Publisert

Sommerferiens siste morgenkaffe på Strand

Å sitte på verandaen på Strand og drikke en god kopp morgenkaffe, nyte fred og ro, høre på fuglekvitter og humlesus, lyden av en og annen båt som tøffer forbi på fjorden, og sau som breker i det fjerne, er terapi mot høye skuldre og kaotiske tanker.
Denne stunden gir meg ny energi, tankene får flyte fritt og jeg blir veldig kreativ. Og dermed legges det planer, nye prosjekter formes i hodet.
Heldigvis har jeg funnet en som henger seg på mine ville ideer, modifiserer den innafor fornuft og gyver løs. Hva skulle jeg gjort uten Drømmemannen?
Tankene under dagens morgenkaffe vandret tilbake i tid, et tilbakeblikk på hva vi har gjort det siste halvåret.

Det er ikke uten grunn at jeg valgte kaffekopp med Flaggspett. Vi har et par som bor i skogen i utkanten av hagen vår her på Strand. Veldig pen altså.
Det er så mange fuglearter her ute, vi har kommet utav tellinga etterhvert som trekkfuglene kom i vår. Fugleboka ligger klar på bordet, og er flittig i bruk.
Og Gringo elsker å prate med fuglene fra utkikksposten sin i storvinduet.

Det er forresten ikke bare fugler på foringsbrettet hos naboen.
7 rådyr møter daglig opp til lunsj og promenerer videre igjennom hagen vår etter endt måltid. Gringo har mye å holde øye med.
Det er mye snø her på vinteren. Så rådyra setter pris på uteserveringa til naboen.


I løpet av vintermånedene har vi plundret med noen småprosjekt inne.
Gamle furumøbler fra 90-tallet får skinne på nytt med hvit gulvolje.
Er så glad i ekte tremøbler, syns ikke folierte/finerte sponplatemøbler passer så godt på Strand. Og når det er så enkelt som dette å få de mørke furumøblene lyse igjen…Ingen sliping, ingen luting og skumle kjemikalier.


Hverdagene går fort.
Det er om å gjøre å bryte mønsteret litt, finne på noe innimellom som lager gode minner.
En Valentinsdag-shake på Kompis feks.
Så ble det en litt annerledes onsdag.

Eller ta bussen til byen en lørdag i februar for å møte værdens beste Maia og Jan Helge.
Sild og akkevitt og fryktelig mye fliring

Og så har vi Drømmemannen igjen da, som kommer bobler og hjertedonuts på senga på bursdagen min. Og selvfølgelig har han tatt med ei lita skål med puse-godis til Gringo også.
Hjertet mitt smelter

Gringo får bytur han også.
Kakao på Bakklandet, og en fin liten rundtur i Trondheim by

Det er nesten mørkt før vi kommer frem på Strand, når vi kjører etter jobb på fredag. Dette bildet er fra Valsøyfjord tidlig i mars. Tatt i fart igjennom bilvindu.

Men nede ved sjøen trives han ikke.
Gringo er glad i vann osv, men sjøen er for stort, åpent og utrygt. Ingen steder å gjemme seg unna. Her er både Stormåsen og Havørna, og de bør Gringo passe seg for.

Vi rakk en tur på hytta på Oppdal før påske. Her var det mye snø, men akkurat så tettpakket at Gringo holder seg oppå.
Gringo har kontroll på alle forbipasserende.

1.påske på Strand, og Drømmemannen er allerede i gang med det første uteprosjektet
Gringo må få luftegård ute på verandaen, slik at han kan få gå ut og inn slik som hjemme.
Ønsker ikke å slippe han fri her ute heller, selv om det er nesten bilfritt. Her er det mange andre, tøffere puser som bor og det er Havørn som sirkler over hustakene. Dessuten er jeg redd han stikker til skogs og blir borte lenge. Da blir det bare stress å finne han igjen i tide før vi skal dra hjem igjen. Tror også det er lurt å ikke venne han på den friheten, for da kan vi få trøbbel når vi er på tur andre steder der vi er helt avhengige av å ha han i bånd. Men luftegården er svær da, og han har utsikt i alle himmelretninger. Full kontroll.

Og med dette har Gringo offisiellt åpnet Påsken 2024

Gringo er så fasinert over vann, og gjerne det som er på bunnen av en blomstervase. Han gjør alt for å få komme til.
Han har heldigvis ikke satt seg fast enno, men det har blitt en del ødelagte blomster og vaser og mye vann utover bord og gulv.
Og vann som drypper fra bordkanten og ned på gulvet er maks spennende…

Båter er også interessante, og må kontrolleres

Så koselig å få besøk i påska.
Heidi og Kristian setter pris på rykende ferske vafler og lokal pærebrus.
Håper det blir en tradisjon.

Ut på tur i den mosegrodde og uberegnelige steintrappa.
Den er litt skummel når du kommer hit i mørket og skal bære masse ting inn fra bilen. Gelender er bra, men når man bruker alle sine armer til å bære…
Legg merke til omgivelsene på dette bildet, her vil det bli radikale endringer snart

Kos og avkobling

Dompap-par i plommetreet

Et lite hverdagsblinkskudd.
Når moren kommer hjem fra jobb, sitter Gringo alltid klar til å ta imot meg. Enkelte ganger hopper han opp på ryggen min, og blir sittende. Velger å tro det er gjensynsglede

Gringo er der det skjer, og elsker å være med på systua for å hjelpe til.
Ny pute til Strand

Var en tur på BrukOm og fant et søtt lite skap. Det måtte oljes selvfølgelig.
De bildehyllene fra Ikea passa godt med sukkulenter og kjeramikkbilder på

Hjemmehelg og tur til Grønlia i bymarka Trondheim 28.april

Gringo ser Firfisle for første gang.
Ikke noe feil med jaktinstinktet iallefall. Fanga en til slutt, da Firfisla sprang over veien og rett i føttene til Gringo. Gringo stod på den med framlabbene, men da han skulle løfte ene labben for å se så stakk den av, like hel, men sikkert med hjertet i halsen.
Det hadde moren også forsåvidt

Tur til Elgsethytta 4.mai

Tilbake på Strand. Gringo bryr seg ikke så mye om det regner, han er ute i luftegården likevel. Men det er godt å få komme inn å tørke opp

Det er 9.mai og for Drømmemannen og Toillåtkjærringa er det slutt på hvile og idyll på Strand.
Vi har nå starta forberedelsene til det virkelig store prosjektet vårt her ute.
Det første steget er å tømme vedboden for uhorvelige mengder ved. Heldigvis fikk vi stabla det inn i garasjen. Vi har nok ved til flere år framover. Tusen takk pappa Sivert, det er mye varme og omtanke her.

Det blomstrer godt i Mamma Jorids blomsterbed 10.mai

Når Drømmemannen inviterer Toillåtkjærringa med til Kristiansund på tradisjonsmat på Sjøboden, takker man selvsagt ja. Baccalao og Blandabaill

Gringo har lagt sin elsk på denne flate steinen som ligger over veigrøfta. Her må han legge seg neppå hver gang han går den faste turruta si på Strand

Toillåtkjærringa er så gla i våren.
Det spirer og gror, våkner til liv. Alt det man gleder seg til ligger framom en.
Alt er nytt og ubrukt ennå.

Hurra for 17.mai!

Gringo liker ikke reker, han kommer bare bort for å lukte på. Han spiser kun pusemat, vil ikke ha noe annet

Gringo har fått sine egne bobler han feirer med.
Her er han på fylla med Kattemynteplanten sin

Det er her vi kommer til sakens kjerne. Årets store prosjekt.
Det urstygge, svaiende, skakke, råtne og dominerende vedskjulet på høye heler må rives. Her har toget for oppussing og vedlikehold gått for flere årtier siden.
Den er bygget med underdimensjonerte bærende materialer i utgangspunktet. Og pilarene under har mista balansen. De ble stabilisert ved hjelp av stålstag boret fast i fjellet under en gang i tiden, men all annen bærende konstruksjon har sviktet underveis. Nå truer den med å velte seg utover den lille boden nedenfor, og det føles ut som man er på sjøen når man går på golvet der inne. Redd for å trå igjennom.
Ikke har vi bruk for den store boden heller, det er mer enn nok plass i garasjen til å stable veden vår. Siden vi bruker stedet som fritidsbolig har vi mer enn nok lagerplass i garasjen og i den lille boden. Mulig behovet hadde vært annerledes om man hadde bodd her fast.

Men det er ikke bare bare å rive vedskjulet.
Vi er skeptisk til hvor mye vi kan ødelegge det før det kollapser helt. Vi ønsker ikke å ødelegge oss på jobben, og vi vil gjerne skåne den lille boden rett nedenfor.
Vi har tenkt mange tanker rundt dette, og grua oss skikkelig, men vi må bare sette igang.
Vi starter forsiktig, og føler oss litt fram.

Vi bestemmer oss for å la den gamle stabelen med grovt materiale ligge til vi har revet ferdig. Tror den stabiliserer litt.
Og vi er veldig sikre på at vi ikke skal klatre opp på taket for å rive av takplatene.
Brekkjern og gardintrapp fra innsida blir løsninga. Heldigvis er platene fryktelig tynne og lette å rive av takspikern. Ikke god arbeidsstilling å stå slik å jobbe med hendene over hodet, men det går. Man lærer seg smarte metoder underveis og kommer i flyten.

Bordkledningen var festa skikkelig med mange, svære rustne spiker. Pill råttent alt sammen.

Så langt kommer vi før vi må reise hjem til jobb og hverdag.
En rekker ikke mye på 2 dager. Men vi bestemmer oss for å låne oss litt mer skikkelig verktøy til neste gang. Bajonettsaga vi har var for spinkel. Og vi må planlegge litt mer på hvordan vi skal komme til og få løsnet de siste takplatene. Gulvet under der er skikkelig dårlig, og gardintrappa er veldig ustødig der.

Så kommer den nye plenklippern i posten, og det var jammen meg på tide. Plena har vokst helt villt mye denne våren.
Jeg ønska meg en batteridrevet superklipper med framdrift, og denne har kommet ut best i test og hadde en grei pris. Kjøpt på komplett.no
Så slipper vi å kjøre rundt med bensinkanne i el-bilene våre, blir kvalm av lukta. Og så er den meget stillegående.
Stort batteri, med kort ladetid. Fungerer utmerket til vårt bruk. Vi har mye plen på flere nivåer, med en bilvei imellom, så robotklipper har ikke vært et godt alternativ. Dessuten er det ganske bratt enkelte steder.

Gringo har havna uttpå igjen. Dagfylla i helga også

Med sterkere verktøy går det radig. Vi deler opp veggene og takstolene i seksjoner og sager kontollert ned. Veggen mot den litte boden har vi festet med tau i bilens hengerfeste. Veggen er veldig topptung og ustabil, og vi er redd den velter utover.

Tabbe!!! Her skulle jeg filme at Drømmemannen trekker ned den siste veggen. Trykka på feil knapp jeg da vettu. Men selve rivinga gikk heldigvis helt etter planen.

Rivinga av selve vedskjulet ble en suksess.
Alle våre bekymringer ble ingenting av.
Vi klarte det uten skader på oss selv eller nærliggende bygg.
Etter å ha partert den siste veggen, står kun gulvet og søylene/pilarene att.

