faktisk.
Blåmuggost + Toillåtkjærringas eplechutney = digg!

24 dager…

Når man går og venter på noe bra skal skje, så går tia ganske sakte.
Om 24 dager skal vi ta med vårt nye familiemedlem fra Vestby til Melhus.
Mange tanker om hvordan det skal gå, om han vil trives her sammen med oss, langt borte fra pusemamman og pusebroren, og matmora si.
Vi skal ta oss god tid til å bli kjent med hverandre, kose og leke masse.
Vi skal sørge for at han har alt han trenger og at han føler seg trygg her sammen med oss.
Vi diskuterer oppdragelse, og planlegger nye rutiner.
Øver på å lukke dolokket, der nedi vil vi ikke at Gringo skal være.
Sikrer hjemmet vår for farer, kaster ut giftige inneplanter, setter unna husholdningskjemikalier i skap som ikke nås av pus, henger opp stoff på baksida av den 3 etasjers åpne trappa vår slik at ikke Gringo faller ned mellom trinnene.
Ser etter slik at alle høye skap og kommoder sitter godt fast i veggen bak og ikke kan velte.
En pusonge er kreativ og elsker å utforske i vill fart. Det er greit at det kan foregå i trygge omgivelser.

Gringo har fått seg en liten kopp på badet med litt utstyr i allerede.
Kam for å gre den lange fine pelsen med, sånn at den ikke tover seg.
Klosaks, om klørne vokser seg for lang. Innekatter sliter ikke så mye på klørne som utekatter, og trenger derfor litt hjelp med pedikyr.
Tannkrem og tannkost, tennene må pusses slik at det ikke dannes tannsten og råte, og for å holde tannkjøttet friskt og fri for sykdom.
Alt dette må vi prøve å innarbeide som en koselig rutine hver dag. Det krever nok mye tålmod, list og masse godbit i starten, men forhåpentligvis vil det bli helt naturlig etterhvert.
I tillegg til dette har vi kjøpt sele og bånd som vi skal bruke når vi skal ut og gå tur.
Den må vi også prøve å venne Gringo på å gå med, slik at han syns det er helt greit.
Må nok øve mye inne først.
Det er mye jobb med småbarn, men aller mest kos og glede.

På mandag ringte det på døra her. Utenfor sto en liten ung mann med en diiiger kasse på 28 kg.
Jeg fikk åpna eska og fant at den var stappfull av plysj.

Kunne det være en fuskepelskåpe med dertilhørende hatt??

Etterhvert som jeg grov meg videre nedigjennom eska oppdaget jeg noen fastere deler, en umbraco-nøkkel og en pose med bolter og skruer.
Jeg bøyde meg med hatten, slik at den ble liggende på golvet, og fant til slutt monteringsbeskrivelsen på forsendelsen.

Aha, det ble et solid og stødig klore/klatrestativ.
Passer perfekt midt i stua vår. Vi har jo møbler i lys eik fra før.
Velkommen Gringo.
Vi gleder oss sånn til du kommer.

28. august 2020

I lykkelige omstendigheter

*Pusene er fotografert av oppdretter Trine Hegna,* https://www.facebook.com/SaucerfulSecret-Maine-Coon-1874567592606282/ hos *SaucerfulSecret Maine Coon*. Bildet brukes her med tillatelse fra fotografen.

Er de ikke nydelelige?
En av disse to gullguttene skal bli vår om litt over en måned.
Vi er helt tussete begge to for tia, både Drømmemannen og meg. Vi snakker ikke om annet.
Forberedelsene er i full gang, med bygging av luftegård, innkjøp av nødvendig utstyr og gode samtaler med oppdretter.
Selv om vi begge er godt vant med katt fra tidligere, er rasekattenes verden ny for oss.
Vi har lest det vi har kommet over om rasen Maine Coon, sett alt av videoer på You Tube, spurt og gravd alle vi kjenner med denne rasen.
Heldigvis har vi funnet en superseriøs og meget kunnskapsrik oppdretter med fokus på helse og et godt katteliv, som vil følge oss og være klar til å hjelpe om noe skulle oppstå etter at pus har flyttet inn hos oss.
Vi får bilder og videoer av babyene, og blir oppdatert hele tiden om hvordan de utvikler seg både fysisk og mentalt.
Akkurat nå veier de ca 1500 gram, er straks 10 uker og er i full gang med å spise kattemat, går på kattedo, og er visstnok nesten umulige å få til å sitte så stille at det går an å ta bilde av dem. De angriper alt, leker og utforsker. Alt er bare moro.
Vi skulle ønske vi kunne vært der sammen med dem allerede nå, men siden de bor i Vestby i tidligere Østfold fylke( nå Viken) blir det litt for langt å kjøre for et besøk.
Når vi skal hente pusongen vår i begynnelsen av oktober er han 14 uker. Da har han fått 2 vaksiner, er chippet og forsikret. Helsa er gransket og han kommer selvsagt med stamtavle.
Da starter en ny verden for både oss og pusongen vår.
Vi skal gjøre alt som står i vår makt for at han skal få et hærlig puseliv her hos oss.
Dere, kjære lesere, risikerer å bli bombadert med bilder og oppdateringer på pusefronten framover.

Med Maia til topps

Det er godt å ha venninner som river en ut av hverdagen og tar en med på en luftetur innimellom.
Tirsdag i forrige uke var det meldt finvær og Maia hadde lyst til å bestige Vassfjelltoppen.

Shorts og t-skjorte/singlet var mer enn nok bekledning denne dagen.
Det var helt vindstille hele veien, kun helt oppå toppen av Vassfjellet fant vi en liten vindtrekk.
Heldigvis ikke fluer eller annet åte, men stort væsketap. 1 liter drikke på hver ble litt lite i varmen.
Nydelig klart vær, så utsikten var upåklagelig.
Og helt supert turfølge.
Tror vi prata hele tia, igjennom hele turen.

Fra Vassfjelhytta og opp mot anleggsveien til toppen har de bygget trapp, og lagt fine og stødige klopper

Terrenget i Vassfjellet er kjent for å være tungt å gå i, med stort sett bløute myrer og ganske bratte bakker.
Men nå i de senere år har de oppgradert stiene opp til Vassfjellhytta og til selve toppen veldig med klopper, broer og trapper.
Nå kan «alle» med ok knær klare denne turen, med tiden til hjelp selvfølgelig.
Husk bare å ta med nistepakke og nok drikke.
Tur-retur er nesten ei hel mil i ganske bratt terreng. Returen nedover er muligens tøffest, særlig for oss med tung kropp og skranglete knær.
Jeg anbefaler fjellsko på denne turen, for å gå med våte sokker i våte sko resulterer alltid i gnagsår og vassblemmer hos meg iallefall.
Du må vasse litt i myra innimellom de fine kloppene.

Sjøl om drikkeflaska var tom og føttene var knallsure, kom vi oss opp. Her er vi på Vassfjelltoppen, med masta i bakgrunn. Like blid!

