Utsikt fra Hesttrøa utover Leinstrand mot Ringvoll
Livet e jo en reise i sæ sjøl, dær opplevelsan står i kø. Nån gang fårn vårrå me å bestæm reiserute å aktiviteta, ainna gång må en bærre lætt sæ føre me i strømmen utn å få ha et enaste ord me i laget. Nåkkå vont, men det mæste bli goe minna å nøtti lærdom som en vælge å ta me sæ videre på reisa. Di bæste stoinnen e dæm en får del me dæm en e gla ti.
Men det æ ment å skriv om va mer fysisk og konkret da egentle. Toillåtkjærringa å Drømmemainn kom jo nættopp att fra en supertur, å no ska dæm sainnele på tur igjæn ganske straks. Dein hær gongen e det ti for feritur. Men førri vi fær e det en del som ska gjørrås hem hær å sjø.
Da det va på det ailler varmast fekk Drømmemannen ånden over sæ, å starta ivei å laga trapp opp grusgangen opp skråningen langsme husvæggen. Det hær legg det my fintænking å planlægging bak ailtså, å for en som itj e faglært snekker så bli det litt prøving i starten førri en kjæm inn i rætt spor. Heildivis like Drømmemainn å holl på me sånnt arbe, å får te det mæste. Hain e dykti! Toillåtkjærringa strøuk mæsta i sløyd på skolen, å e helt ubrukele te sånnt arbe, men bidrar villig med å tægn å pek på kolles ho vil det ska sjå ut te slutt. Å ho prøve å alltid vårrå på plætten me skryt å oppmuntring, å en iskaill lettøl.
Men en kain itj slit sæ ut helt i varmen. En må kos sæ litt å. Så uttpå ettermeddan fekk æ lura me mæ Drømmemainn te Buvika å Brekkfjæra på bading. Det va helt nydele å vårrå nemme sjøn. Det va over 30 grader i skyggen, sekkert over kokeponkte oppå værandan hem, så den svale trækken fra sjøn va etterlængta. Å vi bada å bada. Sekkert 18-20 grader i vatne.
Når dansedamer bli badenymfer i Brekkfjurru (Buvika)
Ny tur kreve forberedelser. Faktisk så e planlegginga halve turen. Æ kose mæ når æ google fram beste reiserute, læs mæ opp på ka som e å sjå langs ruta, beregne kjøretid å planlægge kor vi ska overnatt hæn. Selvfølgele ska vi på Norgesferie i år, å da e det lett å finn my å gjørrå å sjå på. Vi kjøre bil og tar me telt, så vi lægg opp ruta dit det e ok vær. Tungt skydække å rægn som begrense utsikten, eiller stiv kuling som kain riv soinn det svære teilte vårres, prøve vi å uinngå. Samtidi så vett vi at det kain bli rift om både billætta te attraksjona å plass på de bæste campingplassan no som «aill» ska ferier i eget lainn, så vi prøve å vårrå litt i framkaint å booke å bestille det. Itj så ænkelt å berægn kåss tid en ska bestill te overalt, for det kain jo heinn at en har løst te å bli længer nån plassa å sånn. Å på nån campingplassa så går det itj an å bestill plass, dæm har bærre drop in i juli. Så da e det bærre å møt opp å satse på flaksen. Men Toillåtkjærringa har ailltid en plan B da vettu. Å no byinnje pakklista å bli foillskrevve å.
Sjøl om en har det mæste tå utstyre som trøngs for å fårrå på campingtur me teilt, så e det no litt arti å kjøp sæ nåkkå nytt te ferin.
Drømmemannen ha komme langt på trappa å. Mens æ ha vorre på træning (Dance) oppå 3T-Rosten så har hainn voinne å snekkert å spekkulert så my. Står att å lukke trapptrinnan, å lag en platting på toppen roint der verandatrappa står. Siste finpuss e å lag en «boks» som følge trappa langs væggen, som det ska vårrå lys inni. Så gjenstår innraminga tå blomsterbedde, å fyill det me jord å plainta, men det bli ætte ferin.
Æ ha no årna mæ nok et hainnarbesprosjekt. (håpløus vettu) Ha verre på utkikk ætte ei lita hainnvæsk i sånne farga læng, men ha itj foinne. Så kom æ på at æ hækle mæ ei i stan. Kjækt hainnarbe å ha me på tur dærre sjø. Æ love å oppdater dåkk me reisebræv fra feriturn vår oinnerveis.
Dein siste uka har Toillåtkjærringa vorre så heildi å fått verre me Drømmemannen på jobb. Drømmemannen arbe i Coop, og en del av jobben hass består i å besøke butikka i distriktet. No va tia komme for å ta en runde på vestlandet og sunnmøre. Ættersom Toillåtkjærringa e permittert og alltid klar for nye eventyr, så foreslo Drømmemannen at ho koinn få vårrå me som sælskap. Hærlighet, for en tur og for nå opplevelsa!
Oppdal
Første etappe va hælg og fri. Hyttehelg på Oppdal. Været va helt nydele, sol og varme. Lørdan bestæmt vi oss for å gå en tur fra Gjevillvatnet og oppover i retning Blåhøa. Hadd egentle plan om å gå opp på Storhornet, men fainn ut at det va for my snø dit, så da tok vi en liten snutt av siste etappe tå Trekainten baklængs istan. Vi gjekk i shorts og singlætt/t-skjort, og bærga godt me det.