Men det svaiende golvet var ikke medgjørlig da vi skulle starte rivinga av det.
Plankelaget var dekt med tynne sponplater som var nitidig stifta fast i underlaget. Da vi prøvde å bryte det opp med brekkjernet smuldra det bare opp. Bajonettsaga fikk vi ikke brukt pga søylene og de tykke bjelkene under plankelaget.
Vi var nødt til å legge en ny plan.
Og vi måtte finne en løsning på hvordan vi skulle få kjørt bort den store haugen med råtten, demontert vedskjul. Noen ganger skulle man ha hatt en traktor med henger.

Mens vi legger en ny slagplan for å få plukka ned gulvet på Strand, går vi en ny tur i Bymarka Trondheim.
Denne gangen til Lavollen.
Og her venter en rar opplevelse. Vi trodde vi skulle få se geiter som nylig var sluppet ut på beite, men neida.
Midt på tunet spankulerte det en Røy (høna til Tiuren). Den gikk imellom folkegruppene og familiene der, og straks det kom nye folk, gikk hun og møtte dem også. Hun kom så nærme at vi fikk studert henne nøye, og hun godtok at man klappet henne. Noen strakk ut vingene hennes for å se om hun var skadd, men ingenting tyda på det.
Gringo var utav vogna si og gikk litt rundt benken da vi drakk kakao, han fikk våtmat og kos som vi pleier når vi er på tur. Men da Røya nærma seg, syns han at det var best å hoppe oppi vogna igjen. Stor fugl er ikke noe særlig stas altså
Toillhøn si æ bærre.

Nei, da er det bedre å slappe av i vasken på Strand syns Gringo.

Vi skriver 16.juni og kun pilarene står igjen.
Etter ei uke med regn, ble platene på gulvet såpass møre at vi fikk løsna dem fra plankelaget. Litt som å skrelle appelsin og prøve å få til den største sammenhengende skallbiten,
Nå må vi begynne å legge en plan på hva vi skal gjøre med dette området der vedskjulet har stått.
Jeg ønsker meg IKKE mer plen, men heller en trygg trapp, både sommer og vinter. Gjerne med en platting og noen blomsterkasser, sittebenk osv. Et trivelig og lunt uterom.
Området er stort og bratt, er fullt av gjørme, ugress og ei steinur/fylling bak.
Og hvordan skal vi få fjerna pilarene?

Vi trenger en pause. Vi er slitne etter intens riving og tenking og bekymringer. Vi pakker kofferten og tar ei uke på Sardinia. Gringo skal for første gang bo på hotell uten moren og far.

Gringo skal på Malvik kattehotell Den høye Hale. Der får han eget rom med utsikt, tilgang til fellesrom og 3 store luftegårder. Det blir veldig spennende å se hvordan han oppfører seg mot de andre kattene, om han blir så han trives. Vi har prata med hun som eier og driver kattehotellet, og vi har lest anmeldelser og sett bilder av de som har vært her tidligere. Så vi er ganske trygge på at Gringo er i beste hender, at det blir en god erfaring å ta med seg videre.
Men det er Litjguten vår da.
Skal tro hva han tenker når vi kjører han dit og bare forlater han der med bare ukjente folk, andre katter, og helt nytt sted. Blir det sånn at han savner moren og far på natta? Eller er vi glemt så snart vi går ut døra?
Mammahjertet er litt sårt

Heldigvis får vi jevnlige oppdateringer og bilder fra den Høye hale.
Gringo brukte litt tid på å venne seg på sin nye tilværelse. Han sørget litt i starten, og var meget skeptisk til sitt nye hjem.
Hotellpersonalet har tatt seg godt av han og gitt han mye kos, og etterhvert ble hotellet en bra plass å være. Han var snill mot de andre kattene og fikk gå fritt rundt omkring. Etterhvert flytta han på egen hånd inn på et familierom der det bodde flere katter sammen som allerede var samboere hjemme.
Her er et bilde fra dette rommet.
Driveren av kattehotellet sa han var den største katta på hotellet, men også den mest forsiktige, og bare snill.

Drømmemannen og Toillåtkjærringa dro med fly fra Gardemoen til Alghero på Sardinia.
Vi kjørte bil ned til Gardermoen, overnattet på hotell og tok flyet som gikk kl 07.00. Parkering var forhåndsbestilt, og bare 2 minutter å gå unna Terminalen.

Det var ikke stappfullt av turister i Alghero da vi ankom. Mulig det var veldig tidlig i sesongen.
Det var godt å slippe å stå i kø alle steder. Og vi fikk plass på alle restauranter vi møtte opp på.
Vi er vel ikke veldig god på stappfulle bygater og partyturisme. Vi skulle bare koble av og nyte god mat og god drikke i vakre omgivelser. Bare kose oss sammen.

Men det var veldig rart å reise på tur uten Gringo da, Han bruker å være med på uterestauranter i trilla si, plassert mellom oss ved bordet.
Men det hadde nok blitt for varmt.
Og vi ønsker ikke å ha han med på fly.
Men det var lokale puser overalt.
Denne hadde fast plass på det ene torget i gamlebyen.
Var ikke interessert i kontakt med folk, ville bare slappe av der. Men reagerte kjapt med høy rygg og oppblåst, struttende pels da det kom hunder for nærme.
Liten men knalltøff

Gamlebyen i Alghero minte oss mye om Visby på Gotland. En forvarsmur rundt byen mot trusler fra havet, smale smug med brostein, murhus og masse små fortausrestauranter.
Skarven som satt og sola seg på fjærasteinene, og masse små katolske kirker og klokketårn.


Her er det mye historie fra steinalder, gjennom romertiden, det bysantiske riket, middelalder og verdenskriger.
Fisk og sjømat er på øverst på alle menyer. Men også ost, øl, vin og landbruksvarer er de selvforsynte med

Toillåtkjærringa er vel det man kan kalle matnysgjerrig.
Elsker å smake på all slags mat. Og søker alltid lokale tradisjonsretter, det som er typisk for stedet man besøker.
Sardinia var full av tradisjonsmat, og de er stolte av det.
Her på øya produseres og dyrkes det fantastisk mat og råvarer.
Spekemat, sjømat, fisk, tomater, ost, øl, vin, bobler, kjøtt fra både storfe, svin og sau. En lokal variant av pasta, som var formet som små kuler. Og det flatbrødet…..
Og jeg fikk servert hvitvin som smakte rødvin. Hadde jeg hatt bind for øynene hadde ingen klart å overbevise meg om at vinen var hvit. Merkelig, overraskende og nydelig på smak.
Absolutt en smaksopplevelse rikere.

I havna lå det masse ulike båter, alt fra superyachter, seilbåter, små utleieribber, gamle husbåter, båter som frakter turister rundt på delfinsafari, bortgjemte strandperler, undersjøiske grotter og til fyrtårn, og gode gamle fiskebåter. Vi var aldri så tidlig oppe at vi så fiskerne kom inn fra havet med fangsten på tidligmorgenen, men det satt en og annen fisker og rensa og reparerte garn da vi gikk forbi.
Men vi var innom fiskemarkedet, og det var rikholdig. Mye rar fisk jeg ikke har sett før iallefall. Og masse blekksprut.
Nå er vi vel ikke veldig interessert i båt, utover det å beundre utseende, størrelse og tekniske installasjoner, men prøver å finne hverdagsøyboeren, de lokale. Føle litt på hvordan det virkelige livet her er.

Det var veldig frodig her, kanskje fordi det var tidlig på sommeren ennå. Og det er nok fuktigere luft her ute i havet enn på fastlandet.

En halvliter med havutsikt, servert på Italienske flis

Det er ikke bare Gringo som ligger på bordet…

Nede ved enden på bymuren, rett ved havna gikk vi oss på et hospits for eierløse katter. Der fikk de tak over hodet, rent vann og kattemat. Så litt ut som det var spesielt egnet for kattemammaer med kattunger.
Ikke greit å være husløs pus, men her får de et lite pusterom.
Håper noen tok seg av dem slik at de ble kastrerte og fikk vaksiner.
Så søte pusonger

Hotellet vårt lå på stranda, og 1,6 km fra gamlebyen.
Stranda var superfin, men det lukta fis.
Vannet var veldig klårt og rent, ingen tarmbakterier osv.
Vi fant ut at det var en spesiell type alger som spiste bakterier som var skyld i lukta av svovel.
Vi bada og koste oss på stranda vi, men har ikke tålmodighet til å ligge i ro på ei solseng i flere dager på stranda uten noe aktivitet. Så vi var ofte ute og gikk langs strandpromenaden inn til gamlebyen.

De beste restaurantene lå i nærheten av hotellet vårt, nede ved stranda.
Vi brukte google og fant de høyest rangerte restaurantene der. Og det stemte godt med vår smak.
Vi sitter igjen med en positiv opplevelse av spesielt folket. Servicen er ekte og faktabasert, utført med stolthet. Ingen overdreven, pågående og overflatisk service. Ofte er det sterke, stolte kvinner som driver forretningen.
Og det som overrasker oss mest er hvor lavmelte og rolige og ordentlige folkene her er. Vi trodde Italienere var et litt støyende og bråkete folk.
Men de er veldig engasjerte i fotball. Alle restauranter og serveringsplasser hadde en storskjerm med fotball-EM. Og det hørtes, men det skulle bare mangle.
Vi ser hvor viktig familie er her, og de samles alle sammen rundt matbordet og spiser masse og lenge.
På restaurantene vi var på fantes det nesten bare langbord, iallefall inne. Vi satt oftest på uteserveringa, og følte på den gode stemninga innenfra.
Gelato (Italiensk is) derimot, er fryktelig oppskrytt. Vi liker norsk fløteis bedre.
Is passer ikke i det hele tatt i 30 graders varme, den renner bare bort før du rekker å spise den.
Gelato smelter til sukkerlake, norsk fløteis smelter til fløtebasert vaniljesaus.

Alltid båter å se der ute på havet

Her blir solnedgangen «spist opp» av havdisen. Ganske spesielt. Men husk vi er på ei øy midt ute på havet

Borte bra, hjemme best. Det syns både Gringo og vi.
Gjensynsgleden var stor da vi hentet Litjguten vår på Den Høye Hale.
Han satt ute i luftegården da vi kom, og kjente straks igjen stemmene våre før vi rakk å komme inn til resepsjonen. Vi så han ikke, men hørte han mjaua på oss. Og dermed satte de andre kattene i gang også. Det var som de sang: «Gringo blir henta, Gringo blir henta». Akkurat som i barnehagen.
Da vi kom inn, kom han stormende.
Det tok litt tid etter vi kom hjem før han fikk fordøyd alle sine opplevelser. Han var ekstemt stressa, og så ut som om han lette etter de nye kattvennene sine. Han hadde store problemer med å falle til ro, og da han la seg på sofaen tok det ikke lang tid før han bråvåkna og måtte få bekreftelse på at vi var der og at han var hjemme igjen.
Men etter noen dager kom han inn i hverdagsrutinene igjen og ble den samle gamle gode gutten vår.
Tror nok at han har hatt det kjempefint på sin sommerferie, og at han har vokst på opplevelsen. Ser han oppfører seg helt annerledes i møte med andre katter nå, og setter mer pris på kosestunder.
Vi velger Den Høye Hale neste gang også, og vil på det varmeste anbefale det til andre puser.