Blomsterbed i størrelse L-itt for stort

Så kom regnet, og vi slapp å vanne blomster. Og jorda i det bratte blomsterbedet ble liggende der den skulle. Heldigvis!
Vi frykta at kraftig regnskyll skulle ta med seg jorda nedover skråningen og ned på parkeringsplassen vår. Det hadde jo vært krise.
Så ringte mamma…

Hun hadde rydda i blomsterbedene sine, både i Buvika og på sommerstedet i Halsa, og lurte på om vi ville ha noen planter.
Selvfølgelig ville vi det. Det var mer enn stor nok plass i blomsterbedet vårt.
Her er det om å gjøre å fylle opp, slik at ugresset får minst mulig boltreplass.
Så får vi heller dele av noen etterhvert som de vokser til og blir for «omfattende»
Men mammas planter kom ikke med navnelapp.
Bra at jeg hadde lasta ned appen «PlantSnap» på telefonen, så kunne jeg bare ta et bilde av planten som appen søkte på. Så kom et bilde med forslag til hvilken plante det kunne være, med det engelske og latinske navnet opp.
Og det navnet googlet jeg jo bare. (nei, jeg kan ikke alle latinske plantenavn utenat, selv om jeg hadde herbarium som skolejente), så fikk jeg det norske navnet der.
Når man søker slik på Google så hender det man får en beskrivelse av planten som blir litt pussig. Særlig hvis informasjonen er direkte oversatt fra engelsk.
Som på bildet under av Prydsvinerot. Legg særlig merke til den siste setningen.

…en erigert urteaktig staude med kamskjellede sladderblader.!!!

I tillegg ble vi da takknemlige eiere av en Fennikel, Koreabronseblad, Valurt, Smørbukk, Tunberg-Astilbe, Sypressvortemelk, Japanspir Montgomery og en stor Doggbladlilje. Så får vi se om de trives her hos oss da.

Siden siste blogginnlegg har vi også kjøpt 3 solcellelykter for å sette litt koselig lys på tilværelsen rundt om. Vi bare skrudde de fast direkte i underlaget slik at ikke Løvset-brisen skal blåse de bort.

Så ble det en blomsterkasse som skjuler strømboksen, akkurat slik jeg ønska meg.

Storhornet, 1589 moh

For å få tiden til å gå litt raskere, og som et forsøk på å få tankene over på noe annet enn pusongen en liten stund, dro vi på hytta på Oppdal, Drømmemannen og jeg.
Lørdag kom med nydelig turvær.
Så vi bestemte oss for å smøre niste og gå opp til Storhornet.
Fra hytta er dette en tur på ca 12 km tur-retur, med en total stigning på 900 hm.
Yr fortalte oss at det var litt vind på toppen, og kun 8 grader, så vindtett bekledning med ull innerst var påkrevet.
Stødige fjellsko med godt grep anbefales også, øverste del av stien går i ei steinur. Her er det lett å trå feil og vrikke ankel, om man er sliten.
Og sliten, det var jeg absolutt da vi kom til denne delen av turen.
Hadde turen i Vassfjellet i kroppen ennå, den satt i ekstra lenge på grunn av for dårlig påfyll av væske den gang (man lærer på sånt).

Det er bratt, uten tvil, men stien er fin og lett å gå på og naturen er slående vakker.
Fjellet har fremdeles sommerklær på, men det varer nok ikke lenge før kulden krever høstfarger i lyngen.

På bildet over her ser dere øverste del av stien. Et langt stykke med steinlandskap.
Greit å konsentrere seg om å sette foten riktig her. Vi møtte mange som brukte gåstaver, sikkert ikke dumt å ha noe å støtte seg på, og holde balansen med.
Jeg blir bare mer og mer glad for de halvhøye fjellskoene jeg kjøpte meg i fjor.

Alltid arti med dyr på tur.
Disse to ungdommene skulle tøffe seg. De sperra liksom stien foran oss, skrapte med framfoten i bakken og prøvde å se skumle ut. Men da mammasau dukka opp med ei kjeftskure uten like, spratt de rett opp og ned noen ganger, og byksa ut i lyngen utenfor stien. Da de fikk litt avstand kunne de ikke dy seg og gjenopptok skrapinga. Ny tirade fra mammasau og dermed nye byks i lufta. De der to altså…

Mens vi venter…

Vi må jo være forberedt til den nye pusongen kommer.
Her er skissene til luftegården Drømmemannen skal bygge.
Pus kan ikke være ute på egen hånd, til det er det for mye trafikk her.
Dessuten er det jo ikke sikkert at alle naboene er like lystne på kattebesøk på terrassen sin som vi er.
Derfor planlegger vi å gå tur med pus i bånd, og bygge luftegård på terrassen, som pus kan klatre i og sitte der og ha oversikt over alle som går forbi her ute.
Vi har kjøpt inn materiale, og klatretre er bestilt hos pappa i Buvika, så vi håper å komme et stykke på vei med dette i løpet av helga.
For at det skal bli litt ekstra «natur» i luftegården, skal han få litt plen og en bambusbusk i en kasse.

Men før vi setter opp luftegård må vi beise veggen der den skal stå.
Vi skal jo ikke beise/olje hele huset før neste år, men for all enkelhets skyld så starter vi med denne delen nå. Lettere å komme til før luftegården kommer opp.

Men jeg klarte jo ikke å stoppe der, med de to veggene i hjørnet. Jeg hadde jo mer maling i spannet, maleklærne var allerede på, og det ble da så stor forskjell med resten som ikke var beisa.
Så jeg tok likegodt resten av gelenderet/rekkverket inne på terrassen med det samme på onsdag.
I går, torsdag, gjøv jeg på med frisk mot på utsiden.
Måtte kjøpe meg en bedre egnet kost for å male spilene med.
Men OMG, som ungdommene sier, det var et tidkrevende pirkarbeid! De spilene hadde jo 4 sider som skulle beises, og vi har MANGE spiler for å si det sånn.

Gjett om jeg var glad da jeg endelig ble ferdig.
Så var det gjort og jeg slipper å beise denne delen neste år(bare resten igjen)
Feiret med 2 treningstimer på 3T etterpå, 60 minutter Just Dance(Hip hop), og 45 minutter med Zumba.
Elsker å danse!

