Lille babyen vår har blitt stor gut

Bildet er lånt av Trine Hegna, Saucerful Secret.

Den 24.juni for ett år siden ble denne lille gromgutn født. Midt i sommeren, i et godt og kjærlig hjem på Hølen, Vestby. Der hadde han alt han trengte, og mye mer enn det. Mor Xhesika, far Distant Fire Afterglow og bror Gangster, en liten flokk med andre artsfrender, og beste oppdrettermamma Trine Hegna i Saucerful Secret . Lite visste han om hva som skulle komme.
Og da visste vi heller ingenting om lille Gringo.
3 måneder skulle gå før han ble med oss hjem til Trøndelag og Melhus.

Gringo ble raskt husvarm, bildet over er fra første morgenen etter han kom til oss

Han har sjekka ut grenser, og vært veldig kreativ.

Gringo har vokst mye, fra ca 2,1 kg da han kom, til 7 kg nå.
Det er lenge siden han vokste ut av 3-litersbollen vi brukte for å veie han på kjøkkenvekta

Hver dag har vært ny, og bydd på nye eventyr og oppdagelser.
Det har virkelig vært en fryd å bli kjent med deg Gringo. Sammen skal vi dra videre på oppdagelsesferd i livet, ett nytt år venter.

Det er alltid en humle som må studeres på nært hold

Gringo er en meget flott pus, med en super stamtavle. Han kunne nok ha sjarmert en dommer eller to på utstilling….

… men jeg er redd han ikke er helt der ennå.
Han vil nok mye heller ut i naturen, kose seg med en skikkelig rygg-crawl i mest mulig ruskete terreng, floke til pels og skitne til labber, enn å stå i en tørrsjamposky inne i et svett utstillingslokale med snerpete persere og andre jålebukker.
Livet er herlig!

Bak fv: Koriander, Timian og Gressløk. Foran fv: Løpestikke, Meksikansk estragon og Rosmarin

Det ble urtebed i år også.
Kun gressløken «overlevde» vinteren, så de andre måtte byttes ut. Den ser litt stusselig ut den også, men den skal få en sjanse.

Det spirer og gror i blomsterbedet også.
En god varmeperiode hjalp på, men også regnet som kom etterpå.

Gringo er veldig nysgjerrig på vann.
Han liker ikke å være ute når det regner, men det å se på vann som renner og drypper er spennende. Hageslangen er digg. Da jager han vannstrålen, helt til han blir våt selv. Ting som flyter i vann er verdt å studere. Men bade vil han ikke. Mye vann med mye lyd, feks flomstor foss, er skremmende og nok til å få panikkanfall. Dusjen er best på avstand.

Apropos vann.
Dette er vann og såpekunst fra da jeg var i vaskemaskina med bilen min sist.

Er det godvær griller vi ute.
Og alt kan grilles.
Dette er rotgrønnsaker fra frysedisken, små fiskeboller og litt tomat og olivenolje. Og selvsagt masse urter fra urtehagen min.
Hverdagsmat med sommersmak.

Og er det helg disker man opp med litt hvitløk, chili, sjalottløk og hvitvin og damper blåskjell på grillen. Selvsagt med utvalgte urter fra bedet. Noen ganger duger loff som tilbehør, andre ganger drysser man litt olivenolje over søtpotetfries i en aluminiumsform og putter på grillen. Funker så utrolig godt for mine løker i alle fall.

Det har vært noen dager med mye varme. Gringo ønsker seg glidelås på pelskåpa si, men har funnet seg en fin plass her for å kjøle seg ned litt på men han venter på å få ønsket sitt oppfylt.

Gringo trives i skyggen

Men når kvelden kommer er det godt å krølle seg sammen i stolen ute. Da sitter vi sånn og koser oss til sola går ned

Vi liker å sitte og se inn i solnedgangen,
men noen ganger(veldig ofte faktisk) flyr det ei humle forbi, eller en veps leter etter ny bolig der oppe i takrenna.
Og det må en jo følge med på!

Og når man setter seg ned slik og har en stille stund, så får man jo sånn arbeidslyst.
Veggen til naboen måtte oljes på samme vis som resten av hans hus. Vi beisa vårt hus, mens han valgte å bruke samme type olje som huset opprinnelig var behandlet med.
Men fyttigrisen for et søl! Jeg trodde all oljen skulle renne av veggen igjen, det rant i flere dager etterpå. Det var ikke bare at det kom dråper fra kanten oppe ved takrenna, men det rant bokstavelig talt direkte av veggen, i store dammer. Noe så meningsløst.
Jeg er veldig glad vi valgte oljebeis på vårt hus.

Men når man først er igang så har det jo en tendens til å balle på seg.
Jeg oppdaga raskt at Drømmemannens tak-dekor(kebab-tak) måtte ned for at jeg skulle komme til og beise der jeg ville.
Og da jeg først hadde revet ned alle veg-pinnene, kom de ikke opp igjen for å si det sånn.
Rommet har vært tyngende mørkt, langt og smalt. Vi har plan om å sette opp en glass-skyvedør på enden, for å utvide sesongen der inne.
Nå hadde jeg muligheten til å lage en skikkelig sommerstue. Drømmemannen var bortreist og hadde ingen mulighet til å komme med innsigelser.