Sommårn ha helt klart komme oppi fjellet å, sjøl om det va att my snø. Bækken va flomfoill tå fort-vatn. Ty det mæsta va hustre æ! Stian bar præg tå at smeiltvatne hadd foinne snarast vein ned fjellet, helt utgrevve mang stan. Nån plassa va stian fræmdeles i bruk som vassfar. Æ hadd fjellsko på så æ bærga, men Drømmemannen hadd joggesko og trøddsæbløut mang gang. Men det va jo så varmt og godt vær at æ trur hain tøkt det bærre va godt.
Vi stoppa å åt kakskiva vår attme dær stin går over elva mot dalen forbi Blåhø og videre inn i Trollheimen. Det va en del folk i fjellet, å nån gjekk over snøn og videre den vein. Det såg ut som om snøn bar dæm godt. Vi valgt å snu her, å gå neatt såmmå vein som vi kom. Tøkt itj vi va utstyrt for en såpass lang tur over snø, dessuten byint tia å gå ifra oss å.
T= Toillåtkjærringpåtur-sti.
Vi kosa oss på tur neatt igjæn da. Det e så vakkert når fjelle våkne å juble mot sola. Så my farga å liv aill stan, vessn bærre tar sæ ti te å sjå nøye ætte. Absolutt værdt å gå ne på huk for.
Vi avrunda dagens tur me 3 svømmetak i Gjevillvatne (litt kaldt da…)
Over Strynefjell og ned te Nordfjordeid
Søndag satt vi oss i biln igjæn å kjørdd sørover fra Oppdal. Drømmemannen va klar for jobb, Toillåtkjærringa med vidåpne sansa og superklar for nye eventyr. Men først mått vi ha en softis på Dombås.
I Sel forlot vi E6 te fordel for E15 langs Vågåvatnet og videre Otta-elva te Lom. Duverden det va my vatn aill stan! Eiller rættar sagt, aill ælven, bækkan å vatna hadd gått langt utover sine bredder, mens 50 meter længer oppover åkern å ækran sto vatningsanlægget på for foillt. Dær va det for tørt att. Pussig. Attme Dønfoss Camping forbi Skjåk kjørd vi over Otta-elva. Det va skummelt ailtså, for så stor å grov ælv ha æ ailler sjett før iværtfaill. Det va ei dame som sto oppo brua der og tok bilda. Brua va mæsta neddi ælva. Ha æ ailler torsja æ nei.
Oppå Strynefjellet va det my snø! Å is på vatnan einno. Så det e vel bærre å belag sæ på mer snøsmelting og flom einno ei stoinn framover neigjænnom dalan dær ja. Høge brøtkainta sjer di.
Me det såmmå vi va på Strynefjellet så kom vi på at vi skoill ta turn oppå Dalsnibba for å sjå utover Geiranger og Geirangerfjorden. Det e litt av en utsikt oppå der da, å sjølve bilturn oppover dit e no ei opplevels i sæ sjøl. En bli no litt skranglen i knea utpå kanten dær. Høgt sjø!
Men vi skoill vidre, nedover Hjelledalen mot Oppstrynsvatnet og Stryn. Å det vart no iværtfaill en tur som tok pusten fra mæ. Nå så vakkert og mektig. Veien snirkle sæ i sikksakk nover dalsiasia. Fantastiske fossefaill fra knaillgrønne fjell me snø på toppen. Små søte gårdsbygninga aill stan, blomstrende hager, saue å kyr flott dandert utover i timoteien og smørblomstern. Ælva som bokte sæ nedigjænnom daln, å te slutt einde opp i et iskaldt og mørkegrønnt Oppstrynsvatn. Æ satt bærre å gapa æ å kom mæsta itj på å ta bilda.
Vi hadd bestilt rom for natta på Nordfjord hotæll. Det va søndag kveill å vi va klar for meddag da vi kom fram dit, men vi rakk en bitteliten tur i hotællbaren først.
Mandag mårrå e Drømmemannen i full sving med butikkbesøk i Nordfjordeid. Æ benytte anledningen te å dra inn deilig sjøluft og ta nån bilda mens æ promenere litt rundt i Nordfjordeid. Det e så stilt og pent. Æ sjer nå Fjording-hæsta i det fjerne, å hørre måsen kjæfte på en som sekkert ha komme for nere reire. Næsten itj følk å sjå, bærre ett voksent par i bobil som kjæm å parkere på plassen framom butikken. Dæm ska sekkert kjøp sæ nybåkkå brød te frokost. På kaikanten ha måsen aillerede ete frokost, bærre tomme og knuste blåskjæl legg att ætten. No haan sætt sæ på vakt utpå sjømerket sett å følje me mæ dær æ går.