Men så var det den svære stabelen med demontert vedskjul på Strand da.
Gringo fikk litt kvalitetstid med kattemynten sin, mens Drømmemannen og Toillåtkjærringa kjørte 4 bilhengerlass til reMidt på Liabøen. Det var lørdag og åpningstia var 9-14. Første lass ble levert kl 9.10, det siste kl 13.10
Jepp, det var en bråstart på hyttelivet etter sol og strand på Sardinia.
Men nå var den bekymringen også borte.

Drømmemannen er så glad i rips med vaniljesaus, og så har det seg sånn at vi har et svært ripsbærtre i hagen på Strand. Ripsa var modne, og da måtte vi plukke og renske da, så vi kom bærtrosten i forkjøpet.
Det var litt koselig og sitte ute og renske rips, ikke sant Drømmemannen min?
Kommer du på besøk kan du risikere å få servert rips med vaniljesaus, vi har fryseren full

Sommeridyll på Strand

Det er 19.juli og vi starter sommerferien vår på Strand.
Vi har planer om å bruke deler av de tre ukene til å jobbe med å bygge ny trapp osv der vedskjulet sto, men har også lyst til å kjøre en tur til Ålesund og omegn med hotell overnatting. Denne gangen skal Gringo få være med. Og kanskje, hvis været tillater det, tar vi en fjelltur i Grimsdalen på Dovrefjell. Der er det fin sætervei å trille på, og passer godt for vår lille familie. Alt utstyr er med, slik at vi slipper å kjøre hjemom for å hente.
Mulig Gringo er i ferd med å utvikle et rusproblem… han er allerede i gang fra fredag kveld.

Heldigvis har vi en trelastbutikk på Vågland, Byggtorget Rolf Maridal, som også leverer på rett på tomta. Konkurransedyktige priser, bra kvalitet, super service og ca kr 320,- i frakt.
Det lasset der hadde blitt mange turer med bilhenger tur/retur Obsbygg på Tiller.
Og det er kjekt å handle lokalt, regner med dette ikke er nok så vi må nok bestille et lass til.

Vi er i gang med den mer konstruktive delen av prosjektet. Drømmemannen snekrer på oppdrag fra Toillåtkjærringa, og kommer med særdeles fornuftige innspill og rettinger på Toillåtkjærringas ville ideer. Drømmemannen er amatørsnekker, men har ganske god erfaring med ulike plattinger. Og sjøl om Toillåtkjærringa er fryktelig vanskelig å overbevise om at andre løsninger enn det hun har tenkt, kan vel så smarte, så har ho forstått at det er lurt å lytte til gode råd fra Drømmemannen, i allefall innimellom.
Første del av jobben er hvordan komme seg til den lille boden i bare sokkelesten.
Vi bygger en platting, selvsagt, mellom terrassen og boden. Ett nivå opp i høyde i forhold til dagens steinheller, men mer riktig i forhold til inngangen til boden, og terrenget forøvrig. Bare vent og se.

Ramme først, og «spikerslag» og så ugressduk under terassefjølene.
På høyre side skråskjærer vi platten, og lager trapp ned mot hagen bak huset. Der ripsbærtreet bor vettu. Til venstre blir det grusgang og platting og trapp videre.

Se her da, verdens beste Mamma har strikka pute til oss.

Og hvor går veien videre fra her?
Toillåtkjærringa liker å planlegge og tegne arbeidstegninger for å fortelle hvordan hun ser det for seg det skal bli, Drømmemannen sier det ikke går an her. Vi må se på terrenget og bygge ut fra det, sier han. Og da blir det en del diskusjoner da, og selv om vi mener det samme er det ikke alltid like enkelt å formidle akkurat det. Men Drømmemannen er supertålmodig, tar alle mine ideer seriøst og forklarer veldig godt hvorfor ting må gjøres på en annen måte. Ofte er det Toillåtkjærringa som er bekymra for at ting ikke blir solid nok, stødig nok eller nøye nok, og da forklarer Drømmemannen tålmodig at jo da, dette holder i massevis, det vet jeg. Det her ligger i ro, det sklir ingensteder, belastningen er ikke den vegen, men nedover. Her står det på fjellet. Alt dette tilsammen låser det av og gjør det stødig og sikkert. Og Toillåtkjærringa ser jo at Drømmemannen har rett. Men innimellom hender det at Toillåtkjærringa kan bidra med ei bedre løsning hun også,
Drømmemannen er alltid raus og sier at dette får vi til sammen.

Denne plattingen er vel egentlig ikke en del av trappa ned fra parkeringsplassen, men mer en platt i stedet for ingenting der.
Vi tenker å bygge starten på selve trapp opp ett nivå til venstre for denne, men hadde vi strekt den helt ned til lilleboden hadde den blitt så veldig høy og ruvende. Den hadde kommet langt opp på veggen til lilleboden, og det hadde blitt litt rart.
Plattingen her forankrer vi i fundamentet til lilleboden, og da kan vi bygge videre på denne. Lilleboden er støpt fast solid rett på fjellet her, så den tåler masse.
Mulig vi kan få til en koselig liten sitteplass her mot lillebodveggen?

Vi blir enige om hvor lang, høy og bred platten skal være.
Vi famler oss litt frem, diskuterer og blir enige. Noen ganger oppdager vi feil og må ta opp igjen og starte på nytt.
Men det går sakte men sikkert framover.
Vi innser vel allerede her at dette kan ta tid.

Vi er stort sett heldige med været, men plages med klegg og knott.
Vi fikk skikkelig gjennomgå da vi skulle bryte opp pilarene, og bære dem opp fra gjørmehullet og opp på parkeringsplassen.
Fikk lånt oss ei skikkelig vinkelsliper, slik at vi fikk kutta stålstagene, så det gikk nogenlunde greit.
Toillåtkjærringa ble litt engstelig da det kom litt røyk opp fra bakken, så da tok hun vannkannen og dynka bakken med vann, bare for å være sikker.
De pilarene var så uhåndterlige og tunge, og det var så sleipt og glatt der i gjørma, men samtidig var vi dritsure på grunn av alle kleggbitta, så vi løfta dem opp på ren trass.
Fy faan for noe dritt. Klægghelvett!

Det er mye god motivasjon i lokal, iskald pærebrus.
Vi fortsetter til neste nivå og hovedplattingen. Det er her selve trappa starter.

De hullene der er det mange som har undret seg over. Vi skal bygge bunn i dem, legge på grusarmeringsmatter og fylle de med grus. Dette for å unngå å skli på superglatt treplatting i vinter. Bare vent så skal du få se hvordan vi gjør det.

Plutselig er vi i gang med første trappetrinn.
Og se, det passer akkurat å sitte ved lillebod-veggen uten å stange hodet i takrenna. Perfekt!
Men vi må gjøre noe for å skjule den steinfyllinga i bakgunnen.
Da Toillåtkjærringa satt hjemme og tegnet ideer, hadde hun en plan om å putte inn noe mer stein, plante noen stenbedsplanter og legge inn ledlys.
Men når vi ser steinura i virkeligheten, så ser vi at den er bare ei stygg fylling.
Dessuten bor det to padder inni der, og de vil vi ikke ødelegge hjemmet til

Vi er alle slitne når kvelden kommer, men ved godt mot.

Andre trinn i trappa, og vi har et stykke igjen til vi når opp på toppen.
Her må vi holde tunga bent i munnen.
Hvor mange trappetrinn trenger vi før vi når bort til kanten av toppen, og stemmer da høyden med terrenget der oppe?
Vi vil jo at trappetrinnene skal være nogenlunde like både i steghøyde og dybde. Her blir trappa virkelig til underveis, og det blir mer prøving og feiling, og mye tenking. Vi er langt fra proffe på dette.
Vi står og sklir fremdeles rundt i gjørme, og kleggen elsker oss. Dessuten er vi snart tomme for skruer.

Da passa det veldig godt med besøk. Datter Heidi og Svigersønn Kristian var ikke tunge å be med på en tur på Biltema og Obs bygg i Kristiansund.
Vi hadde lenge tenkt å kjøre runden til Kristiansund via Tustna, og nå var tiden inne for litt sightseeing. Vi tok lilleferga fra Hendset til Arasvika, og kjørte over Ertsvågøya og gjennom Tustna. Bildene over er fra ferga Tømmervåg til Seivika.
Det var så fint der ute, masse holmer og små øyer utover mot havet, små fiskevær og fyrlykter.
Neste gang må vi besøke Smøla også.

27.juli 2024
17.juli 2010

Samme sted, samme motiv, 14 års mellomrom. Klippfiskkjærringa.
Enn det, at det er 14 år siden vi var i Kristiansund for å se på Kaptein Sabeltann da han var på miniturne her i forbindelse med åpninga av Atlanterhavsbadet.

Gutan på kaia

Da har fylt på med både terasseskruer og større skruer til ramma og bæringa. Ingen grunn til å stoppe opp

Fire trinn opp og vi har ennå ikke kommet oss borttil kanten på toppen. Og hvordan skal vi sikre selve kanten slik at den fyllinga ikke sklir ut.

Det finnes ikke en eneste god arbeidsstilling oppe i trappa. Det eneste positive er at vi har kommet så langt at vi slipper å skli rundt i gjørma. Og når det er overskya og litt regn er kleggen borte…..men knotten derimot…

Gringo har vært veldig tålmodig lenge, han er ute i luftegården sin mens vi jobber med prosjektet vårt.
Han mjauer på oss innimellom for å få kontakt, og vi har dårlig samvittighet for en litt forsømt pus.
Prøver å få til en spasertur til kvelds, etter at varmen har gitt seg litt.
Vi har godt av å strekke litt på bena alle sammen

Ny, kreativ liggestilling

30.juli Får vi en ny leveranse av materialer. Vi er tomme for terrassefjøler, og har med det samme bestilt spiler og konstruksjonsvirke for å bygge blomsterkasser. Vi har også bestemt oss for å skjule steinura, heretter kalt Paddeborg, med en spilevegg.

Vi kom til topps med riktig høyde og med en platting øverst som går ut fra terrenget og dekker avstanden fram til øverste trappetrinn. Den er festa godt innpå terrenget oppe ved parkeringa og avlaster presset på selve kanten slik at den ikke glir ut

Og vi er i gang med bakveggen og rammeverket til blomsterkassene.
Men hva gjør vi med avstanden mellom veggen og toppen av Paddeborg. Der kan man falle nedi

Spiler er gøy.
Det går ganske radig å få laget blomsterkassene og spileveggen bak. Vi avpasser høyden og lengden på kassene med trappa og plattingene, og bruker ei eikelist som vi legger mellom spilene for å få riktig avstand hele veien.
Vi har planer om en sittebenk mot veggen av lilleboden, og ønsker at sittebenken og den nederste blomsterkassen skal ha samme høyde.
Vi tar mål av hagestolene for å finne passende sittehøyde.
Blomsterkassene er 50 cm dype ut fra veggen. Det var et poeng å ha de så store som mulig for at ikke frosten skal ta knekken på plantene.