13. august 202013. august 2020

I mål med årets store hageprosjekt

Vi unnet oss en duggfrisk, ung og lys portugiser(hvitvin) da vi landa i godstolen på tirsdag kveld, Drømmemannen og meg, og tok en skål for vel gjennomført hageprosjekt.
En helt nydelig følelse å ha fullført et såpass stort prosjekt, og den skal vi nyte en stund.
Vi har selvsagt noen spirende prosjektplaner videre også, men de er knapt på skisseblokka ennå.
Resten av året skal vi bare kose oss med det vi har laget, småpusse litt på det, og ikke minst gjøre oss klare for å ta imot et nytt familiemedlem.
Til våren blir det beising/oljing av hus og alt det nye Drømmemannen har snekra. (Takk til Maia for godt råd om å ikke beise impregnertmateriale for tidlig før det har fått tørka opp skikkelig).
Drømmemannen skal bygge luftegård til pus ute på verandaen, og vi har sånn smått begynt å planlegge å lage utestue med glass-skyvedør på en annen del av verandaen. (egentlig mangler vi bare glass-skyvedøra, utestua fins allerede med tak og 3 vegger, fullt møblert med sofa og bord)
Så kan vi tre sitte der ute og nyte utsikten og den vakre kveldshimmelen langt utover høsten, uten å fryse.

Jeg må nesten legge ved noen bilder av hvordan «hagen» vår så ut før vi starta.
Bildene er fra 22.april i år.

Hadde nesten glemt selv hvor trist det så ut her.
I rettferdighetens navn skal det nevnes at bildene er tatt tidlig i vår, rett etter snøsmeltinga og før plena ble grønn.
Hærlighet, jeg er glad vi fikk gjort noe med dette området!
Og jeg ser nå at vi har gjort MYE.

Etter alt ble snekra ferdig, la vi ugressduk over det gamle bedet.
Jeg fikk luka bort de verste ansamlingene med ugress først (gjetertaske/hestehovblad, løvetann og «hommelstælk»), og fant at den gamla «jorda» besto stort sett av grus.
Sikkert supert for kryptuja å sånne vekster, men til våre planteplaner trengte vi bedre jord. Og VELDIG MYE jord.
På ett tidspunkt underveis her slo det meg at vi kanskje hadde tatt oss vann over hodet, og laget blomsterbedet altfor stort. Frykter det kan bli mye luking av ugress framover.
Men vi prøver og ser hvordan det går.
I verste fall planter vi flere store busker (ikke Tuja!!!) for å fylle opp bedet slik at ikke ugresset slipper til så mye.
Jeg er veldig glad vi lot de tre Buespireane stå igjen.
Vi brukte 45 stk 40-liters sekker med jord.( 1 800 liter!), enda kunne vi sikkert hatt på mye mer.
Men vi venter til våren, da må vi nok fylle på mer uansett.
Kommer det styrtregn finner du oss liggende som to sjøstjerner oppi bedet for å holde fast jorda så den ikke blir skylt vekk.

Takk og pris for at Ekra Gartneri hadde halv pris på stauder, for her var det bare å fylle opp bilen.
Heldigvis fant jeg mange planter som trives i halvskygge. På den siden av huset har vi bare morgensola og senkveldssola.
Får alltid så god hjelp på Ekra, de har høy fagkunnskap og er veldig service-vennlige. Jeg trenger ofte gode tips og råd, og spør og graver mye, men drar alltid derfra med ny lærdom og godt humør. Og kvaliteten på plantene er i en egen klasse, det har jeg erfart mange ganger.

Med så mange forskjellige planter måtte det litt planlegging til.
19 stauder med ulik høyde og ulik farge, og ikke minst forskjellig blomstringstidspunkt.

For å få fordelt plantene noenlunde fornuftig utover bedet tegna jeg opp et «kart» før jeg putta dem i jorda.
Tok hensyn til hvor høy de blir, slik at ingen små blir skult bak de store.
Noen blir veldig høye (2 meter), så de må jeg ha mulighet til å binde opp.
Tror jeg fikk fargene jevnt utover, og det skal hele tiden være en eller annen plante som blomstrer.

Ja forresten, jeg har lenge gått å vurdert klatre/slyngplante på husveggen mot nord.
Har lyst til å dekke til de lysegrå platene på nederste del av veggen med ett eller annet, men panel eller spiler viser seg veldig vanskelig å få lagt. Det må legges lekter utenpå de platene for å skru fast i. Da må hele bordkledningen på øvre del av veggen løsnes for å bytte ut den kanten med blekk/vannbeskytter med en bredere/dypere en.
Derfor plan B, klatreplante.
Ekra igjen da vettu, hadde halv pris på klatreplanter.
Jeg slo til med to som trives i halvskygge, og som kan bo i en stor krukke.
En Kaprifol med deilig duftende blomster, og en Klematis med blomster i skarp, mørk rosa.
Håper de vil trives her.
Legg merke til de små hyllene/krakkene som pottene står på. Spesialdesignet av Drømmemannen.

En husker ikke hva alle plantene heter, og hvor de forskjellige ble plantet hen når man kjøper så mange på en gang. De fleste leveres med en liten plakat med både bilde på hvordan den skal se ut, og med spesifikasjoner på stell og størrelse. Men de er ikke så fine da, ikke 19 litt forskjellige fargeplakater i et blomsterbed, noen større enn planten selv.
Hadde lyst til å bytte ut disse med noe mer diskret. For jeg ville jo ha navnet på blomsten der, sånn at jeg kan svare når mamma og svigermor kommer og spør.
Damen på Ekra(igjen) tipsa meg om å finne pene steiner og skrive på dem.
Takk til pappa som i årevis har plukka stein bort fra åkrene hjemme i Buvika, de var helt perfekte til dette formålet.
Plakatene har jeg tatt vare på, og limt dem inn i Hagedagboka vår.
I boka holder jeg også oversikt over når hver enkelt busk og plante ble satt i jorda, og der kan jeg skrive ned om noen planter måtte byttes ut osv.

I kveld skal Drømmemannen trylle bort den store haugen med grus som ble til overs da han bygde trappa (vi har lånt oss trillebår), saga skal i garasjen, og alt annet rot skal kjøres bort.
Mulig Drømmemannen får brukt opp materialet som er igjen, til å bygge en liten blomsterkasse ved siden av soveromsvinduet vårt.
Det klør visst litt i snekker-fingrene ennå.

5. august 20205. august 2020

Mellom tur og hverdag

Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle gjøre et forsøk på å skrive på bokmål istedet for min egen dialekt.
Har lenge vurdert fram og tilbake, er jo redd for at noe av sjarmen med bloggen min skal bli borte og at jeg kanskje mister noen lesere.
På den andre siden vil jeg nok bli mer lesbar for flere.
Det er mange av mine venner rundt om i Norge som strever med å lese dialekten min, selv om de er ganske gode på å forstå meg når jeg snakker dialekt. Det er to ganske så forskjellige ting.
Og oversettelsesprogrammer, som for eksempel Google Translate, tror jeg nok har kollapset fullstendig i prossessen med å få oversatt Buvik-dialekta til engelsk. Familie og venner i USA, og andre steder i verden, har nøyd seg med kun å se på bildene.
(Gudene skal vite hva teksten har blitt oversatt som).
Jeg brenner fremdeles for å ta vare på dialekta, den må vi bruke flittig slik at den ikke blir borte. Dialekt er en del av vår identitet, vår historie og opphav, og den bør vi være stolt av.
Men jeg innser at dialekta tilhører det muntlige språket vårt.