Stryn
Drømmemannen skulle besøke en butikk i Stryn også, så vi dro opp dit igjen. Å ettersom han er så effektiv, fikk vi god tid til å svinge en tur innom Loen og Olden. I Loen er det en gondolbane, Loen Skylift, som går rett opp på fjellet Hoven. Den kan du sitte på ned igjen etter du har gått/klatra Via Ferrata opp det stupbratte fjellet. Vi svingte istedet innom det berømte luksushotellet Alexandra fra 1884. Såg ut som det var tatt ut fra en Hollywoodfilm vettu. Loens største arbeidsplass er Nordfjordkjøtt. Ellers er Loen kjent for fryktelige flodbølger i 1905 og 1936 etter at deler av Ramnefjellet raste ned i Lovatnet. Bølgene tok livet av i alt 135 personer. Da vi kjørte langs fjorden igjennom Loen og ut til Olden var det derimot blikk stille. Helt ubeskrivelig nydelig.
Olden ligger også i Stryn kommune, omgitt av høye fjell og dype fjorder. Kanskje mest kjent for sitt rene flaskevann. Vi stakk innom Outletn te Skogstad og gjorde noen kupp på turklær.
Volda og Fosnavåg
Drømmemannen jobber videre, og etter et besøk i Volda var tiden inne for lunsj. Coop-kafeen på Furene imponerte stort med lokalgatekjøkkenmat med frityrstekt Brudevollmør. Hærlighet, det va bra godt!
Klar for litt øyhopping? Fosnavåg va neste mål og dagens siste stopp. Foillt av brue mellom små øye ut mot havet. Store skipsverft og små og søte tettsteder med store, flotte eneboliger. Hotælle som vi skoill bo på i Fosnavåg va bærre helt utrolig. Trivele betjening, topp service, flott rom, fantastisk utsikt fra rommet og god mat.
Fra balkongen så vi ut i havet, å bak dein bebodde bergrekka der te høger sjer vi føggelfjelle på Runde stekk opp. Det lyse partiet på midten av de to toppan som stekk opp der e bergsia der aill krykkjan og havsulan hække. Æ har alltid hatt en drøm om å besøke et føggelfjell, å sjå den vakre Lundeføggeln Da vi fekk vit at det va ænkelt å ta sæ dit på egen hånd bestæmt vi oss for at vi skoill på Runde ætter frokost daan ætter.
Runde
Hærlighet for et landskap, for en natur, for nå omgivelsa! Det va som om vi va på Færøyene eiller Hebridene uttpå hær. I bakgrunn sjer du stien vi ska gå på oppover mot føggelfjellan. Vi har akkurat parkert bilen på parkeringsplassen, og ska gå bortover veien forbi campingplassen te der den brattast deln tå stin byinnje. Det va så lett å finn fram hit. Måsen ha aillerede ønska oss vælkommen, mens Tjelln småspreng å skeinnes på at vi kjæm å forstyrre mårråsidyllen
Det va bra stillt å role utpå hær. Her ligg det et lite samfunn me frodige haga og små nætte hus. De store fjellan bak gjær at dæm legg i ly frå storhavet på ainner sia tå øya. Skilt på tysk å ængelsk peke både hit og dit, å vitne om at hær e det turistan som e livsgrunnlaget. I dag står det 2 norskregistrerte bila på parkeringsplassen, mens en norsk bobil driv å sjekke ut fra campingplassen når vi kjæm. Bærre skrålet tå sjøføglan å brækinga tå villsauen hørres. Te dæm går livet sin vante gang, foillt opptatt me barneoppdragelse og eting. Dæm slæpp å bekymre sæ for karantene, reiseråd å stengte landegrensa.
På Runde vil dæm at vi ska gå kun på stien så vi itj fortyrre og ødelegg dyrelivet og naturen. Området e freda som naturreservat og e vældig sårbart. Men det går helt fint, for her e det mange fine stia å følg. Første del tå stin e veldig bratt, men e lett å gå læll for dæm ha asfailtert den. Videre innover øya e det lagt steinhella å treplattinga. Det va tørt å fint aill stan, men ska du i Lundeura eiller mot føggelfjellan vil æ anbefal sko me godt grep. Du vil itj skli uttpå dær! Området e godt merka både med stedsnavn og med plakata på kålles føggel du kain forvent å sjå akkurat dær. Det går an å gå roinnt hele øya.
Utsikt mot Raudetinden. Her har vi akkurat komme opp den brattast deln av stin og sjer mot høyre. Bak Raudetinden kan du gå ned te fyret. Uti sjøn e det my skumle skjær. Mang reise hit for å dykk ætter en gullskatt som forsvant i dypet under et skipsforlis på 1700-tallet.
Goksøyrmyrane
Da vi gjekk langs stin innover øya peip å kvitra det aill stan roinnt oss. Over oss fløug Storjon å varsla om at hain kom inn for landing på reire sett. Og jammen mæ låg det da Storjo på reiran rætt attme der vi gjekk, bærre 5-7 meter oinna. Dæm pussa fjæran å lata som dæm itj såg oss i det heletatt.
Ca midt i bildet, nederst sjer du Storjon legg på reire sett.
Vi tok dein benast stin rætt over øya mot Lundeura og føggelfjellet i Rundebrenden. Det va no leksom dit vi hadd som mål. Drømmemannen skoill jobbe litt mer etterpå, og vi tænkt å ta en dusj å bytt om te arbeidsklea på hotællet før vi sjekka ut kl 12 og dro videre. På bildan oinner e vi fram dit vi sjer fra hotællromme. Kaldekloven hete vika/rævna vi står inni, og vi sjer mot Rundebranden. Det e på utsia tå Rundebranden Krykkjan å Havsulan hække. Jøøøøøhhh det va rætt ne i breinningan utom hær gitt.