Vi har bestemt oss for å legge tak over Paddeborg, men er fortsatt i tenkefasen på hvordan vi skal gjøre det uten at Paddeborg kollapser. Det må også være så solid og stødig at man kan gå på taket

Drømmemannen foreslår at Toillåtkjærringa og Litjguten går tur mens han bygger sittebenk.
Det klarer han uten hjelp påstår han, og så får vi en liten pause for å tenke på hvordan vi skal konstruere taket over Paddeborg

Drømmemannen altså.
Han var ferdig med sittebenken da vi kom tilbake fra tur. Og den ble helt som jeg hadde håpet.
Toillåtkjærringa hadde allerede kjøpt puter og var snar til å finne de fram, sammen med ei gammel lykt og noen telys.
Ble ikke det et litt koselig hjørne?

Det hjalp med en liten tenkepause, for nå har vi det klart med taket over Paddeborg.
Her ser du tydelig avstanden som vi var nødt til å dekke over

Paddene våre har fremdeles masse muligheter til å komme seg både inn og ut av Paddeborg, både nedover på siden mot hagen og under platten vi har bygget.

Prosjektkontolløren er på inspeksjon.
Ser ut som om det er godkjent

Denne har jeg ikke sett før.
Ca 5 cm lang og skikkelig svimete. Spørs om han hadde vært bortpå kattemynten til Gringo.

Her er vi i gang med Toillåtkjærringas ville ideer.
Hvordan lage ei sklisikker tretrapp.
Veldig inspirert av tv-programmet Tid for Hage på TV2, der de laget grusganger i en hage. Grusen ble stabilisert av en slags matte med små rom og fiberduk i bunn. Matten gjør at grusen holder seg der den skal være, og du kan gå i grusen uten å synke ned i den. Du kan tilogmed kjøre rullestol på grusen uten problemer.
På Tid for Hage laget de riktignok grusganger i plena, men Toillåtkjærringa mener det er mulig å videreføre dette til platting og trappetrinn også.
Selvfølgelig har de ikke slike matter på butikkene i Trondheim, så vi måtte bestille på nett.
Kastanjehagen.no hadde slike som ble brukt i Tid for Hjem.
Vi integrerer en boks/kasse i plattingen, med en slags sengebunn. Viktig med mål som stemmer med lengde og bredde på mattene.
Selve matta er 2 cm høy, og det er anbefalt et topplag med grus som ligger ca 1-1,5 cm over matta. Så da måtte vi beregne ut fra dette hvor vi skulle plassere bunnen.
I tillegg bør det være en liten avstand mellom fjølene for drenering av vann, men ikke så stort at grusen stikker seg igjennom duken i bunn og ut under platten.
Vi trenger ingen lekkasje av grus, kun at det ikke blir stående vann i bunnen av kassen.

Her er matta. De finnes i ulike dimensjoner. Vi valgte den som er 2 cm høy. Perfekt til vårt bruk. Den som er 3 cm dyp tåler at du kjører lastebil på den når den er fylt med grus, men vi skulle bare gå på deni. Mattene tåler -30 grader. Selve rommene er laget av et plastmateriale, og det er enkelt å tilpasse størrelsen ved å skjære med en skarp tapetkniv. Duken er solid limt fast i plastrommene
Våre matter er 80 cm x 120 cm

Jammen meg ser det til å funke gitt. Må innrømme at vi var veldig spente på dette.

I utgangspunktet planla vi å bruke elvegrus eller lignende. Det er jo det de bruker i alle slike hageprogrammer. Men det var ikke enkelt å få tak i her på Vågland. Vi kunne dra inn til Kristiansund på Byggmakker og kjøpe 20 kg-sekker til kr 169,- men vi droppa det.
Vi kunne selvsagt ha plukka stein i fjæra, men da har vi vært nødt til å sortere ut riktig størrelse på grusen. Den skulle være 8-16 mm.
Vi sto fast en stund, men plutselig tenkte Toillåtkjærringa, hvorfor ikke bare bruke vanlig hagesingel. Den er kanskje enda sikrere mot å skli på pga de kvasse kantene.
Så da avtalte vi med det lokale pukkverket å komme å plukke singel i ikea-bager. Så mye vi ville ha. Bare vipps meg kr 200,-du, sa daglig leder.
Så da løste det seg også

Elvegrus er veldig pent, men hagesingel er vel ikke så verst det heller?
Nå har vi i allefall stein som naturlig finnes på plassen her.

Det er ikke å anbefale å slippe Toillåtkjærringa løs på Jula på egen hånd. Iallefall ikke når det er salg.
Det ender som regel opp med ville ideer og pussige kjøp.
Denne gangen var det denne solcellelykta som trigget redesign-genet til Toillåtkjærringa

Syntes ikke det passa med svarte plastledninger på lampeskjermen, så da fjerna vi dem. Så også at det var en genial og enkel festemåte for tråden inni der, så da var det bare å surre på hamptråd i stedet. Det hadde vi jo liggende klar i lilleboden allerede.

Skal vi se…hvorfor måtte vi til Kristiansund igjen?
Jo! Vi var tom for stifter til stiftemaskina. Fester ugressduken vettu.
Og vi mangla masse hagejord for å ha i de nye blomsterkassene, og litt belysning for å gjøre det koselig borti nytrappa. Og kanskje noen blomsterkrukker for å markere kanten på Paddeborgtaket.
Ville ikke ha flere blomsterkasser, måtte bryte litt så det ikke bel for mye spiler.

Så vi tømte beholdninga for plantejord samt restbeholdninga av blomsterkrukker på Obs bygg, og kjørte til Plantasjen for å fylle resten av bilen med jord. Jula hadde utebelysningen, og Biltema hadde riktige stifter.
Og så ble det en Dagens Lapskaus på Fjordkroa på Aspøya mens vi lada bil

Rydder litt i Gamle blomsterbed og deler av noen rotknoller for å flytte planter opp i de nye kassene. Tenkte ikke å kjøpe noe nytt, for vi har allerede massevis av planter. Men må se det litt an etterhvert, men har flytta noen allerede.
Blomsterkrukkene er boret hull i bunn for drenering, skrudd fast i platten for at de ikke skal blåse bort, og har fått et lag med grus i bunn.

Solcellelamper fra Jula. Har plukket av dem foten som skal stikkes i jorda, og skrudd dem fast til toppen av veggen. Sammen med blomsterkrukkene markerer de kanten av Paddeborgtaket

Grusgangen mellom plattingene er ferdigstilt, også med samme type grusstabiliserend matter under.

Og slik ble den nye trappenedgangen til hagen bak huset, der ripsbærtreet bor. Skiferhellene vi grov opp da vi anla grusgangen fikk nytt liv som tråkkheller fra trappa og ned i hagen.

Kontolløren er ute på siste inpeksjonsrunde, og godkjenner herved prosjektet

Før og etter-bilde.
Ganske stor endring.
Fyflate for et voldsomt prosjekt.
Det har tatt nesten alle våre fridager siden 18.mai, 3 uker av sommerferien. Det ble ikke tid til hverken fjelltur eller biltur til Ålesund
4 biltilhengerlass med demontert vedskjul
Nesten 1 kilometer med treverk
3000 skruer
50 meter ugressduk
1360 liter plantejord
10 stk Ecco gravel grusarmeringsmatter
0,4 kubikk singel sjølplukk
1,5 liter ublanda appelsinsaft
1,5 liter ublanda husholdningssaft
Vi er dritslitne og maroder i kroppene våre.
Noen knott og kleggstikk er godt vedlikeholdt og klør fortsatt intenst ennå.
Men vi er superfornøyd med resultatet, og veldig stolte over å ha klart det.
Nå blir det bare kos framover.

Publisert

Vi har allerede slitt ut en bukett med tulipaner…

Tiden flyr avgårde hjemme hos Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn.
Jula er rydda bort, nissene er plassert på loftet og juletreet ligger på verandaen og venter på et skikkelig stormkast som skal ta det med til de evige granskoger. Gaver er telt opp, takket for, og de som ikke passet er bytta før fristen gikk ut, vi har også supplert med julepynt til halv pris.
Vi har gjort en imponerende innsats med å tømme skapene for julebrød og julemat.
Jobb, hverdag og faste rutiner er gjenopprettet
Vi er godt i gang med å bruke av uke 3 i det nye året.
Også i dette nye året føles det tomt og tamt etter jula har dratt sin vei, og vi gjør derfor små tiltak for å fargelegge tomrommet.
Jeg elsker tulipaner!
Det gjør Gringo også…

Det har vært en travel og begivenhetsrik høst og førjulsvinter.
Det er først nå jeg har tatt meg tid til å se tilbake på alt som har skjedd.
Heldigvis har jeg tatt en del bilder også av de små begivenhetene, som kanskje ellers ville blitt glemt i alt det andre altoppslukende.
Nå ser jeg at vi har hatt noen pusterom underveis, små øyeblikk som er så viktige og energigivende for oss.

Etter lange bilturer og mye bruk av sele og bånd, floker pelsen seg til tover. Gringo er ikke glad i å bli børsta, vi får det ikke til. Derfor bestilte vi time til dyrlegen med pelsstell og kloklipp, samt en sjekk av tennene.
For å spare tid, så ble Gringo med Toillåtkjærringa på jobb først på dagen.
Og da kom innsektteltet til nytte.
Inni det er det god plass til både trille, dokasse, matskåler osv.
Så slipper Gringo å stå i tjor på kontoret. Døra inn til resepsjonen der jeg jobber er åpen, så det er ikke mulig å stoppe han fra å stikke ut på annet vis.
Gringo sovna i trilla si i løpet av kort tid, så null stress å ha med han på jobb en dag.

På Anicura Stjørdal dyresykehus fikk Gringo hjelp med å bli kvitt flokene. Under bedøvelse ble flokene kyndig kammet ut. Det ble to hele søppelbøtter med pels som forsvant. Og likevel var det mer enn nok pels igjen på Gringo. Tror han syns det var godt etterpå. Ikke behagelig med de flokene som sikkert lugger veldig.
Klørne var lange og trengte en klipp. Greit å passe på dette på en innekatt. Han har klorestativ som han bruker mye, men det er ikke nok. Og på de mange turene vi har vært på i sommer, har han ikke hatt tilgang på noe annet å klore på enn teltduken.
Tennene var helt fine.
Nok en gang tusen takk for god og trygg hjelp av Hilde Landfald og gjengen på Stjørdal.
Det er kvaliteten, kunnskapen, tryggheten og servicen som gjør at vi velger dere.

Den 10.august ble en merkedag for fremtiden, en lykkens dag. Lille Henrik kom til verden. Og med det ble Drømmemannen farfar og Toillåtkjærringa bonusbestemor. Tenk det.
Henrik er lik sin farfar, han liker å være ute i god tid, og kom til verden 14 dager før termin. Nå er han blitt en solid og frisk godgutt, alltid med et smil på lur.
Vi gleder oss over å være bæssforeldre.