Kyr får alltid fram smilet hos meg.
De finner på så mye rare sprell når de er ute på jordet.
Sånn som denne flokken med ungnaut ved Rødde Folkehøyskole.
Som ungdommer flest har de mye energi, de er nysgjerrige og liker å være der det skjer.
«Heldig» var han som skulle grave grøft til fiberkabel akkurat her.
Drømmemannen og Toillåtkjærringa kjørte forbi flere ganger denne dagen, og så gravemaskinføreren strevde med å få utført jobben sin.
Tror det var iallefall 20 meget maskininteresserte ungnaut som straks flokket seg rundt gravemaskina for å inspisere den inngående. De slikket og snuste, stanget og dytta. Ikke lett å grave når man har så mange ufaglærte assistenter rundt seg.
Likevel, sakte og forsiktig, klarte den tålmodige graveren å lage en grøft til slutt, uten å skade dyra.
Men grøfta var spennende den også.
Ungdyra nærmest sloss om å få rulle seg i leira, de dytta hverandre opp i grøfta, snubla og byksa omkring.
Ja, dette var en opplevelse for livet.

Sula

Ettersom Drømmemannen hadde mer ferie til overs, fant vi ut at vi skulle ta turen til vakre Sula ute i havgapet utenfor Frøya. Vi kjørte bil til Dyrøy på Frøya og tok hurtigbåt derfra.
Båten gikk via Mausundvær og Bogøyvær.
Det styrtregna da vi dro hjemmefra, men innen vi var fremme på Sula, sto sola på skyfri himmel.

Vel fremme på øya ble vi tatt varmt imot av våre kjære venner, Siri og Frode. De møtte oss på kaia med øyas mest brukte landgående transportmiddel, trillebår.
Selv om bilen har gjort sitt inntog på Sula for noen år siden, er trillebåra like populær. Den er super til å frakte varer i. Den er stillegående og lettvint, avstandene er korte og det er for det meste helt flatt her ute.

Oppe ved fyret fikk vi virkelig se hvor vakkert det er her ute.
Tusenvis av holmer og skjær viser hvor viktig rolle fyret har, i disse farvannene trenger man virkelig et ledelys for å kunne navigere trygt.
Her har folk levd av havet i ualmeinnelige tider. Tilgangen på mat har vært rik, og gitt grunnlag for handelsvirksomhet og annen næring på øya.
Bautaen på kirkegården forteller også en dyster historie om alle de som ble borte der ute.
Livet snudde brått for de som ble stående igjen oppe ved fyret for å speide etter ektemenn, fedre og brødre som aldri kom hjem igjen.
Havet gir og havet tar, heter det visst.
Men nå, i dag, er livet lett og optimistisk på Sula.
Øya får stadig nye fastboende, de søte små fiskerhusene pusses opp og blir tatt i bruk til bolig igjen. Gamlehjemmet blir galleri. Det arrangeres konserter og bryllup
Kunst og kultur spirer og gror.
Ildsjeler tar vare på historien og formidler videre hvordan livet her ute var, til både etterkommere av tidligere øyboere, og turister på opplevelsesferd.
Butikk og pub, hotell, havfiske og dykking, og ikke minst en flott restaurant med meget god omtale.

Et liiiite besøk på pubens uteservering i sola. Vi smaker på ganske lokal drikke og føler den gode Sula-stemninga.

Vi var så heldige å få være med å ta opp krabbeteinene som Siri og Frode hadde satt ut kvelden før.
Nydelig vær og fantastisk mannskap.

Daakar liten! Havna ved et uhell inn i båten vår og sugde seg fast slik at vi ikke klarte å kaste den uti igjen. Ca 1 cm lang. Litt usikker på hvilken fisk dette er, men kanskje en liten Rognkjeks-baby?

Middagen er sikra. Havets frukter skal nytes, med godt tilbehør, til langt på kveld i naustet.

Solnedgang over Sula.
Vi er stappmette og godstemte hele gjengen. Når en står sånn å ser inn i solnedgangen, begynner tankene å fly. Alt er så nydelig vakkert, en finner roen og føler seg umåtelig lykkelig…

…og veldig romantisk

Etterhvert kommer natta snikende, med mørkere farger og et lite kaldt gufs. Det er på tide å tøffe hjemover til ei god og varm seng i et koselig bestemor-hus.
Tusen takk for at vi fikk oppleve Sula på sitt beste, Siri og Frode.

Hageprosjektet vårt

Det har regnet en del her i Vassfjellet i juli, men innimellom gløtter sola fram fra skyene og gir oss et håp om bedre snekker-vær. Vi trenger oppholdsvær med 2-sifret temperatur på plussiden, ellers er det ikke mye gøy å holde på ute.

Det er så godt å ha en Drømmemann som liker å snekre og lage flotte ting av tre. En som har en hjerne som funker til å beregne materiale, som vet hva slags type materiale som trengs, og som vet hvor det er smart å starte, i hvilken rekkefølge det er lurt å jobbe. En som blir overlykkelig når jeg kommer med kaffe og skryter av hvor flink han har vært.

Prøver å bidra med det jeg kan, som å klippe plena når det endelig tørker opp nok.
Plena har blitt mye finere i løpet av sommeren, særlig etter at den fikk litt kunstgjødsel i juni, og rikelig med naturlig vanning i juli.
Alperipsen som vi planta som hekk rundt ytterkanten av plena har også nytt godt av dette, og har mange nye skudd.

Bærbuskene ser også ut til å trives, og har vokst en del. Vi har satt opp noen pinner for å støtte opp litt, særlig ripsbusken og stikkelsbærbusken hadde lyst til å krype bortetter plena. Solbærbusken står så rank og fin, med kraftig stamme allerede.
Det ser nesten ut som om Drømmemannen skal få rips med vaniljesaus til dessert snart.