En skoilla hatt ainna kamerautstyr hær. Mobiln bli for dåle når en ska prøv å fang føggel på bilde. Men vi såg de vakre Havsulan som fløug i flokk over havet under føggelfjellet. Det va mang hoinner av dæm. Å vi hørdd dæm vældig godt. Æ har lånt et bilde tå en Havsule som hain Andreas Trepte (www.photo-natur.de) har knipsa, bærre for å vis kor fin å spesiell dein e
Te vænstre for Kaldekloven ligg Lundeura, å det e der min favorittføggel hække. I små hula og høl mellom steinan i ura har dæm lagt ægg å fått onga. Dæm flyg fler mil utti have for å fang småfesk ått ongan, å kjæm att me næbbe foill tå fesk. Pga den rue tonga å taggan på næbbe, klare Lundeføggeln å ta me sæ fler fesk i gången. Dærme kan ongen få færsk fesk, å itj oppgulpa mat som de ainner føggelongan må. Om vintern e dæm bærre utpå havet, dæm bor dær egentle. Da e som regel det fargerike næbbet helt grått. Det e bærre når dæm ska hække at dæm kjæm te land, å da e næbbet sånn som vi kjenne det bæst igjen. Lundeføggeln heill i sammen hele livet, dæm kjæm att te det samme reiret kvart år å får stort sætt 1 onge kvar gång. Dæm kjæm itj inn te land for å hække førri dæm e 5-6 år, å dæm kain bli over 40 år gammel. Ha lånt bilde fra WWF.no
For å kom oss te Lundeura mått vi gå over ei bru som dæm ha snekkert og fæsta oppi fjellsia. Hursj det va stupbratt poinn dær! Pulsen økt betraktelig å æ prata godt me mæg sjøl når æ gjekk over dær.
Det va no følk neppå ryggen dær(toillinga), å det va laga en ståggå for at main koinn kliv neppå dær. Vi byint itj me det vi. Men når vi kom fram te kaintn tå ura fekk vi sjå Lundeføggel me en gång, dæm kom susan inn fra havet me næbbe foill tå småsill, å fløug rætt inn i hulan sin båden oppom å neom dær vi sto(æ satt mæ ne på rumpen æ, uttpå kaintn dær) Å det va så fin å stærk ei opplevels, tåran bærre trilla. Føggeln som æ hadd sjett bærre på tv å på bilda, kom i mot mæ så nere at æ mæsta koinna tatt tin. Da va æ no iværtfaill itj i stainn te å ta bilda. Langt oinnjer oss såg vi Alke, Lomvi å Skarv. Det va så flott å uversjkele ailt sammen. Æ koinna sotte dær i mang daga å bærre sjett å sugd te mæ inntrykkan.
Fra Lundeura mot Fosnavåg
Vel ne på parkeringsplassen igjæn hadd måsen som ønska oss velkommen tredd inn i en ny rolle. Hain va no vorte parkeringsvakt å satt rætt utom bildøra for å kræv inn avgift. Æ åpna vindue å prata meen ei stoinn, takka for at vi fekk stå dær å fortælt om ka vi hadd opplevd. Vi vart eni te slutt om at vess hain fekk bilde tå sæ på Toillåtkjærring.no så va det ei grei betaling for parkeringa dein hær gången.
Ålesund
Turen gikk videre innom Ulsteinvik og te slutt Ålesund. Det e så my å sjå på langs veien nårn fær sånn. Flott natur, koselige små plassa, svære skipsverft som e arbeidsplassa for mang hoinner følk, saue å kyr i bratte skråninga å på blomstende eng, skip langt ut på havet, høge brue som slønge sæ meillom øyen. Æ digge å sett på bil å bærre få særvert intrykk på inntrykk sånn. Tænke på kolles dæm som bor hær har det, ka dæm levve tå å ka dæm heill på me om dåggån. Ska tru om dæm sjer kår vakkert det e roinnt dæm, eiller om dæm itj sjer det på såmmå måten som mæg?
Byparken Ålesund
Æ ha ailler vorre i Ålesund før, men har sjett å hørdd at det e en spesiell og fin by. Dein bæste måten å få foill oversikt over byen på e å gå opp de 418 trinnan fra Byparken te Fjellstua på byfjellet Aksla å sjå utover.
Ålesund by fra Fjellstua på Aksla. På midten av bildet sjer du Brosundet, med dein store gule bygningen som e Brosundet hotell. Hurtigruta legg te kai helt te høyre i bildet. Nederst i bildet sjer du litt av trappa opp hit.
Vi følt for å vårrå litt urban, og tok turen ut på byen i Ålesund. Planen va å sett på en uteservering i sola, men sola og varmen forvant plutsele. Så da havna vi på en koselig italiensk vinbar istan, Vino bar.