Nissen på lasset. Jeg har arvet en grevling, eller to. På hytta i Strandageilen ved Halsa

Det er ikke alltid enkelt å håndtere alle følelser fornuftig.
Jeg er overlykkelig og ubeskrivelig takknemlig for å få ta over sommerhuset på Vågland etter mine foreldre.
Stedet er en perle.
Dette er et sted jeg finner roen og kan nyte stillheten. Naturen er slående vakker, det er i umiddelbar nærhet til sjøen. Mamma og pappa har gjort underverker med vedlikehold og oppgradering, så alt er i god stand.
Jeg stortrives, og har aldri lyst til å dra derfra etter et opphold.
Men,
Mamma og pappa har også trivdes veldig godt her, de har skapt mange gode minner og hatt fine dager her ute.
De er begge absolutt i live, og i beste velgående alderen tatt i betraktning.
Pappa blir 88 år i mars, mamma blir 86 år i oktober.
Følelsen av at jeg skal ta dette fra dem er murrer i bakhodet og er vanskelig.
Jeg har gått mange runder med meg selv og selvsagt prata mye med de om dette. Men de er fast bestemt på at nå er tiden inne for å overlate det til meg, de kjenner på alderen og føler det blir for mange hus og hytter å holde orden på.
De har hytte på Røros som skal holdes ved like, og hjemme i Buvika trengs det å stelles litt. Pensjonisttilværelsen har vært preget av mye bilkjøring i mellom alle stedene, plenklipping og masse bygging og vedlikehold av hage og bygninger.
Og alt dette var helt supert for noen år siden, pappa har aldri likt å sitte rolig. Han har vært arbeidskar hele livet, likt å bruke kroppen og hodet til praktisk arbeid, gjerne så tungt og hardt som mulig.
Nå vil de bruke mer tid hjemme og på Røros, og jeg håper de kan bruke tiden til å kose seg mer sammen, nyte at de har hverandre og tross alt ei brukbar helse.
Jeg har lovt å ta godt vare på stedet, og at de skal få komme på besøk når de ønsker.
Men jeg har også bedt om tillit til å få gjøre ting på min måte, tilpasset vårt liv og behov. Vi er ikke helt pensjonister ennå, vi jobber fem dager i uka, og helgene flyr forbi. Vi har ikke samme muligheten til å være her så ofte og så lenge som de kunne.
Jeg trenger å få sette mitt preg på stedet, uten å slette alle spor etter dem.
Det er jo de som har gjort plassen til en perle, og her er det mange gode minner etter da jeg, Heidi og Svartfot besøkte dem her ute.

Gringo på utkikk etter nabokatta på Strandageilen. Stabblandet i bakgunn
Furukongler i Buvikmarka

Vi trives jo hjemme også, og noen helger er det godt å bare slappe av med en tur i skogen i godværet.
Spesielt fint er det på høsten, når man kan sanke bær, sopp og flotte fotomotiv.

Far og Gringo på vandring i Buvikmarka

I høst var det mye god sopp å plukke i skogen. Å da blir det ekstra morsomt.
Når man går etter teft og plutselig står man midt oppi et hav av traktkantarell, så langt man klarer å se.

Gringo har blitt en godt trent sopp-katt, og legger seg ned ved soppstedene. Gjerne midt i. Her har han funnet gul kantarell rett ved stien.

Et godt resultat. Dette blir det mange gode Finnbiff-middager og viltgryter av.
Det er ganske trivelig når været er så godt at man kan sette seg ned ute på verandaen når man kommer hjem fra sopptur, og bare ta rensinga ute.

Var ikke den søt??

Turen trenger ikke alltid være så lang. Gringo er fornøyd med en tur på den frodige plena vår og han. Han digger å leke med pinne, og får mye god trim av å løpe rundt og rundt etter den, helt til moren blir helt tommelumsk etter all snurringa.
Da må vi sette oss ned og ta en liten pause, helt til pulsen og pusten roer seg ned litt.

Regnværsdager bruker vi til å drømme om farger, og planlegge oppussing på Strand.
Gringo vil gjerne bidra han også.
Vi har en plan om å bygge luftegård til Gringo på verandaen. Litt på samme vis som han har hjemme. Så kan han være uten bånd ute, men trygg for ørn, grevling, rev, hannkatter, hunder og biler.
Det er 2 damepuser hos nærmeste nabo, de har allerede observert Gringo, og vist interesse for han. Tror dette blir hyggelig. Gringo liker veldig godt å studere puser på avstand, de som kommer for nærme blir blankt avvist.
Men Gringo-luftegård blir det ikke før til våren.
Vi kan bruke høsten og vinteren til å finpusse litt inne.

Kjøkkenfrontene har nok sett bedre dager, men selve skapene/skroget var helt ok. Frontene er sponplate med eikefolie.
Ventilatoren har nok også gjort sitt, i allefall utseendemessig.

Har alltid ønska meg gult kjøkken, syns det er så friskt og sommerlig. Og hvor passer det bedre med gult kjøkken enn på sommerstedet på Strand?
Men det må være riktig gulfarge.
Etter en god del leiting fant jeg omsider gulfargen jeg hadde sett for meg. Gullgul. Fargerikes egen farge.
Anbefaler Fargerike Reinaas på Tiller, du verden for en service. Der deler de mer enn gjerne av sin fagkunnskap
Bruker Trestjerners Premium Gulvmaling. Forbehandler overflatene med Trestjerners Gulvrens for å fjerne fett og skitt. Ellers ingen primer eller heftgrunn. Denne malinga skal tåle det meste og er overmalbar etter fire timer.

Litt av en forvandling eller hva?
Nymalte kjøkkenfronter, og ny ventilator. Vi valgte å sette på de gamle messingknottene igjen. De var egentlig ganske fine og passa stedet godt.

Huset var fullt utstyrt og møblert da vi overtok. Noe bytter vi ut, noe pusser vi litt på og det meste beholder vi som det er. Dette er stua, med nydelig utsikt over fjorden. Vi kjøpte nye lenestoler. De som sto der fra før var store og kjempetunge. Vi bytta dem med disse to litt enklere svingstolene. Her sitter vi og nyter morgenkaffen og følger med på båtene på sjøen og alle småfuglene i hagen. Og ja, jeg fikk kikkert i julegave, så nå kan jeg se etter om det er folk på gården på andre sida av fjorden, der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Veiløst og rasutsatt.

De gamle pinnestolene fikk ny farge, Natural Blue. I Trestjerners Premium gulvmaling. Understell på bord likeså. Bordplatene fikk en god omgang av Drømmemannen og hans slipemaskin, etterpå ble de smurt inn med lysfarget Trestjerners Gulvolje.
Kjøkkenbordet sto der etter mamma og pappa. Salongbordet kjøpte vi for 400,- på finn.no

Etter all den vellykkede malinga, kunne vi ikke stoppe der.
Vi reiv av taklistene. De var beiset mørk brune i beste 80-tallsmote, dessverre hadde noen glemt å maskere disse da taket ble malt hvitt en eller annen gang. Tror det var før mamma og pappa kjøpte huset.
Veggene malte vi i Washed Linen. Da ble vinduskarmene og listene rundt vinduer og dører med i dragsuget. Sokkellista på kjøkkenet likeså. Den strukturmalte, hvite murpipa fikk også bli med. Hele kjøkkenet og stua faktisk. Og vi likte fargen så godt at vi har kjøpt mer maling for vaskerommet og gangen forbi soverommene og badet. Så neste gang vi drar utover fortsetter vi med det.
Gringo har jobben med å teste om hvor raskt malinga er sittbar. Han er alltid med der det skjer, liker å være sammen med oss og hjelper til når vi jobber.

Taklistene ble erstattet med tjukt hamptau, 30 mm, kjøpt på Biltema. Vi hadde litt flaks og traff med samme dimensjon som de gamle taklistene, så ledningene fikk være der de var. Og det var bra, for de hadde vi malt.
Drømmemannen fant raskt teknikken med å skru fast tauet. Skruene forsvant litt inni tauet, så de syns ikke så godt.
Syns da hamptau passer godt på et sted som dette, nære sjøen og fiskeri og gamle seilbåter.
Toillåtkjærringa får noen slike innfall innimellom, og denne gangen ble det skikkelig bra. Godt fornøyd, og viderefører hamptau som taklist i gangen også. Vi har kjøpt inn.

Ja, og så har vi bytta ut den gamle sofaen.
Flott farge, ser nesten ikke brukt ut, supersolid velourstoff, men du kjenner rammeverket i den når du setter deg i den.
Tror mamma kjøpte den på gjenbruken for 300,- en gang i tiden.
Så nå ble den erstattet av en kremfarget kosesofa fra Ikea, kjøpt på finn.no. Fraktet fra Oppdal til Melhus av selger, og fraktet fra Melhus til Strand i stor leiebil fra Getaround. Heldigvis vaskbare trekk, en slik transporthistorikk setter sine spor på en kremhvit sofa.
Det å leie varebil av getaround var en fiffig løsning gitt.
Alt foregikk via en app. Først finner du en passende bil i passende nærhet, så bestiller du den til passende tidspunkt, for en passende periode, du kan leie den på timer eller dager uker. Så får du nøyaktig hentested en time før leieperioden starter, og når du ankommer så kan du låse opp bilen med appen. Nøklene ligger inni bilen. Så sjekker du bilen for skader, tar ti bilder på angitt sted rundt på bilen og inni bilen i appen.
Du har selvsagt lagt inn betalingsmiddel på forhånd og blitt kredittsjekket ved innmelding. Så er det bare å kjøre, laste og losse.
Etter bruk fyller du opp tanken og tar bilder på nytt. Legger nøklene inni bilen og låser med appen. Kjekt altså.
Vi fylte vår leiebil med stor hjørnesofa, ganske stor gassgrill, en gjesteseng type uttrekkbar dobbeltseng m madrasser osv.
Så kjørte vi en onsdag ettermiddag etter jobb, og returnerte før midnatt.
Det eneste vi hadde å utsette på leiebilen var altfor dårlige lys.
Det krydde av vilt på strekningen denne kvelden, det var stappmørkt.
Så vi tok det rolig.
Vi kjørte forbi en trailer hvor det lå et temmelig flatt rådyr under. Det eneste vi kunne bidra med var telefonnr til politiet, 02800 som er det nr du skal ringe ved slike uhell.
Heldigvis gikk det bra med oss denne gangen, selv om det var mange nesten-treff. Vi fikk blant annet se en enorm og staselig kronhjort, midt på vegen framom oss. Han strevde på den glatte asfalten, men fikk flytta seg akkurat tidsnok.

Uttrekkbar dobbeltseng til gjesterommet, kjøpt på finn.no
Sengeteppet oppi har mamma hekla til meg.

Det er veldig vakkert på Strand, så vi må ikke bare bruke all tiden vår her ute på å pusse opp. Vi må ut i den frisk sjølufta og nyte freden og roen. Gringo koser seg veldig

Sjekk den utsikten fra godstolene i stua da

Gringo er glad i å sitte og se ut han også, men syns kanskje noe av pynten er litt i veien

Fluejakt. Og flua har landa i lampa. Bare nesten lang nok til å rekke opp.

Det er som min kollega av meg sa: «bra det ikke var den dyreste genseren» da ullgenseren til Drømmemannen fra Tiger of Sweden ble med de vanlige klærne inn i vaskemaskina på 40 grader bomullsvask.
Det tok flere minutter før jeg forsto hvilken genser det var da jeg plukka ut klærne for å henge til tørk. Jeg var innom flere alternativer om hvem sin barnegenser det var, før jeg endelig forsto sammenhengen.
Unnskyld kjære!