Drømmemannen har laget blomsterkasser foran verandaen, på begge sider av trappa. Syns det ble så fint og ryddig nå som vi fikk dekket til åpenrommet under verandaen. Kassen til høyre er flyttbar, slik at vi kan gjemme unna materialrester under verandaen der.
Omplasserte buskene som tidligere sto i blomsterkassene oppå verandaen, de kom mer til sin rett her nede. Så gjenstår det å se om de tåler slik behandling midt i blomstringsperioden.
I de ledige blomsterkassene på verandaen planta vi sommerblomster fra Obs Bygg foreløpig. Men de var veldig søte da…

Skjønner egentlig ikke hvorfor frosken vår ser så bekymra ut, for nå har vi kommet langt i hageprosjektet vårt.
Små justeringer underveis selvsagt, men det meste har gått etter planen.
Trappa opp grusgangen er ferdig, lukket i framkant og med kasser til led-spotter mot veggen (mangler spottene ennå).
Søppeldunkene har fått hus med tak.
Det store blomsterbedet begynner å ta form. Øverste spasergang mangler kun dekkfjøler ned mot blomsterbedet.
Litt morsomt resultat av å bruke vater på denne øvre rammen/spasergangen var at den ble veldig høy på den ene siden, mot ytterkanten av bedet. Var ikke helt forberedt på det, men ser nå at den enden kan fint brukes som en liten sittebenk. Så kan man sitte der å skue utover vel utført arbeid når den tid kommer, og tenke over at slik går det når man på død og liv skal bruke vater i et skrånende terreng. Stødig ble den iallefall.
Nederste spasergang er også ferdig, og akkurat nå holder Drømmemannen på å lage spasergang midt i bedet, slik at jeg kan stå på kne der å luke istedet for å tråkke rundt i jorda overalt.
Det mangler å legge duk og kjøre på jord. Og plante stauder.
Om noen har stauder de skal kvitte seg med så ønsker vi oss. Gjerne gamle sorter.
Ellers går jeg og håper på at det tørker opp skikkelig slik at jeg kan begynne å beise alt det nye treverket. Det er min jobb, mitt bidrag i dette prosjektet.
Det kommer mer bilder etterhvert som vi nærmer oss ferdigstillelse.

20. juli 202020. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, Siste etappe

Siste etappe: Sandefjord, Bekkestua, Kløfta, Hem

Det e no så mang fine plassa en skoilla ha vorre innom å sjett på, men en klare itj alt på en tur.
Inntrykkboksen flyt over te slutt, å en klare itj å ta te sæ mer førri en ha verre hem å hatt litt kvardag ei stoinn igjæn.
Men vi va itj helt klar for å avroinn ferin å fårrå hem helt enno. Vi mangla næmlig en vesentlig ingrediens i turen vår.
Hærlighet, vi ha itj logge på ei strand å bada å kosa oss å bærre slappa av en eneste gång på hele turn.
Så vi planla å kapre oss en fin teltplass på den bæste badecampingplassn attme Sandefjord me en gång vi hadd hatt en deilig hotellfrokost på Hotel Atlantic i Sandefjord by daan ætter.

Men først skoill vi kos oss litt i byn, sjå oss litt roinnt, eta god meddag å legg i hotællsæng.
Byen bær jo preg av å vårrå havn for ColorLine-båten som går tur retur Strømstad. Mest kjent for «harry-handel-tura».
Men no låg båten oppankra å bærre venta på at Sverige ska få kontroll på Koronan sin, så det va stilt å folketomt i gatan.
De flestan tænke vel på Sandefjord som hvalfangerbyen.
Overalt e det minnesmerka å utstillinga som vitne om ei travel og innbringende tid. Det e kvalbein å harpuna, det e bilda tå knaillharde kvalfangera som stolt vise fram fangst å trofeer.
Statua på torvet med bekymra husmødre med stor ongeflokk, som skue lengselfoillt utover sjøen.
Men dein storhetstia e å over no.

Ailt e jo rart for tia.
Å på turn ha vi vorre flenk te å holdt avstand, vaska å sprita fengra å ailt som kreves for å fortsatt ha kontroll på koronasvineriet.
Campingplassan vaskes og desinfiseres, butikkan å hotællan, å spiseplassan likeså. Det føles trygt å ferdes i Norge. Å ailler ha det no vorre så rent på do å i dusjan på campingplassan(ailler så gæli at det itj e godt for nå)
Men hærre varianten ha vi itj vorre ut for før.
Vi bestæmt oss for å eta på en italiensk restaurant i Sandefjord. Sto å venta litt for å få tedelt et ledig bord, for det va ganska foillt da vi kom.
Da vi fekk kom inn å sætt oss, kom kelnern med et staffeli å sætt attme bordet vårres. Å oppi det sættn ei diger tavvel som menyn va skrevve på.

Men maten smakt fortreffelig da.

Tebakers på hotællet svengt vi oss innom kjellerpuben for en bitteliten en før vi stupt i sæng i rene, kvite sængklea.
Mått bærre ta bilde tå bordet vi satt attme.
Hækladuken, bildan, lommure, myntan å ailt som du sjer legg oppå treplata på bordet hadd dæm støpt inn i gjænnomsiktig epoxy. Overflata va helt slett å flat.
Va no litt arti tøkt æ.

Ætte å hatt litt flaks igjæn klart vi sainnele å få oss en teltplass på Vøra Camping attme Sandefjord. Først i køa vettu.
En trivele plass med ei fin lita sandstrainn å romantiske solnedganga.
Å tru du sainnele itj at vi traff søskenbarne mett fra Levanger, hain Per Morten, me familie dær å da. Så koselig!
Hær villa vi leggover i to nætter førri vi laivei på turn hemover.
På Yr sto det at det skoill bli 20 grader å sol daan ætter, å vi hadd jo planan klar.

Jorbær å marsmallows te dessær ætter dagens grillmeddag. Vart itj piska kræm ættersom stavmiksern vart att hem hærre gången.

Det va helt nydele med en dag på stranda. Uten å gjørrå nå ainna einn å bad, sol sæ å eta lunsj å kos sæ. Bærre vårrå lat å flat helt ut. En hel dag.

Alltid godt å gå en kveldstur førri en kryp inni teltet te kvelds.
Å da sjern no litt forskjelli da… Hær en annerledes vri på postkassestativ.

Fredag kom å vi hadd planlagt besøk te Drømmemannens tante i Bærum. Kjæmpekoselig å hilse på.
Det e no forgæli å itj stekk innom når en fær sålles, men læll så bli det itj tia te å fårrå innom aill en kjenne på en sånn tur.
Trur vi må ta en tur dær vi kun fær imellom familie å vænner i Norge senar, når koronan gi sæ.
Men vi va no ganske flenk på dein hær turn, tross ailt.
For ætte supertrivelig tantebesøk med god mat og fine samtaler, for vi rætt te Kløfta der bror min, Terje, å ho Grete bor.
Å det va no likar einn å bo på hotæll me foillpænsjon.
Å som vi kosa oss å flira.

Drømmemannen å æg har læng hatt løst på et nytt familiemedlem, et lite kjærlighetsbarn. Å no e vi da ailtså på jakt etter en pusonge i størrelse XL som har løst te å bo sammen med oss. Vi ønske oss en Maine Coon katt(verdens største tamkatterase).
Så me det såmmå vi va på Kløfta va vi innom en oppdrættar dær for å hæls på, å bli litt mer kjent med rasen.
Hælledussan for nån nøsta, dæm e jo såååå nætt.
Det va vanskele å fårrå dærifrå utn å ta me sæ hele hurven hem.
Men vi trøng litt mer ti på å bestæmm oss, vi vil vårrå sekker på at vi vælge rætt pus for oss.
Men æ love at når det skjer, så ska dåkk få våttå ailt om det. Garantert!