Så vart det onsdag å Drømmemannen va ferdig med oppdrag sørvest for denne gang. Vi vendt nasen hemover foill av inntrykk å utrolige opplevelsa. To ferja i dag, Vestnes-Molde og Kanestraum-Halsa. Vi va invitert på meddag ått ho mamma på Halsa(feriebolig der), å jammen mæ fekk vi bada ni sjøn neom nauste. Turn hemover å gjekk igjænnom imponerende natur og storslått landskap. Det e bærre det at vi itj klart å fordøy aillt sammen på en gang. Vi vart mæsta settan i stillhet å bærre tænk på ailt det vi hadd opplevd de siste dagan. Duværden for et land vi bor i! Ailt som en kain gjørrå å opplev, aill dein naturn å dein enorme variasjon som Norge by på!
Tusen takk kjære Drømmemainn min for at æ fekk vårrå me dæ på jobb de hær dagan!
Rart ja, egentle, at utseende påvirke oss så gæli kolles vi tænke om følk, ka vi si om dæm, å kåss vi behandle dæm. Følk som en ailler ha møtt før, ailler ha snakka me eiller sjett gjort nå som heilst. Kåss kain vi tru at vi vett nå om dæm bærre for at dæm sjer ut som dæm gjær? Det e da mæsta ingen hær i værden som sjer helt likæns ut.
Kain vi skyld på hjærnen vår som har sånn behov for å sorter å kategoriser å lage system i alt kaoset vi sjer?
Eiller e det basert på erfaring? Har vi opplevd sjøl at aill me blå øua e mer naiv einn dæm me grønn? E dæm som e roinn alltid blid, og lat? E aill me samisk utseende reineiera og kjøre snøskuter? E aill blonde damer dom? E aill kara me nordafrikansk utseende voldtektsmenn? Å e aill små, unge damer med et velstelt ytre helt ubrukelige som mekanikere og håndtverkere? E aill kara fra midtøsten med skjegg terrorister? E aill med østeuropeisk utseende tyva å kortsvindlera? E vakre og veltrente mennesker mer lykkelige?
-Eiller e det fra media vi får det presentert sånn? Ha vi lært det fra nån ainnan, som si at det e sånn?
Som små onga bryr vi itj oss om om nån e blå, lilla eiller gul. Vi sjer det, og muligens spør om koffer, men behandle aill i sandkassen likt. Iværtfaill så har itj utseende nå å si. Men ætterkvart som vi væks te fange vi opp fra mange kainta kålles en ska sjå ut for å vårrå pen og vellykket, og ikke minst populær. Å så lære vi at det e nån det itj e lurt å lek me, for da e det itj nån ainnan som vil lek me dæ.
Å ætterpå dær lære vi at for å vinn det hær spælle, så må vi skvis ut potensielle rivaler å konkurrenter. Å da e det taktisk lurt å finn ei gruppe med felles mål om kæm som ska få inn og kæm som ska tvinges ut. Da føle man sæ sterk, en hæve sæ over norma og regla for ka som e grei oppførsel mot ainna folk. En føle sæ så stærk at en kan tillat sæ å sjå ned på ainna folk, å at en har foill rætt å dømme og stigmatisere folk ætter utseende. Nån ytre sæ hatefullt, nån frys dæm ut, nån mobbe, nån går fysisk te angrep å nån går systematisk te verks og utrydde hele folkeslag.
Men koffer e vi sånn? Koffer kain vi itj bærre fryd oss over at vi ser forskjelli ut, å vårrå grei? Æ menne itj at aill folk e snill å grei å fortjene godviljen vår, vi må no itj vårrå dom å naiv. Men æ trur vi må pass oss vældi for å sorter ut og kategoriser følk ætter utseende og ytre. Å æ trur vi aill har godt av å gå i oss sjøl, å rydd litt i skapet med fordomma. Dær e det my groms. Te mæ å.
Kanskje e vi bærre litt reidd for det som e ukjent å uvant, å så hænge vi oss på en fordom som flyg forbi øran vårres akkurat da, bærre for å vårrå sekker? Men einn om dæm e grei da? Einn om dæm kain berike livet vårres, om vi sjer forbi det ytre å bli kjeint?
Åpn øuan å sjå på ailt følk som følk, at aill e lik my verdt uansett hudfarge, størrels, kroppslige defekta og kjønn, hårfarge, frisyre osv. Aill med ganske likt følelsesspekter og behov som en sjøl. Æ trur vi e mer lik inni einn utapå sjø.
Åsså har æ vældi trua på at man ska vårrå ått følk som en vil at dæm ska vårrå ått mæ.
Det va knaillvær, pinsaften og aill va på høtta, så kakeselskapet bli itj finn på mandagskveilln når aill ha komme te rættes att.
Det vil si at æ hadd Drømmemainn helt for mæ sjøl, hele hælga. Kaffe på sænga e jo en selvsagt start på en sånn dag. Og åpning av pakken fra mæ høre me i såmmå sekvensen ty æ: Hængkøya og insektnætt og oppfordring te å bli me å prøv dæm samme natt, oppi skogen i Vassfjellet.
Ræstn tå daan bærre kosa vi oss me kalde bobler og varm sol på verandan. Det e så godt å ta en sånn fridag innimellom, å vårrå lat uten dåle samvittighet.