Høsten er fin hjemme også den. Lav sol og tur i nabolaget

Det går litt hit og dit, i rykk og napp, når vi går tur.
Så derfor velger vi trille når vi skal på langtur, for å kunne ha en viss framdrift.

5. november 2023.
En flott dåpsdag til Lille Henrik.
Først i Klæbu kirke, og så på Haugum gård.
Takk for at vi fikk være med og dele denne dagen med dere.

Kosegutt.
Gringo har blitt mer kosete i det siste, og vil gjerne ligge i nærheten av oss i sofaen.

Men vi kan jo ikke bare ligge å krølle oss på sofaen.
Vi rakk en trilletur til Rønningen i Bymarka Trondheim, med kakao og vaffel ute på verandaen.

Det er alltid god hjelp å få på systua.
Her syr Litjgutn og Toillåtkjærringa liftgardiner til kjøkkenvinduet på Strand

Jeg er alltid forsiktig, og på vakt, når jeg klipper stoff med den sylskarpe skreddersaksa mi. Det kommer garantert et angrep

Toillåtkjærringa er veldig stolt mamma til Heidi, som den 7. november var i Olavshallen i Trondheim og mottok sitt andre fagbrev. Denne gangen i bilfag, som bilmekaniker.
Fra før har hun fagbrev som industrimontør/industriport-montør.
Takk for at vi fikk være med deg og oppleve en superflott seremoni, der nye, dyktige fagarbeidere ble feiret.

Gringo er medlem i Oriontologisk forening, og elsker å se på fugler på avstand.
På Ringve botaniske hage i Trondheim er det veldig mange småfugler.
Og når vi mater dem kommer de altfor nærme, så Gringo syns det er litt skummelt.
I tillegg fikk vi kjeft av en mann som trodde vi skulle fore Gringo med småfugl.
Dessuten var det isekaldt.
Så vi dro hjem.

Fullmåne, snø og kulde. Det er vakkert i Melhus også.

Vi kom i mål med julegavehandelen i år også, mamma.
Greit å hjelpe hverandre litt i julekaoset.

Dette har vi grua oss til lenge. Skapene på kjøkkenet hjemme har blitt stygge. Vi malte med grunning og vanlig supermatt veggmaling for noen år siden, men det tok ikke lang tid før malinga skallet av ved håndtakene.
For en stund siden kjøpte vi inn selvklebende folie for å sette på det, men vegret oss og utsatte og utsatte jobben.
Etter all malinga med gulvmaling på Strand, så kom vi i siget, og bestemte oss for å prøve Trestjerners Premium Gulvmaling på kjøkkenet hjemme også.
Og Toillåtkjærringa bestemte at det måtte skje før jul.
Drømmemannen skrudde av håndtakene og Toillåtkjærringa rulla på 2 strøk med maling, etter vask med Gulvvask først.
Og plutselig var det gjort på et blunk, etter alle år med gruing og utsettelse.
Kjøkkenet ble som nytt, med mer riktig glansgrad, silkematt, enn den tidligere supermatte. Silkematt ser helt likt ut som sideskrogene, topplist og sokkel.
Endelig!

Kun 4 slag i år. Sitronkjeks med pistasjenøtter, kavring etter mommos(farmor) oppskrift, kolakaker og en Sara Bernhard i fryseren(og der står den godt).
Vi ble enige om å begrense utvalget og mengden julebrød denne gangen. Vi fant avglemte julekaker langt utti juni siste år.
Men noe må en ha, baking er litt moro og gir god julestemning.

Juletrefangst i Buvikmarka, i skogen til min kjøre bror Halgeir.
Det gir veldig julestemning det.
Frisk luft, trivelige folk, pølsegrilling har blitt en fin tradisjon siste søndag før jul

Og så var det oss toan da, Tuppa mi.
Julegavehandel.
Usikker på om vi kompliserer ting eller løser ting når vi to er på shopping. Vi snudde mange steiner, og var innom mange ulike alternativer, men kjøpte nesten ingenting.
Men vi kosa oss og hadde mange gode samtaler denne kvelden.
Og vi la en god plan på shoppingen videre.
Og ikke minst, vi kom i mål til slutt, sammen og hver for oss.
VærdensbesteHeidi

Gringo studerer juletreet.

Så ble det jul da, likevel.
Flotteste juletreet vi noengang har hatt.
Lillejulaften kom Heidi og Kristian og spiste julegrøt med oss.
Julaften var vi 8 store og 1 liten +Gringo til middag, og med påfyll av 2 stk til pakkeåpning.
Juledag var vi i juleselskap til min bror Halgeir og svigerinne Sigrid
2.juledag var det julelunsj til Drømmemannens søster Siw
3.juledag var butikkene åpna igjen så da bytta vi julegaver, og brukte opp gavekort
4.juledag fylte vi bilen og dro på hytta på Strand

Stapp-forkjøla, men ved godt mot.
Planen var å rømme unna nyttårsfeiring og raketter. Her ute er det stille og fredelig.
Kaldt og mye snø, men vi har masse ved som vi mater vedovnen med.
Vår gode og snille nabo Leif har vært ute og måka opp gangsti fra garasjen til døra før vi kom. Det er vi veldig takknemlige for, for det var veldig mye snø der.

Gringo er på post, holder utkikk over eiendommen på Strand.
På tidligmorgenen sitter han der og prater med rådyra som spiser nyper som henger igjen på buskene utenfor.
Så kjefter han litt på sjura som jager småfuglene, og kjatrer med dompappen og meisene som våger seg frampå foringsautomaten.
Mye underholdning og mye å følge med på for en liten pus.

Vi tok med litt jul til hytta også.
I skapet fant vi masse røde duker og brikker som mamma har hekla. Akkurat passe nok julestemning.
Gringo trives i nysofaen og han.
På nyttårsaften var det helt stille fram til fem minutter før midnatt. Da hørtes noen raketter i det fjerne, men det varte ikke lenge.
Men Gringo syns likevel det var best å sette seg under salongbordet, tett ved føttene til moren.
Ikke greit å være dyr på en sånn natt.

Publisert

En Topp Tur

Utsikt hjemmefra utover Leinstrand, Øyås, Øysand og Byneset

Vil liksom ikke innrømme det, men vi har snart brukt opp august, og med det går sommeren 2023 over i høst.
Heldigvis har Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn hatt en opplevelsesrik sommer, men mange gode minner som vi tar med oss inn i høsten og vinteren.
Om dere ikke har lest om vår eventyrlige sommer allerede, så gå gjerne tilbake ett innlegg i denne bloggen og gjør det.

Hverdagen har kommet med sine trygge, faste rutiner. Vi er godt igang på jobb igjen etter sommerferien og alt er som det skal være.
Toillåtkjærringa har til og med kommet i gang med zumba-treninga si igjen.
Men når yr.no gir meg ei sånn værmelding for helga, så kribler det i turskoene altså.
Vi har snakka om det lenge, at vi skulle tatt en tur innover i Innerdalen i Sunndalen i Møre og Romsdal.
Har sett flotte bilder derfra, og lest om at hvis man kjører om Ålvundeid og derfra inn mot parkeringa i Viromdalen, ved Nerdal, så er det fin sætervei innover mot både Renndølssætra, Innerdalshytta og selvfølgelig Innerdalstårnet.
Dessuten har vi kjøpt oss fjelltelt som vi ikke har fått prøvd ennå.

Og Gringo er med på alt som har med telt og friluftsliv å gjøre han, bare vi kan være sammen.
Her tar vi en liten luftetur på ferjeleiet i Kvanne mens vi venta på ferja (går hver halvtime, hel og halv herfra, kvart på og kvart over fra andre siden).
Vi kjørte om Rinndal og Surnadal, tok ferja Kvanne-Rykkjem og plutselig var vi i Ålvundeid. Der sto det tydelig skiltet med Innerdalen. Ikke vanskelig å finne fram i det hele tatt.
Men vær oppmerksom på smal vei innover derfra, så kjør pent og vær klar for å møte en fartsgal tysk turist i en altfor bred Transporter rundt enhver sving.
Ved Nerdal var det flere store parkeringsplasser.
Da vi kom frem dit på lørdag var det hundrevis av biler der, men heldigvis plass til oss også. Betal parkering med Vipps, kr 75,- pr dag.
Det henger plakater om dette på alle parkeringsområdene.
Husk at hvert område har hver sin Vippskode. (Dette så vi først da vi kom ned igjen)
Det er en selvbetjent kiosk ved den innerste parkeringa, der veien starter.

Se på det landskapet da!
Det er så mektig, trollsk og vakkert.
Og vi er jo i Trollheimen, vi har mer i vente.
Dette er veien innover i Innerdalen. Helt super til barnevogn, sykkel osv.
Fra parkeringa inn til Innerdalshytta er det 4 km.
Men vær klar over at det er VELDIG bratt oppover 3/4 av stykket.
Vi hadde sekk på ryggen begge to, mens Drømmemannen skøyv Gringo-vogna oppover i tillegg.
Det lønner seg å ikke starte for brått, og man må ha med drikke.
Tror det står at man må beregne å bruke 2 timer.

De er seige de bakkene altså.
I 20 varmegrader tok vi oss mange pauser.
Men plutselig er man på toppen av bakkene. Det er jo ikke langt, men veldig bratt.
Og på toppen blir man rikelig premiert med en utsikt som kan ta pusten fra de fleste.

Innerdalstårnet i bakgrunnen

Herfra er det bare litt nedover og bortover langs vannet
Det blåste en del da vi kom, men det var varm vind fra sør og bare deilig.

Skarfjellet

Og skal man først til seters, så må man regne med å møte en del husdyr underveis.
Gringo syns de kvigene var store. Greit å bare bli sittende i vogna.
Dessuten var de bare opptatt med å spise hele tiden, og ofra ikke oss ett blikk engang.

Vi tok en rast på Renndølssætra, som er den første åpne sætra man kommer til.
Ligger idyllisk til nede ved vannet, og har overnatting, servering og gårdsmatutsalg.
Helt nydelig plass.
I godværet satt vi oss selvfølgelig ute
Vi kjøpte oss vafler med rømme og solbærsyltetøy, og drakk ei hel mugge med rødsaft.
Tror det var den beste safta noensinne.
Gringo elsker å ligge under benken når vi har spisepause. Der har han skygge og full oversikt.
Han får mat han også og koser seg veldig.
Men han ville opp i trilla si igjen da han plutselig fikk besøk av ei høne under benken.
Høna søkte tilflukt der etter å ha blitt jaga rundt på tunet av en liten gutt.

Ca 300 meter videre kommer vi til Innerdalshytta, og enden av setervegen.
Herfra beregner man 7 timer tur/retur til toppen av Innerdalstårnet.
Vi hadde ingen plan om topptur.
Gringo hadde ikke lyst,
Drømmemannen hadde heller ikke lyst,
og Toillåtkjærringa hadde ikke lyst til å gå opp alene.
Dessuten var det vind med 19 i kastene der oppe.
Det var bare helt nydelig å sitte ute på benken ved Innerdalshytta og bare nyte utsikten, stillheten og roen.
Vi bestilte oss 3-retters middag på hytta og kjøpte oss teltplass med tilgang på do og dusj inne i hytta.