No har vi kommehematt, å sett inni litjstu å e helt still.
Rosenborg ha voinne bægge kampan sin i kveill, biln e tømt, teltet e lagt i garasjen, lortåtklean legg klar for vask i mårrå, å vi har itj nå mer å bidra me i dag kjenne æ.
Vi trøng tid te å fordøy alt det vi ha verre me på no ja.
Hærlighet for en tur!
Vi ha vorre på tur roinnt i Norge i 14-dåggå, tia ha fløgge, men likevæl kjennes det ut som evigheter sia vi for hemant.
Plaintan å blomstern hem va i live å såg itj ut som om dæm hadd savna oss nå.
No bli det godt å dusj å hopp te sængs, kvil hauvve, å sti opp i mårrå å fortsætt på prosjekt hage.
Vi har fræmdeles ferie, å dein ska vi nyt, sammen

14. juli 202014. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, 4.etappe

Dyreparken, Lillesand, Kristiansand, Tvedestrand

Hadd det itj vorre for bjøktrea i bakgrunn, så ha man tænkt at det hær bilde e tatt en plass my længer sør i verden.
Dyreparken i Kristiansand e profft opplægg. Forhåndsbestilling av billætta å tidsponkt for inngang. Å bestilling av mat på app. Ailt for å begrens køståing å sammenstiming tå folk i disse korona-tider.
Vi tøkt det va behagelig å gå i dyreparken når det itj va stappfoillt overalt.
Vi like å gå i fine dyreparka, sjøl om vi e vakse, å sjå på aill de rare og fasinerende dyran.
Det e itj så ænkelt å ta gode bilda tå aillt når main bærre bruke kamerae på mobiln. Skoilla ønska æ hadd stativ å rættle telelins på speilreflækskamera da ulveflokken kom sprengan ned fra skogen.
Løvan å Gepardan låg bærre ni grase å vaska sæ, å gaupa såg vi itj nån stan(men ho såg sekkert oss)

Ha dåkk sjett kor blå og lang tong sjiraffen har?

Ætte at vi kom att fra Dyreparken, parkert vi biln attme teilte vårres og gikk inn te Lillesand sentrum igjæn.
Dagens meddag va kvitvinsdampa blåskjell ått Toillåtkjærringa, å Bryggetoast te Drømmemannen.
Nino’s hadd supergod mat å trivelig betjening.
På tur tebakers ått teilte tok vi en runde roinnt i byn for å sjå.
Det e jo så nydelig der.
Kvite sørlandshus i trange gata, rosa aillstan.
Å masse puser ut på kveldstur!
Helt vindstillt, å næsten itj en lyd.

I går tok vi bussn inn te Kristiansand. Tok bærre 40 min, å bussan gjekk kvar halltime, så det va så lettvindt.

Vi starta me en utepils i det fine være. Det va tjukkt tå resturanga å spiseplassa i Kristiansand, så det va bærre å vælg å vrak ætte kolles mat en hadd løst på.
Vi hadd løst på tapas (smårætta/fingermat), å stima innpå en restaurant som hette San Sebastian. I Trondheim særvere dæm tapas på den plassn som hette det næmli.
Vi dompa oss innpå oppå sofan, kelnern ønska oss pent vælkommen, å delt ut menyn.
Men dær sto det itj nå om nå mat vettu.
Vi hadd havna på en cocktailbar!
Vi lata som ingenting(her gjailt det å itj tap ansekt) å klinka te me husets Gin&Tonic å en øl.
My go mat i god drikke…
Mens vi satt dær å kosa oss, kom det inn et ongt par på såmmå viset som vi, å fekk menyn å byinnt å diskuter.
Så koinn vi flir å himle me øuan litt da dæm oinnskyillt sæ te kelnern å sa at dæm trudd dæm fekk servert mat dær, å så stima dæm på dør…(simæ væ dæm fra lainnje eilr?)

Men det vart da ei rå me mat ått oss å, for rætt over gata låg det en sånn tapas-restaurant som vi villa på.
Å hærlighet for nå smaka å rætta. Å som dåkk sjer, så vart vi mer einn mætt. (hærre va lønsj ja…)
Dein hær plassen anbefale æ ailtså.
Vart så vi bærge utn meddag i går kveill…

I dag brøut vi opp fra Tingsaker camping og snudd biln mot øst. Vi fekk litt rægn i går kveld å i natt, så teltet va bløtt da vi pakka det sammen. Dandert det lett på toppen tå pakkenellikan vårres inni biln så det itj skoill møggel helt.
Målet for dagens etappe e Sandefjord å hotellovernatting. Det va meillt my rægn i kveill å i natt å sjø.
På turn te Sandefjord kjødd vi innom Tvedestrand.
Det va en ainnerledes sørlandsby gitt.
Byen har de typiske kvite små trehusa med liggende panel å blondegardina i vindua, men byen legg i en oppoverbakke å en neåverbakke på ainner sia. Ailtså over en topp å ne mot sjøn på ainner sia.
Byen e kjent som Bokbyen.
Foillt tå antikvariat å bokahaindlera aill stan. Dær hadd dæm teåme en kasse me Donaldbla te 5 kr styttje.
Det minste huse kaille dæm for strykjarne, å e kjæmpesmalt.
3 etasja, men ingen trapp. Det legg sånn te i ei skråning at aill etasjan har inngang fra bakkeplan.

Det smaleste huset med 3 etasja med kvar sin inngang på bakkeplan

11. juli 202011. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, 3.etappe

3.etappe: Lillesand

Tile på torsdagsmårrån pakka vi isammen å kjørdd snarast vein te Lillesand, å Tingsaker Camping. Hær gjekk det itj an å bestill sæ plass på forhånd, så det va bærre å møt opp, kom først i køa å håp på at det va nån som skoill sjekk ut.
Vi hadd vældi flaks, å fekk en fin plass te teilte vårres. Men så kom plakaten med «Beklager, fullt» opp rætt etterpå å ja.
Campingen legg ca 20 minutters spasertur fra Lillesand sentrum, så her ska biln få kvil sæ nån dåggå.

Det e ænkelte som påstår at vi driv me»glamping»(luksuscamping med ekstra komfort)
Men æ si at alt bli ænklar me rætt utstyr, å at man ska kos sæ på tur, sjøl om en legg i telt.
Når en ska på campingtur me bil så bør man ha telt man kan stå oppreist i.
En må ha en kvarsin campingstol å et bord, å ei matt å ha poinn så man slæpp å sett me fotan neppå graset/sanda.