Så grilla vi nydelig kjøtt(nyretapp) fra Trondheim Slaktehus. (attom Lindbak ni Fossegreinna) Vi ha vorre på lagerutsalget der et par gang no, å foinne helt villt godt kjøtt. Anbefales å ta turn innom dær å kjøp lokalslakta Norsk høykvalitets-kjøtt. Det e sååå mørt og smakfoillt at æ itj ha kjeint legnanes.
Da aill dein goe matn hadd segge ne, pakka vi sækkan vår å labba te skogs. Oppi Vassfjellet e våren og snøsmeiltinga godt i gang. Bækkan e svær og vatne har det travelt. Det bynne å bli grønt, kvitveisa å bekkeblommen e på sitt beste, å maurn e hektisk opptatt me vårpussen på tua si. Det e håp om en varm og god sesong og liv og rørels såmmå kor en sjer hæn.
Vi gjekk opp på furu-platået over Langbergan og slo leir der, itj langt fra Pilgrimsvegen ne mot Rødde. Ty det e så pent dær, me dein lette furuskogen og utsikt innover Trondheim by, Leinstrand, Øysand, Byneset. Vi sjer Gaula, Gulosen å Trondheimsfjorn. Hemnkjøln å Resfjellet(trur æ det må vårrå) Vi faint nå tre me passende avstainn akkurat utpå kantn dær, så vi hadd max utsikt å en liten vindtrekk for å hoill åte bort.
Ingen tå oss hadd nå erfaring me hængkøy, så vi mått no prøv oss litt fram. Å vi tøkt vel det va greittj å itj læggivei på nå langtur først gangen. No va vi en halvtimes gange hemant, så vi koinn gå hem å lægg oss vess aillt skar sæ. Men hængkøyan va vældi ænkel å monter opp, insektsnættet likeså. Ailt va veldi logisk, og lagd for at aill ska klar å hæng opp overnattingsplassen sin.
Vi hadd no lesse oss opp litt på dein hær måten å overnatt i naturen på på forhånd, så vi vesst det va lurt å ha et godt og bredt liggeunderlag under soveposen, og at en skoill stram opp hengkøya så my som mule for å legg godt. Men vi mått prøv oss fram på kor høgt opp på tree vi skoill fæst tauge. Først satsa vi for lågt for vi va reidd vi itj klart å kom oss oppi, men da vart raskt bakkekontakt med rumpen ja. Det va litt elastisk både tauga å sjølve køya, så det ga litt ætter da vi prøvd å sætt oss oppi. Men etter et par justeringa vart det perfekt.
Så va neste utfordring kolles en skoill kliv oppi hængkøya på en ansteindi måte. Vi trudd det vart vanskele å hoill balansen oppi dær, å samtidi va vi reidd for at itj sammenføyningan skoill hoill oss. Vi hadd jo ailler gjort det før, så vi vesst itj ka vi koinn forveint. Men vi hadd sjett på bilde at folk satt tværsover, ailtså vinkelrætt i forhoill te liggeretning, og det såg ut som om dæm kosa sæ. Så vi gikk for den varianten først. Forsikti sikta vi rumpen inn på mettn på hængkøya, forberedt på å bli leggan på rygg me fotan i være å kav ni måssån på baksia. Å det knaka i taug å stoff, hærlighet villa hærre tål dein belastninga? Åsså bærre plutsele va vi på plass, utn problem. Så satt vi no dær å dengla me fotan utom kaintn som oppi ei dess, å gjønga att å fram.
Etterkvart vart vi trygg på både egen balanse å kvaliteten på utstyret, slappa vi mer av og koinn sætt oss bær te rætte. Me god støtte i ryggen og superutsikt inn i solnedgangen vart det riktig så komfertabelt å trivele. Vi har dobbel hængkøya vi da, me plass te to voksne i breidda, å dæm e nok litt stødiar enn de enkle i følge ekspertan. Me ei sånn brei hængkøy så bli du leggan langt nedi køya, me høge vægga på sian. Du meste litt utsikt, men det bli litt lunar tå det. Å man kain jo bærre trekk ned veggen med arma, eiller reis sæ opp litt for å sjå over kaintn vess det fær forbi nå spennende.
Sjøl om det va knaillvær å varmt på daan, så va vi forberedt på ei kaill natt. Vi vet fra tilear campingtura at når sola går ne bli det straks råar luft og my kaillar. Så vi hadd oilllongs og oilltrøy, oillugga å tjukk oillgenser på neddi soveposen. Vi har vel itj vældi varme soveposa heill så vi va gla for oillvarmen. Ha vi itj hatt skikkelig liggeoinnerlag så ha det vorte for kalt, for my tå kaillen kjæm poinnjantifrå når en hæng sånn å dengle oppi lufta mellom to tre. Dessuten gjør liggeunderlaget sett for å utvid bredden på køya, sånn at du får sidevæggan litt ut fra kroppen. Trur det e lurt me et ganske breittj og stabilt underlag, så en itj bli leggan som i en kokong. Men det gjelds dobbel køye det da…
Men som vi kosa oss! Vi låg helt supergodt, og hadd virkelig følelsen av å legg under åpen himmel. Vi såg itj nå dyr, men æ e sekker på at både ælgen, hårrån å gaupa sto å lurkika på oss å lurt på kåss raringa vi va som hadd fløtta inn oppi trean i skogen. Føglan hoillt konsert, å vi mesta tellinga på kor mang forskjellige føgla vi hørdd. Æ trur dæm va dær aill sammen æ. Det va så hæli! Hærre anbefales! En trøng itj å fårrå så langt for å få ei god naturopplevels sjø.