Gringo har fått mat

Det ble da noe til mas med den fotograferinga, ser du ikke at jeg spiser!

Det skya over til kvelds, men likevel 20 grader og deilig utevær.
Her er vi på tur til teltet etter en deilig middag på Innerdalshytta.
Soppsuppe, Helstekt ørret med sandefjordsmør, og Aprikoskompott med vaniljesaus til dessert.

Teltet fungerte helt som det skulle. Det var enkelt å sette opp, og hadde god plass.
Forteltet rommet godt både sammenslått Gringo-vogn, sko og to sekker.
Og det viktigste av alt, Gringo kosa seg veldig.
Vi fikk straks besøk av en gjeng med sauer da vi skulle legge oss, men det gikk bra det og. Gringo fulgte godt med da de skulle gresse helt inntil teltet en stund, men så gikk de sin vei og vi sovna hele gjengen.
Toillåtkjerringa savna puta si, og må finne en superlett pute som ikke tar noe plass i sekken til neste fjelltelttur.
I løpet av natta starta det å regne, men det også gikk veldig bra.
Gringo ga seg raskt med å følge dråpene på teltduken etterhvert som det ble mørkt.
Så teltet er like helt.

Morgenbilde i dag. Utsikten fra teltet vårt

Takk for oss for denne gang, Innerdalen. Vi kommer gjerne tilbake.

Publisert

Hva er sommerferie?

Bildet er tatt på Fånesberget på Frosta i forbindelse med familiesammenkomst. 25.juni. Mamman til Toillåtkjærringa er oppvokst her. Nydelig plass ved sjøen, med mange gode minner med mormor og bestefar. Nå er det onkel Tor og tante Unni som eier stedet og sørger for godt vær og god stemning på vår årlige grillsøndag.

Regner med det finnes like mange svar på hva ferie er som det finnes personer.
For Toillåtkjærringa er ferie:
-Å glemme hvilken ukedag det er
-Å gå ut av faste hverdagsrutiner, gjøre noe annet enn til daglig
-Ha et avslappet forhold til klokka, ingen strikte tidsplaner og alarmer som hyler. Bestemme over tiden min selv.
-Å være utendørs så mye som mulig, hverdagen består altfor mye av å sitte inne.
-Dra til steder man ikke har vært før, og oppleve noe nytt.
-Samle på små øyeblikk, ta seg tid til å puste ordentlig og senke farten. Ta inn de bittesmå detaljene i omgivelsene og legge dem i minnebanken

Men ferien starter lenge før kl 16.30 fredag, siste arbeidsdag.
En må jo planlegge litt, finne ut hva man har lyst til å gjøre og hvor man vil dra. Reise og overnatting må bookes før det blir fullt, spesielt om man skal reise i høysesong.
Det er en del man skal øve litt på:

Ved Nidelven i Trondheim. Bildet tatt fra Nidarøhallen, eller Trondheim Spektrum som det heter nå

Kanskje man bør øve litt på å være turist? Start gjerne i egen by og spaser litt rundt.

På Torget i Trondheim

Ta gjerne med gode venner, da er det lettere å slippe seg litt løs. Etter et helt år fastlåst i hverdagen, er man ikke helt klar for å prate med nabobordet på uteserveringa ennå.

Nyhavn i København

Så er man kanskje klar for en langhelg ute i verden? Kanskje er en kjærestetur til vakre og koselige København midt i blinken. Da får man jo øvd seg på å bo på hotell igjen.


Om man virkelig vil utfordre sin norske sjel, feirer man 17.mai i Danmark.
Selvfølgelig er det masse andre nordmenn i København denne dagen, og det er helt innafor å rope «Gratulerer med dagen» til alle med norsk sløyfe eller flagg. Så får man øvd på å være grenseoverskridende sosial og ta kontakt med helt fremmede på gata i en europeisk storby.

Og man får kanskje noen tanker om litt påfyll av d-vitamin og fargestoff på beina. I mai er denne fargen ok, man har tross alt vassa rundt i blåhvit iskald snø en hel vinter, men så er det på tide å ta grep.

En raus porsjon Tatar på Cafe Sorgenfri i København

Om man tenker å reise til det store utland i sommerferien, kan det være greit å øve seg litt på å spise kjøtt og andre råvarer fra EU.
Dette kan være vanskelig for enkelte, men man vil da ikke være en slik som drar med seg brunost og selskapsdressing i kofferten verden rundt.
Det kan være lurt å skylle ned med rikelige mengder snaps.

Gringo på venterommet til Melhus dyreklinikk

Alle de involverte må klargjøres før vi reiser til utlandet. Litjgutn har allerede vært til tannrens, helsesjekk og fått sine årlige vaksiner på Anicura Stjørdal Dyresykehus tidligere i år.
Men rabiesvaksinen kan han ikke få samtidig som de andre vaksinene, det må faktisk gå 7 uker før han er klar for den.
For å dra til Sverige trenger han ikke rabiesvaksine, men siden vi var litt usikker på reisemålet og ville ha alle muligheter åpne, så fornyet vi bare Rabiesvaksinen fra i fjor. Skal man til feks Danmark må han ha denne vaksinen for å få bli med hjem igjen.
Dette gjør vi på Melhus dyreklinikk, minimum 3 uker før avreise.
Gringo var i storform på venterommet, og fikk testa både utsikten og de deilige kosepledda.

Djupsjøen i Buvika

Gringo trenger litt trening i å være nær sjø og åpent vann.
Han liker ikke bølger som slår mot land, og er fryktelig skeptisk til måsen.
Han er jo en katt, og er derfor også naturlig ukomfortabel med store åpne områder uten en busk å gjemme seg under.
Så vi tenkte at et stille skogsvann uten andre badende kunne bli en hyggelig opplevelse, og trygge han litt.

Drømmemannen gjør en stor innsats her, og du kan se at halen (Gringos) er nesten oppe. Det er veldig stort fremskritt fra det vi har sett tidligere.

Så har endelig glassskyvedørene på sommerstua vår kommet på plass, kun noe småtteri gjenstår her. Greit å bli nogenlunde ferdig før vi reiser på tur.

Drømmemannen liker å snekkere. Så han kom på at vi trengte et avlastningsbord til grillen, med plass til gassflaska inni.
Og så syns vi vel at den store, solbleika putekassen i plast ikke var så vakker lenger, så da ble det nytt hus til stolputene også.
«Bittelitt» hat å beise de spilene, men Toillåtkjærringa biter tennene sammen og bidrar selvsagt med det nå som Drømmemannen har vært så flink.

Gringo følger alltid nøye med når moren skal sy

Campingutstyret må være i orden.
Noe skiftes ut, andre ting forbedres eller tilpasses våre behov.
En får mange gode ideer om hvordan livet i telt kan bli enda enklere og mer behagelig underveis, så da gjelder det å huske på dette til neste gang en skal på campingtur, og gjøre noe med det før man reiser. Vi er stadig under utvikling.
Siden sist har vi kjøpt ny luftmadrass, den gamle mista futten. Vi har kjøpt ny kaffemaskin, den gamle var veldig lekk.
Ja å så var det selve teltet da. Forrige gang erfarte vi at teltet ikke var rømmningssikkert. Gringo måtte gå i sele og bånd inne i teltet, det var en åpning mellom gulvet og hovedinngangsdøra. Fatter ikke hvorfor teltprodusenten ikke hadde sydd inn en glidelås der da det er det på alle andre innganger.
Vi oppdaga det ved at en annen katt plutselig stakk hodet inn for 2 år siden. Gjett om Gringo ble ivrig.
Har spekulert mye på om dette kan løses på noe vis. Har tilogmed lett etter nytt telt som er helt rømmingssikkert, men har ikke funnet ett uten at det koster en formue.
Kjøpte ett i fjor, i Danmark, da vi egentlig skulle bo i feriehus og la igjen teltet hjemme, men ville forlenge ferien pga godværet. Men det er en god del mindre. Dessuten spjæra Gringo det i fjor da han skulle fange ei skjur som satt på taket.
Heldigvis ikke et veldig dyrt telt det heller. Tror ikke at de dyre telta til 10 000-20 000,- tåler Gringos sylskarpe klør bedre heller.
Så da måtte Toillåtkjærringa fram med symaskina da.
Se for deg å sy i et svært campingtelt med soveplass til 6 personer, ståhøyde og digert oppholdsrom. Med stengene veier det 25 kg.
Selfmade(det som het stoff og stil før) hadde solid borrelås dem. Og sannelig, med god hjelp av Gringo fikk jeg det til.

Noen ganger kjøper man noe som er superpraktisk, egentlig, og som man plutselig ser at kan brukes til helt andre ting også. Toillåtkjærringa er «ødelagt» av NRK og div østeuropeisk barnetv.
Jaja, holder vepsen unna maten ute i allefall

Gringo har tatt ferie, og har ryddet unna noen klær for å få plass i skapet til moren.

Gringo syns det er så moro ligge i krattet og spionere på turgåere som går forbi på stien opp til Elgsethytta i bymarka Trondheim.
Viktig å øve på sosialisering og å få litt trim før en skal ut i den store verden igjen.

Sommerbrisen bringer med seg mange nye og spennende dufter
Spennende å leke med isbiter i varmen
Mor, er det lenge til vi skal på tur?
17.juli 2023

Bilen er ferdig pakka og fulladet, vi har spist frokost og fått morgenkaffen vår. Gringo har spist og drukket litt, og vært på do.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn setter snuten mot Sveriges største øy, Gotland, og alle er spente hvordan turen blir.
Vi kjører om Røros og over riksgrensen ved Vauldalen, videre til Fünesdalen.
Første etappe består av mange timer i bil, vi har bestilt hotellrom på Stadshotel Ljusdal, ikke så alt for langt unna Gävle.

Fra Melhus til Ljusdal er det 415 km, 5 timer og 50minutter

Medskogen. Blir alltid like overraska over hvor små tamreinen er.

Rett før vi kom til Ljusdal, kjørte vi igjennom et svært område som hadde blitt rammet av skogbrann. Regner det var i det store skogbrannåret 2018. Det hadde kommet opp noen nye busker her og der, men vi så tydelig svartsvidde og forkullede trestubber. Det var virkelig svære områder, så langt vi kunne se faktisk. Her var mye skog borte. Fælt å se.

Vel fremme på hotellrommet i Ljusdal må Gringo godkjenne vinduskarmen og utsikten. Han syns det er deilig å ta av seg sela og gå på do, drikke vann og spise mat når vi kommer fram. Koser seg skikkelig.
Vi hadde et par luftepauser underveis. Vi fant noen rolige skogsveier vi kjørte inn på og fikk strukket litt på bena der. Men Litjguten vil som regel ikke spise så mye på biltur, og han går aldri på do sjøl om vi setter frem dokassen. Føles vel ikke trygt nok, sikkert.

Ljusdal er en liten «by», bygget rundt jernbanen. De to andre gjestene i frokostsalen på morgenen etter hadde jernbaneuniform og flagg, så mulig hotellet opprinnelig var bygget for statsansatte?
Det var ikke mange folk å se i gatene, og man kan ane at det heller var mer befolket der på vinteren. Flotte ski og turområder.
Vi lada bilen ved jernbanestasjonen, masse Teslaladere der.
På hotellet var det en flott restaurant, med veldig god mat. Og mens vi satt der, ble det plutselig fullt. Mulig dette var byens eneste utenom kebabsjappa på hjørnet.