Så da dro jeg på Obs Bygg og kjøpte maling og malte likegodt hele innertaket hvitt (tidløs) med den tjukkeste malinga ever, utemaling. Den var tung å male med kan du si!

Heldigvis hadde jeg god hjelp og støtte av Gringo hele veien. Han vek aldri fra mors side, og passet på at mor tok gode pauser med skulderrulle innimellom

Men rommet ble totalforvandlet.
Det ble større, lysere og lettere.
Nå skal vi bare pynte opp med mer lys, noen planter, litt kurver og trekasser, et speil på veggen, og ny sofa.
Leter etter en brukt hjørnesofa av hyttetypen, med synlig treramme og trearmlener og tjukke gode puter i ullstoff. Helst i et lyst stoff, men kan også trekke om.
Drømmemannen ble litt oppgitt da han kom hjem, med tanke på hvor mye arbeid det var å montere de bambusmattene. Men det gikk veldig fort over, og han gledet seg også over hvor lyst det ble. (heldigvis)

Og dermed kunne vi gå tilbake til å nyte solnedganger, helt til neste prosjekt dukker opp i hodet mitt, eller Drømmemannens

Vi bestemte oss for å gå opp til Vassfjelltoppen, jeg og Drømmemannen.
Det er for galt å ikke bruke turområdene vi har rett utenfor døra. Gringo måtte bli hjemme, det hadde blitt for lang tur for hans del. Det er flott utsikt om du bare går litt oppi lia her også, fra benken ved Lomtjønna.

Det er veldig tungt og bratt å gå opp, men enda tyngre, vondere og brattere å gå ned.
Men tusen takk til dere som har lagt alle de brede, fine kloppene og bygd trappene opp til veien fra Kvål. Det gjør turen over myrområdene overkommelig. Her er det lagt ned stor innsats og mange arbeidstimer.

Gringo har fått seg ny sele. Den gamle hadde mange spenner som pelsen filtrerte seg inn i og den lugga nok litt. Nå er Gringo fornøyd med en mye bredere og mer polstrert sele, uten så mange spenner og klips. Vi tror også at den demper bråstopper mye bedre.

Og vi har kjøpt trille til Gringo.
Han skal jo være med på campingtur i sommer, og da hender det jo at vi spiser både lunsj og middag på uterestaurant.
Vi har sett at hunder får være med ved/under bordet, så da regner vi med at det samme gjelder for katt.
Så kan han sitte i vogna si, trygt skjermet og opp fra gulvet der hundene er,
i bordhøyde, ved siden av oss.

Vi testa vogna i dag, da Gringo var med på stranda for første gang.
Bølgene var veldig skremmende, og da var vogna god å ha å krype opp i.
Dessuten var den et utmerket skjul for de skumle måkene som fløy over oss.
Så, joda, trille var et godt kjøp.

Drømmemannens jubbersjdag 30. mai 2020

Ny jubbersdag, nye muligheter…
I fjor, på 50-årsdagen, overraska æ me blåtur nordover (dein kain du læs mer om her: https://www.toillatkjaerring.no/toillatkjaerringpaturmedreisefolge/ )

Ka skoill æ finn på te gave i år tru?

Det va knaillvær, pinsaften og aill va på høtta, så kakeselskapet bli itj finn på mandagskveilln når aill ha komme te rættes att.

Det vil si at æ hadd Drømmemainn helt for mæ sjøl, hele hælga.
Kaffe på sænga e jo en selvsagt start på en sånn dag.
Og åpning av pakken fra mæ høre me i såmmå sekvensen ty æ:
Hængkøya og insektnætt og oppfordring te å bli me å prøv dæm samme natt, oppi skogen i Vassfjellet.

Ræstn tå daan bærre kosa vi oss me
kalde bobler og varm sol på verandan.
Det e så godt å ta en sånn fridag innimellom, å vårrå lat uten dåle samvittighet.

Så grilla vi nydelig kjøtt(nyretapp) fra Trondheim Slaktehus. (attom Lindbak ni Fossegreinna)
Vi ha vorre på lagerutsalget der et par gang no, å foinne helt villt godt kjøtt.
Anbefales å ta turn innom dær å kjøp lokalslakta Norsk høykvalitets-kjøtt.
Det e sååå mørt og smakfoillt at æ itj ha kjeint legnanes.

Da aill dein goe matn hadd segge ne, pakka vi sækkan vår å labba te skogs.
Oppi Vassfjellet e våren og snøsmeiltinga godt i gang. Bækkan e svær og vatne har det travelt.
Det bynne å bli grønt, kvitveisa å bekkeblommen e på sitt beste, å maurn e hektisk opptatt me vårpussen på tua si.
Det e håp om en varm og god sesong og liv og rørels såmmå kor en sjer hæn.