Tusen takk kjære Drømmemannen min for at du tok me Toillåtkjærringa di på eventyr i skogen. Æ glæ mæ t næste eventyr.
Æ ska ut igjæn sjø, å gjørrå mer. Mått bærre inn en tur å drekk litt vattn, å bytt om klea. Vart for varmt å arbe ti flisjakke. Dessutn hadd æ en genser poinn dær som bærre for oppover ryggen min(frøktele irriteranes ailtså), å nå sokka som bærre villa frammi skon. Helt håplaust når strømpan e utæmt å itj vil som æ vil. (dæm har 1 oppgave, å det e å vårrå på foten, hele fotn. Skjønne itj at det ska vårrå så vanskele.) Å så fekk æ ei vassblæm mett inni hainna(akkurat dær spaden låg så godt) som det gjekk høl på, sjøl om æ brukt hanska. Så dein å mått æ skjøl tu nå jord å dokteler litt. Æ årna mæ en kopp kaffe å, så no e ailt bra att og æ e klar te ny arbeidsøkt ute.
Ha bynnt me blomsterbedde oppi skråningen. Å dær e det litt groparbe som trøngs å gjørrås førri en bynne å dekorer. Det ha stått ni tuja-lignanes buska oppi og roinnt dær. Nån va saga ned tilear, å de sistan kløpt drømmemainn ne hær førhælga. Så no sto det igjæn 9 stubba som mått fjærnes. Me spae! Litt tussig, men det går. Har att 2 no som æ ska ut å bryt mæ på når æ ha fått på plaster på vassblæma mi. (Har så skjøre heinner å da sjø at æ mæsta får vassblæm bærre æ et meddag me kniv å gaffel)
E no ganske døkti te å ohap mæ å da sjø (klæbb) Æ klart no å mæsta ets soinn litjtåa mi igjæn da vi skoill ha på beisfjerner på ainnjer værandan. Søkki det e stært det dær svineriet! Høl ti goretex-skon, å gjænnom sokken. Nei, dåkk må pass dåkk ailtså vess dåkk ska te me det hær. Bruk påsså innom skon, eiller syrefaste værnesko.
En har itj godt tå å gå hem utn arbe om dagan nei. Æ trur en kain bli ganske rar oppi hauvve te slutt. På fredan hadd æ planer om å beis ferdig dein sist værandan, for på torsdan gjor vi klart me fjerning tå gammelbeis og lysning av fjølen. Æ hadd kjika på værvarslet å sjett at det skoill bli solvær hele daan, å tænkt at æ skoill avspaser ræsten tå daan som vart att ætte beisinga (æ tænkt å lægg mæ å sol mæ faktisk!) Men så, plutsele, fekk æ et nytt oppdrag som mått utføres i rætt ti på fredan. Bærre et lite og enkelt oppdrag, men vældig viktig. Itjnå problem det vettu, trudd æ… Vettu æ låg hælve natt te fredag å iras me det dær to arbeidsoppgavan og min etterlengta soling. Heill på å toilletå helt vettu. Å så våkne æ klokka 6 fredagsmårrån å e så ijåggå at æ bæra mæ itj ainna einn at æ mått sti opp. Æ sneik mæ tu sænga så itj æ skoill vækk Drømmemannen, åt frokost å tok en kopp kaffe. Kl 7.10 va æ igang å beis værandan. Kl 10 vækt æg Drømmemannen med kaffe på sænga, ferdi beisa. Æ fekk utført næste oppdrag uten problem, i rætt ti, men snakka mæ bort på værandan ått ho mamma. Da æ eindele kom mæ hem, blas det så gæli at æ itj hælt å lægg mæ ut å sol mæ. Dessutn va det tid for å fårrå ut å haindel inn nå mat te hælga. Æ e da helt håplaus! Eintn e det aildern, eiller så e det det at æ ha gått hem å verre pærmittert for læng. Men værandan vart bra dein, så no kain såmmårn bærre kom. Her ska vi kos oss!
Etter en lang og stri kamp mått vintern omsider gi tapt. Våren vainn te slutt i år å, heildivis. Toillåtkjærringa å Drømmemannen hadd forbredd sæ godt te sola å varmegradern skoill kom, å vorre aillerede i går på Ekra gartneri å kjøpt urter og såmmårblomster. I mårest tyta Toillåtkjærringa ut i sola me blomsterbrætt å jordsækka. Hær skoill det da ailtså plaintes!
Ty det e så trivele me sjøldyka urta. Plassere dæm innenfor rekkevidde for grillkokken, så e det så lett å kom på å bruk dæm igjænnom sommern. Favoritten e vel Meksikansk Estragon, dein smake næsten lakris. Har å Gressløk, Ruccola, Rosmarin, Timian og Kjørvel. Aill supert tilbehør og smaksberikere te grillmat. Å så lokte det så godt å da sjø.