Å så må en ha mulighet te å koble sæ på strøm, (husk strømsnelle me ca 10 meter ledning beregna på utendørs bruk. For da kain du ha me kaffemaskin(sånn lita kapselmaskin vettu), du kain lade PC, mobil å powerbank.
Oppblåsbar dobbel luftmadrass kræve pumpe, å har du strøm så e dein elektriske pumpa fra Biltema goill.
Bærre kåmihaug å læggoinner isolerende liggeoinnerlag poinn luftmadrassn, vessitj får du ei frykelig kaill natt.
Nytt av året for vår del e strømdrevve kjøleboks. Så no e smørre, kvitostn, å mjølka så my mer frestanes når vi ska eta frokost.
For itj å snakk om, vi har kaill drikke!
Eillers må en jo ha våtservietta, tørkerull, engangsbestikk osv.
Å da e det lurt me sånn gjænnomsiktig plastkassa me lokk for å ha aillt oppi.
System e lurt, vessitj så bli det fort kaos i baksæte på biln.
Å så e det trivele me en liten duk å en potteplante(en sånn som leve evig) på bordet da.
Dessuten e æ vældi svak for lyslænka, så det har vi nån tå da.(å sørover i lainne bli det stappmørt om natta, så kjækt me lys i teltet)
Uansett værmeilling, ta me oillplædd å oillklea å såvvå ti. Kalt om natta når sola går ned sjø.
Ja, å itj gløm hauvputan.

Fredan hadd vi bestillt oss tur me M/B Øya tur/retur Lillesand-Kristiansand gjennom Blindleia. En båttur innaskjærs med en gammel rutebåt.
Da fekk æ Sørlandsfølelsen!
Hærlighet æ vart mæsta stom(å de e itj oft), det va så pent aill stan. Små, kvite sørlainnshus innklæmt meillom bærgknausan, helt nemme sjøn. Brygge me båt, små frodige haga, å følk som venka åt oss aill stan.
Mæsta som på tv vettu.
Nån kom opp tu sjøn ætter det daglige mårråsbadet, nån kom ut me flagg å veiva, ongan storma ut å ropa å venka, va som om dæm hadd det som såmmårjobb det å ønsk turistan vælkommen på dein hær måten.
Å det va foillt tå båta utpå sjøn, stor å små.
Idyll rættåslætt.

Her starter Blindleia fra Lillesandsia. Blindleia bru

Vil man ha Sørlands-følelsa bør man ta dein hær båtturn igjænnom Blindleia. Hær e det bærre å sett på raua å få det særvert. Turen tar 3 tima en vei, stopp i Kristiansand i 1 time før retur te Lillesand samme vein. Vi va vældi heildi me været ivei, men i Kristiansand møtt vi torvær å rægn. Gla vi hadd me oss oillgenser å vind/vanntett jakke da ja. Vi koinna sjølsagt ha gått inn i salongen på hemturn, men det va så hæli å sett på dækk å bærre sjå utover havet, båtan, de små klyngan me hus, svanan, skarven å stormåsen.
Nok ei ubeskrivele opplevels.

I dag, lørdag ha vi bærre kosa oss i det nydelige været. Gikk en tur te Lillesand by og åt lønsj og nøt kald drikke. Træff stadig trivelige folk, slår av en prat og bærre nyte det blide sørland.
I mårrå har vi plan om å fårrå i Dyreparken i Kristiansand.

8. juli 202011. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, 2.etappe

2. etappe: Haugesund-Egersund-Jøssingfjord-Mandal

Jæren.
Godt å sjå åpent landskap og flatt land igjæn.
Vi valgt å kjør Rv 44 langs kysten istan for motorveien E39, så fekk vi mer følels me kåss livet uttpå hær e.
Jaggu har dæm hatt mang timas arbe me å plokk sten tå åkran uttpå hær, i motvind fra aill kainta.
Sjer at livet ha vorre tøfft for dæm som levve tå naturn å jorda hær å, me storhavet rætt på.
Men sauen sjer ut te å trives, kjyn likeså.

Å æ som trudd Sørlandet va sol, varme, skjærgård, kvite hus vakkert sammenklynga fra kaia å oppigjænnom ei skråning, tøff-tøff-lyd fra gamle trebåta, å onga i sixpence å kortboks og småblomstråt sommerkjola.
Å det e det sekkert å, nån plassa, innimeillom.
Men hærregud (på sørlandet e det på sin plass å bruk det ordet), for nå bratte, blankskura fjell!
Itj så høg som på vestlandet, men absolutt lik bratt.
Å hær ha dæm komme på at dæm skoill årn vei oppi.
Roinnt kvar en bærgknaus, kvart et fjellvatn, attåfram neætte å oppætte fjellsian.
Å smal å svengåt si du!
Ja, hær trur æ Lerum’en måtta gitt opp å ja.

Vi stoppa å åt lønsj i Egersund, og gjekk en tur i byn bærre for å føl litt på sørlandsstæmninga.
Men dær va det tamt gitt.
Det bli leksom så laber stemning når det e fler koronaspritapparat einn det e følk i gatan.

Ætte ca 17 802 stk 180-graders svenga havna vi omsider i Jøssingfjorden i Sokndal kommune.
Det e sååå vakker utsikt utover hær. (når du eindele har fått roa ned hjernen som trur hain fræmdeles e på tivoli å kjøre bærg-å-dalbane)
Innerst i fjorden legg Helleren, en stor overhenganes blokk tå fjellet som stekk ut å ha sørga for ly for bosetting her sia 1500-talet.
Husa som står dær no e fra 1800-talet.
Helt oppoinner fjelle står dæm, ailldeles sånn som dæm ha stått i mæsta 200 år.
Dørren va åpen, å det lov å gå inn å sjå.

Dagens endestopp e Mandal. Norges sørligste by.
Å det e en vakker sørlandsby med dein rætte stæmninga.
Vi legg på Sjøsanden camping med gangavstainn te byen.
Hær overnatte vi i telt i 2 nætter.
Nydelig strand, koselig strandpromenade inn te byen, trivelige folk og god mat.

Det e itj så knaillsol å varmt mens vi e i Mandal, så vi hoppe over bading og soling å reise ut te Lindesnes fyr istan.
Å længer sør kjæm en itj i fastlands-Norge.
Dær uttpå va det iværtfaill vinnåt!
Ættersom restauranten Under (dein som legg oinner havoverflata vettu) itj hadd ledi bord te oss(ha-ha), tok vi feskkak-lønsj på kafeen Over i stan.

7. juli 202011. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie me Drømmemannen, 1.etappe

1. etappe: Melhus-Sognefjell-Flåm

Plutsele kom dagen vi hadd glædd oss på så læng.
Kjøreruta va planlagt
Vi va pakka og klar, biln va støvsugd og vaska.
Å æ hadd hækla og sydd færddi væska mi(som æg trudd æg skoill ha som hainnarbe på feritur)…

Vi starta ivei på såmmå viset som jobbturn vi va på for 14-daga sia: Tok av E6 tett førri Sel å kjørdd over fjelle te Vågåmo å Lom, bærre at dein hær gången holdt vi te vinster i Lom sentrum, mot Sognefjellet istan for å kjør opp Ottadalen te Strynefjell.