Vi gjekk opp på furu-platået over Langbergan og slo leir der, itj langt fra Pilgrimsvegen ne mot Rødde.
Ty det e så pent dær, me dein lette furuskogen og utsikt innover Trondheim by, Leinstrand, Øysand, Byneset. Vi sjer Gaula, Gulosen å Trondheimsfjorn. Hemnkjøln å Resfjellet(trur æ det må vårrå)
Vi faint nå tre me passende avstainn akkurat utpå kantn dær, så vi hadd max utsikt å en liten vindtrekk for å hoill åte bort.

Ingen tå oss hadd nå erfaring me hængkøy, så vi mått no prøv oss litt fram.
Å vi tøkt vel det va greittj å itj læggivei på nå langtur først gangen. No va vi en halvtimes gange hemant, så vi koinn gå hem å lægg oss vess aillt skar sæ.
Men hængkøyan va vældi ænkel å monter opp, insektsnættet likeså. Ailt va veldi logisk, og lagd for at aill ska klar å hæng opp overnattingsplassen sin.

Vi hadd no lesse oss opp litt på dein hær måten å overnatt i naturen på på forhånd, så vi vesst det va lurt å ha et godt og bredt liggeunderlag under soveposen, og at en skoill stram opp hengkøya så my som mule for å legg godt.
Men vi mått prøv oss fram på kor høgt opp på tree vi skoill fæst tauge.
Først satsa vi for lågt for vi va reidd vi itj klart å kom oss oppi, men da vart raskt bakkekontakt med rumpen ja.
Det va litt elastisk både tauga å sjølve køya, så det ga litt ætter da vi prøvd å sætt oss oppi.
Men etter et par justeringa vart det perfekt.

Så va neste utfordring kolles en skoill kliv oppi hængkøya på en ansteindi måte.
Vi trudd det vart vanskele å hoill balansen oppi dær, å samtidi va vi reidd for at itj sammenføyningan skoill hoill oss. Vi hadd jo ailler gjort det før, så vi vesst itj ka vi koinn forveint.
Men vi hadd sjett på bilde at folk satt tværsover, ailtså vinkelrætt i forhoill te liggeretning, og det såg ut som om dæm kosa sæ. Så vi gikk for den varianten først.
Forsikti sikta vi rumpen inn på mettn på hængkøya, forberedt på å bli leggan på rygg me fotan i være å kav ni måssån på baksia.
Å det knaka i taug å stoff, hærlighet villa hærre tål dein belastninga?
Åsså bærre plutsele va vi på plass, utn problem.
Så satt vi no dær å dengla me fotan utom kaintn som oppi ei dess, å gjønga att å fram.

Etterkvart vart vi trygg på både egen balanse å kvaliteten på utstyret, slappa vi mer av og koinn sætt oss bær te rætte. Me god støtte i ryggen og superutsikt inn i solnedgangen vart det riktig så komfertabelt å trivele.
Vi har dobbel hængkøya vi da, me plass te to voksne i breidda, å dæm e nok litt stødiar enn de enkle i følge ekspertan.
Me ei sånn brei hængkøy så bli du leggan langt nedi køya, me høge vægga på sian. Du meste litt utsikt, men det bli litt lunar tå det. Å man kain jo bærre trekk ned veggen med arma, eiller reis sæ opp litt for å sjå over kaintn vess det fær forbi nå spennende.

Sjøl om det va knaillvær å varmt på daan, så va vi forberedt på ei kaill natt. Vi vet fra tilear campingtura at når sola går ne bli det straks råar luft og my kaillar.
Så vi hadd oilllongs og oilltrøy, oillugga å tjukk oillgenser på neddi soveposen. Vi har vel itj vældi varme soveposa heill så vi va gla for oillvarmen.
Ha vi itj hatt skikkelig liggeoinnerlag så ha det vorte for kalt, for my tå kaillen kjæm poinnjantifrå når en hæng sånn å dengle oppi lufta mellom to tre.
Dessuten gjør liggeunderlaget sett for å utvid bredden på køya, sånn at du får sidevæggan litt ut fra kroppen. Trur det e lurt me et ganske breittj og stabilt underlag, så en itj bli leggan som i en kokong. Men det gjelds dobbel køye det da…

Men som vi kosa oss!
Vi låg helt supergodt, og hadd virkelig følelsen av å legg under åpen himmel.
Vi såg itj nå dyr, men æ e sekker på at både ælgen, hårrån å gaupa sto å lurkika på oss å lurt på kåss raringa vi va som hadd fløtta inn oppi trean i skogen.
Føglan hoillt konsert, å vi mesta tellinga på kor mang forskjellige føgla vi hørdd. Æ trur dæm va dær aill sammen æ.
Det va så hæli!
Hærre anbefales!
En trøng itj å fårrå så langt for å få ei god naturopplevels sjø.

Tusen takk kjære Drømmemannen min for at du tok me Toillåtkjærringa di på eventyr i skogen. Æ glæ mæ t næste eventyr.