En ainna kar som lokte godt e dein hær, Lavendeln. Super på spisebordet ut, for dæm si at dein ska hoill innsekt å flu oinna. Fainn ei kvit krokk som æ spraya gul, likæns som utemøblan utom inngangen.
Engletrompeten ha masa læng hain no om å få ut. Å no eindele vart det såpass tæmpratur at hain koinn få ut en tur på dagtid iværtfaill. Tørsj itj å haan ut om natta enno nei.
Det går me my jord læll om en plainte bærre ti krokka. Iværtfaill når en tømme tu gammeljorda fra i fjor å har ti ny. Brukt mæsta 4 sækka på 40 liter styttje æ på det hær:
E så hæli me myttjy forskjelli farga på blomstern! Kjøpe bærre de typan som tåle både vind, rægn å tørke. Hær blæs det ganske bra til tider, og husmora e itj bestainndi på plættn me vasskainna si. Itj driv ho me nå utstrakt bruk av grønne fingre heill. Likast me minst mule knepping tå gammelblomster å luking tå ugras. Det må heilst årn sæ sjøl. Drømmemannen ha lovt ut å hjølp te å vatn heildivis.
Hvorfor det? Hva er det med Adresseavisens rådyr? Toillåtkjærringa har gjentatte ganger vært utsatt for det samme, uten at hverken kjærringa, Volvon, veien eller rådyra har tatt skade av det. Forstår ikke.
Innimellom stoppe strikkeprosjektet opp av ulike årsaka. Sånn som med gensern på bildan over, strikka i Kauni ullgarn, stoppa det da kun montering gjenstår. Dein ha logge i flere år i skuffa sånn no, mens æ ha grua mæ te å monter den sammen. Syns det e så trasig arbe sjø. Men en dag snart no…
Hærre skoill bli en jakke. Da æ starta på det hær prosjækte(for ca 12 år sia), hadd æ så go hjølp å inspirasjon av ho Elisabeth Bragstad Faaren. Ho strekka på en lignende jakke, å vi nærmest konkurrert i å strekk fortast og mæst. Har strekka bakstykket og over halve av det ene framstykket. Men plutsele vart det stopp. Trur æ strekka litt feil og mått rækkoppatt, å da havna æ på hælan. Ty det e så prakke å strekk me langpinna, for da kjæm en borti armlænan på stoln hele tia me dæm å, dessutn va mønstre ganske avansert så man må konsentrer sæ hele tia. (kor ha det vorte tå mønstre hæn forresten?) Åsså svart garn da! Mæsta umule å sjå i kveldslyset. Nei hærren fekk æ løst te å gjørrå ferdi no snart. Kanskje om æ bytte ut langpinnan me roinnpinne å strekke fram og tebakers på dein.
Nei det hær… Byintivei me Jølsterkofta vettu, me 4-farga mønster hele vein fra start te topp, i hærre tynne garnet! Vart leggan i mang år dein å, 1/4-dels oppi bolen, førri æ mått kryp te korset å innsjå at æ mått rækk opp å bruk garnet te nå ænklar. Men hærre gangen trur æ det vart for ænkelt(kjedelig) igjen, så no ha dein logge ni skoffa ett år igjæn. Men fine farga da…
Det hær ska bli kjole. Dein vart lagt på pause da æ skoill byinn å strekk mønster oppi roinnfellinga(bærestykket, for da må æ konsentrer mæ litt og kain itj sett å skravvel med mine kjære dansevenninner før Dancetiman på 3t. (koinna strekka erman da men…) Så da byint æ å strekk lappa te plædd istan. Å det plædde gjor æ færddi sjø, det legg på soffan.
Men så fekk æ litt dilla på plædd da sjø. Å så va æ innpå en garnbutikk på nætt me belli garn… jauda! Det hær strekke æ av et kjæmpetynt garn(Fabel fra Drops), men bruke altfor tjukke roinnpinna å strekke fram å tebakers på dæm. Så da går det i någenlunde grei fart da. Ha komme litt over halveis no, men har litt løst te å bynnpåatt me kjolen no som æ læll sett alein å kain konsentrer mæ.
Oillgarn kjøpt på tilbud for fler år sia. Har 15 stk. Ska tru ka hærre bli?
Bli itj hainnarbeidsledig me det første. (har 4-5 broderiprosjekt leggan oppi ei skoff å sjø, å et fileringsnætt, å masse stoff å sy tå)
Tiril-genseren strekka æ i Sandnes Børsta alpakka i en hærlig varmgul farge. Lett å kjapp å strekk. Tjukk roinnpinne og enkelt mønster. Å æ digge roinnfelling, for da e man færdi me gensern når man e ferdi å strekk. Ingen montering, sying me maskin å oppkløpping, kun nån sting under armhulan og fæsting av tråa. Dein hær gensern har æ bruka my, dein e så lett og mjuk å passe varm. Må ikke brukes når man ska lage mat. Dein loe litt.
Har strekka to Mariusgensra te dattra. En blå te russetia, og en kvit te skigenser. Vi ty det e så pene farga.
Denne siden bruker "kjeks". Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, godtar du vår bruk av "kjeks".
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.Ok