Været va itj som det skoill, skyan hadd dotte neppå fjelltoppan å gjømt aill 2000-metringan for oss. Ty no det hadd vorre trivele å sjett Galdhøpiggen når vi for sålles, men sånn e det bærre. En må ta det en får å gjørrå det bæste utav det.
Vart itj så my fine bilda da.

Men du værden for ei opplevels!

Smal å svengåt vei.
Nån stan va det itj lov å stopp pga rasfaren.
Hær oppå finn du gammel-Norge. Hær e det fræmdeles naturn som rår.
Hær skjønne du kor liten å stakkarsle du e i forhoill.

Sist deln tå vein gjekk i 1400-meters høgde over havet.
Ailler ha æ sjett så svære brøytepinna!
3-4 meter lang, å kraftiar einn hæsjstaur.
Hær e det alvor oppo om vintern

Det va 2,5 grader da vi kjørdd dær, vi hadd såmmårdækk(i juli ja), å det rægna/slattra.
Vi hadd itjnå løst på blankis akkurat da.
Troillstigen, eiller vein opp fra Geiranger te Dalsnibba bli bærre pønglat i forhoill te vein ne forbi Turtagrø å videre ne mot Sognefjorden.

Så læng trur æ ailler æ ha hoilt pusten!
Det gjekk i sikk-sakk neover fjellsia, me 8-10%helling HELE TIA!
Utom asfailltkaintn tosja æ mæsta itj å sjå (autoværn? Hæh-Ka e det?)
Mersom stupbratt!
Å smalt si du!
To gång va det itj nok å bærre hoill pustn, æ mått trækk pustn å for at biln skoill krømp 2 cm i breidda.
Kom da bila imot da sjø, ME SVÆR KÆMPINGVOGN!
Å mett inni konsentrasjon min om å itj breinn opp bræmsan på biln, samtidi som æ itj mått bruk for stor plass, så sjer æ det blenke ti nå digre lyskastera nerri lia dær.
Trur du b….. itj at hele saftlageret te Lerum kjæm kjøran opp dær da!!!
Å æ skjønt jo tvært koffern blenka me lysa ått mæ. Hain villa æ skoill stopp dær æ va, sånn at vi koinn møtes dær, for dær va vein 10 cm breiar einn oppo dein brua hain va på. Å hain fylt ti veibreidden kain du si.
Æ fatteitj kåss det dær gjekk bra.
Æ ska lov dæ æ sto heeelt i ro der me Passatn ått Drømmemannen, trækt pustn det æ greidd å bærre overlot aillt te Lerum’en dær å da.
Det va itj en hel cm klaring meillom speile mett å sia på semitrailern engong.
Det va godt å kom ned dærifrå me både hælsa å speila i behoill.

Drømmemainn tosja jammen mæ å lætt mæ få kjør videre, tross ville tilstander på veien så langt.
Vart itj så bratt å så svengåt videre da, men du vet dein gulmalinga dæm driv å måle på mett ætter vein ainna plassa? Dein har dæm ståan att mang spainn tå på lager på væstlainne, for dæm har itj plass ætte veien te dein dær.

Trur itj æ hadd hørdd om Lærdal og Lærdalsøyri førri dein hustre brainn dær i januar i 2014, der 42 hus vart totalskadd å einda fler fekk store skada. Kjøm ihau kolles bøndern sto å spruta vatn me fraøuvognen sin for å prøv å stopp flamman fra å ødlægg mer, å spre sæ te dein gamlast deln av byn. Vinden va så sterk at brainn spredd sæ fort, å 4 hus av den værneverdige tok fyr. Men te slutt vant brainnvæsne å dæm frivillige over flamman, med go hjølp tå at vind løya, å bærga det mæste tå den gamle Lærdalsøyri.

For en plass!
Bittesmå, søte hus i pastellfarga, me Geranium å blondegardina i vinduan, å gamle rosebuska i bittesmå haga.
Mett i mellom høge fjell og fossefaill

Fra Lærdal kjørdd vi igjænnom verdens lengste vegtunnell, Lærdalstunneln, på 24 509 meter (24,5 km. Ganske spesielt ailtså. Me farga lys kunstferdig sætt opp 3 plassa inni dær. I rom som store sala.

Dagens endestasjon va Flåm Camping og Vandrerhjem. Heldigvis va det et ledi rom i «hærberget» for oss, sånn at vi slapp å legg i telt i størtrægnet.
Vi hadd bestilt oss bord på restauranten te Ægir bryggeripub på forhånd. Å det va bra, for hær va det foillt tå folk som va hongri å villa ha mat.

Sælfølgele gjekk vi for signaturrættn Vikingplanke, en 5-retters med 5 ulike øl brygga hos Ægir bryggeri.
Det va så fantastisk godt!
Perfekt mætsj mellom øl og matrett, moinn jubla, smaksløkan slo hjul, å maven kosa sæ.

På tur tebake te rommet vårres møtt vi nå hypersosiale gjeiter.
Drømmemannen e særs dyrekjær og fainn tonen med dæm tvært.

E man i Flåm må en ta Flåmsbanen.
Vi tok den tur retur Flåm-Myrdal stasjon (ved Bergensbanen) -Flåm. Nån fortsætte videre me toget te Bergen eiller Oslo, nån vælge å sykkel eiller spaser ned Rallarvegen, mens nån toillinga tar Zipline ned fra toppen.
Det bratt å kronglåt oppi dær å, å sjølve banen e bøgd med høg ingeniørbragd. Kolles dæm fekk det te me det utstyre dæm hadd dein gången e no et under.
Men for en togtur!
For en utsikt, for en natur!
Det va mæsta som å vårrå i en eventyrverden med knaillgrønne fjellsia, fossefaill som slør overailt.
Vanskele å få te bra bilda igjænnom togvindue, men vi stoppa attme Kjosfossen å fekk gå tå toge dær for å ta bilda.
Under hele turen vart vi gaida av en behagele stæmme fra høytalern i toget.

Det e no så mang plassa som en ha hørdd om å som en har løst te å sjå på en sånn tur, men vi har foinne ut at det e lurt å itj gap over for my i gangen. Du møte et mætningsponkt for kor my fossefaill å vill natur du klare på en tur sånn. (hørres rart ut, men faktisk..)
Fra Flåm kjørdd vi videre igjænnom Gudvangatunneln å over Hardangerbrua å kom te frukthimmelen Hardanger.
Fræmdeles supersmale veie, bærre bratte skråninga, fossa å svenga.
MEN å Sider!
Mått innom en gård å kjøp rættle sider vettu.

Ailltid en Lerum-trailer på vei. Flenjatunneln

Låtefoss e jo et landemerke.
For min del e det Øystein Sunde som må ta skylda for at æ ha hørt om dein.
Men mektig e dein

Det hørres sekkert rart ut, men no vil itj æ sjå nå mer foss på ei stoinn.
Vess en ska stopp å ta bilde tå aill de vakre, mæktige, høge, lange, breie fossefaillan på dein hær vein…
Bærre en siste førri vi vende vestover mot Haugesund…