Dessert

I løpet av natten hadde noen lokale bærplukkere dekorert hele bilen vår med et helt unikt og veldig fargerikt kunstverk.

Åminne fritid &havsbad. Ny utsikt som må kontrolleres.

Neste etappe var fra Ljusdal til Nynäshavn utenfor Stockholm. Fra Gävle blir veiene bredere og fartsgrensen høyere, og vi sluker mil. Landskapet åpner seg, og vi ser større gårder og store åkre. Været blir bedre og bedre. Gringo er supertålmodig, og klager aldri.
Fra Nynäshavn skal vi ta ferga over til Visby, en båttur på over 3 timer. Gringo har bestilt plass i djursalongen. Han sitter i trilla si hele overfarten, spiser litt og sover litt. Ser på alle de fine hundene og er fornøyd med tilværelsen. Det virker som om så lenge vi er sammen med han, så er alt bare kos.
Båten er stor og fin, man kan kjøpe seg mat i restauranten og snacks i kiosken. I djursalongen sitter vi behagelig i gode stoler sammen med andre dyrefamilier. Fredelig og god stemning.
Fra Ljusdal til Nynäshavn er det 427 km, 5 timer og 4 minutter.


Når vi kjører i land i Visby på Gotland er klokka blitt 20.00, og vi trengte å få satt opp teltet før det ble mørkt i ti-tiden.
Campingen vi hadde bestilt plass på var rett på andre siden av øya, ca 5 mil fra Visby. Vi hadde avtalt sen innsjekking på forhånd og fått anvist plass via mail. Resepsjonen stengte kl 20, så vi måtte klare oss på egenhånd.
Men det gikk jo veldig bra. Vi hadde satt opp teltet før vi, Gringo satt i trilla si og kikket på oss og gleda seg til å flytte inn.
Stor campingtomt på en trygg og rolig familiecamping, Åminne fritid& havsbad, like ved Gothem på østsiden av Gotland


Dagen etter måtte vi jo se oss litt rundt på campingen.
Etter frokost med ferske rundstykker fra lokalbutikken og nybrygget kaffe, tok vi turen ned til stranda.
Veldig fin plass.
Hvite sandstrender så langt en ser, og godt med plass.
På campingplassen var det kiosk, restaurant, basseng til barna, minigolf, padel-bane og badstu. Ikke veldig stor, tror det var ca 50 campingtomter der, og noen utleiehytter.
Dusj og do-fasilitetene var ikke fancymoderne, men alltid rene og i god stand. Aldri kø på do eller i dusjen.

Vi kjørte en tur til Visby litt utpå dagen. Vi måtte dit for å lade bil uansett, så da svingte vi nedom gamlebyen innenfor murene i samme slengen.
Visby er en gammel Hansa-by, med hus og bygninger fra så langt tilbake som 1200-tallet.
Innenfor murene er det mange ferieboliger, men det er også mange fastboende her.
Mange ruiner, masse historie, masse kunsthåndtverk, masse mat og spennende restauranter. Små, koselige bakhager med uteservering under frukttrær.
Altfor mange biler som kjører i gatene, selv om det er bare vareleveranser og fastboende som har lov å kjøre innenfor murene på sommeren, og de som bor på de mange hotellene her da selvsagt, og drosjene. Skjønner at de må være der, men de passer liksom ikke inn i bildet.

Denne kvelden spiste vi Pizza på restauranten på campingen.
Lokaløl selfølgelig

Gotland er jo så mye mer enn bare Visby og middelalderhistorie.
Neste dag drar vi sørover fra Åminne, langs kysten, til Ljugarn.
Åminne – Ljugarn 41 km, 38 minutter
I enden av veien gjennom Ljugarn finner vi fiskeværet Vitvärs , med gamle naust, små koselige bolighus med søte små hager struttende av roser, stokkroser og pæretrær. Selve Ljugarn har vært en litt finere ferieby for de velstående siden tidlig på 1900-tallet, med milevis av hvite sandstrender,standvillaer, pensjonat strandcafeer og restauranter.
Nå råder det komplette kaos her, en svær campingplass, fulle parkeringsplasser, høy musikk fra den karibiske surfe-baren, folk og unger overalt, på kryss og tvers i gatene. Hjelpes meg.
Men vi kjørte til enden av veien, fant en plass å parkere og spaserte ned til der alle de gamle naustene lå. Like ved var et lite røkeri og fiskeutsalg og restaurant. Over veien var et lite vaffelhus, med uteservering av både matvaffel og dessertvaffel. Visste ikke at det gikk an å ha så mye forskjellig på vaffelkaka jeg. Fullt av folk her også, men likevel fredeligere og god stemning.
Det ble to vafler med rabarbra og jordgubbssylt, vispgredde og vaniljglass på oss. Gringo fikk våtfor i trilla si.

På Vitvärs fant vi rekker med små hytter med overnattingsmulighet og fantastisk utsikt mot havet. Naustene og båtene ligger på ei rekke nærmere havet.
Kanskje hyttene ble de brukt som «pendlerbolig» for fiskerne som jobbet ute på havet her i tidligere tider?
Det var satt opp lignende hytter, bare litt større, litt lenger bort. De kunne man få leie for et døgn eller to. Felles sanitæranlegg rett i nærheten.

Ved Ljugarn finner vi raukfeltet Folhammar.
En rauk er en kalkstensstatue formet av bølger, vær og vind igjennom tusener av år. Kalkstenen er forstenede koraller, og her kan du finne tydelige avtrykk og fossiler etter sjøplanter og koraller.

Dette er en underlig verden. Rare formasjoner, nesten utenomjordisk. Tusener år gamle.

Litjgutn syntes det var litt skummelt her. Godt å få litt trøst av far.
Men bare pass på så ingen ser at han må bæres, det er bare sååå flaut.

Bedre å se på utsikten fra trilla.
Gringo hopper gjerne opp i trilla si sjøl når det blir for mye ståhei rundt. Det har blitt en plass han føler seg trygg.

«Kan vi ikke bare dra videre nå mor? Litt lei av å kikke på stein, vi har vært her nesten hele daagen. Dessuten er måsen og skarven litt skummel»

Vi har sett diverse mer eller mindre trafikksikre farkoster etter veiene på våre turer.
Men dette var et fenomen vi spekulerte litt på en stund.
Vi tok stadig igjen slike saktegående, avskilta Volvoer med varselsskilt bak.
Først trodde vi det var den samme vi traff på over hele øya, helt til vi kom på ladestasjonen utenfor mc Donalds. Der var det en sånnen som kom og parkerte sammen med 2 vanlige mopedbiler. Ut steg det en 16-åring med dun på overleppa. Og det kom flere etterhvert.
AHA! Svenskene har gjort den genistrek å plombere ordentlig bil til å gå i max 40 km/t og tillatt mopedungdommen å kjøre dem.
Ved en kollisjon sitter du ganske mye tryggere i en V70 enn i en leverposteiboks som mopedbilene er.
Svenskene altså.

Ny dag, nye opplevelser.
Vi er klar for å besøke Fårø, den største av de nærmere 3000 øyene rundt Gotland. Den ligger helt nordøst på øya, og du kommer dit med gratis ferje fra Fårøsund. Ferja tar ca 6 minutter, og i høysesong går det 3 stk kontinuerlig.
Enda var det laang kø da vi nærmet oss ferjeleiet. Det var satt opp skilt langs veien der det sto anslått hvor lenge du måtte vente. Vi nådde køa ved skiltet der det sto 1 time kø herfra.
Åminne fritid&havsbad-Fårøsund 40 km, 35 minutter
Men det er jo alltid noe å se på i ei sånn kø, og vi lar oss lett underholde.
Bare å se på de andre som står i kø, er jo et studie i seg selv.
Noen gir opp, og snur. Ikke alltid like lett selvsagt, når du har en campingbil så stor som en trikk, med et overheng bak på en liten 10-meter. Da er det godt å ha en co-pilot som forteller deg absolutt alt du gjør galt, til minste detalj. Veien er ikke beregnet som snuplass, det kommer biler som du er i veien for fra alle retninger, syklister som skal bare kjapt forbi rundt kanten her, det kommer svært hjelpsomme fotgjengere som gjerne vil veive med armene som en vindmølle i liten kuling.
Ungene bak i den gullbelagte luksushytta på hjul blir på ett eller annet tidspunkt tissetrengt, og dessuten datt isen ned i setet.
Da mangler det bare at en viktigper i Tesla kommer susende og tuter. Og gjett om han kommer akkurat da…
Da er det trivsel.
Men det er mye vakker natur å se på og da.
Veldig frodig, masse fine engblomster i veikanten. Dyr av alle slag, mest sauer når man er nord på øya, skikkelig gamle gårdsbygninger med halmtak. Milevis med steinutgarder, gjerne med skigard på toppen.

På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til 50,- Det er bare å svisha (den svenske utgaven av Vipps)

På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til kr 50,-. Det er bare å Svisha (den svenske utgaven av Vipps). Absolutt et røverkjøp.
Men da var vi likevel nesten framme ved ferja, så det ble ingen Håvar på oss denne gang. (Beklager Håvar, kanskje neste gang)

Uansett hvor du er på Gotland finner du små, koselige spiseplasser med vaffel, pannkakor og glass.
Vi trivs helst i bakgården, i trädgården, under et blomstrende tre.
Gringo er alltid med i trilla si, og får medbrakt våtmat.
Og masse oppmerksomhet.
Vi dro på en av de flotteste strendene på Gotland etter dette kafebesøket. Norsta Auren. Ligger ikke langt fra Fårø fyr. Dette beskrives som en perle av en strand. Den er bred, helt hvit fin sand, og strekker seg flere mil. Det er ikke toalett eller kiosk der, og du må gå i ca 20 minutter igjennom en skog for å komme dit. Hverken parkeringa eller stien er merket, men som regel står det andre biler parkert der, og alle stiene fører ned til stranden. Og du møter folk som kommer opp fra stranden som kan bekrefte at du er på riktig vei. Stiene deler seg og samles igjen igjennom hele skogen. Flere steder inne i skogen er det sandbunn, som på stranda, og det er ikke lett å trille pusevogn her. Men strandopplevelsen er verdt strevet, det kan hende du får nesten hele stranda for deg selv.
Om du klarer å unngå å finne roen der, så er du god.
Selvfølgelig glemte Toillåtkjærringa telefonen i bilen så derfra har jeg ingen bilder.
På tur tilbake til bilen ville Gringo gå litt i bånd, og det gjorde det enklere å trille gjennom sanden.
Plutselig begynner han å grave litt i sanden, setter seg og lukker øynene. Han tisser ute!
Det ble et lite øyeblikk der ute i skogen.
Det er nemlig meget sjelden han gjør dette ute i naturen. For Gringo ble dette som en stor kattedokasse sikkert.
Etterpå klarte vi å gå oss bort, men fant en liten åpning i skogen med en bitteliten rød stuga.
På trappa satt det en bestemor med tre barnebarn rundt seg, og leste eventyr. Litt usikker, men i mitt hode hadde alle jentene hvite sommerkjoler, og gutten hvite shorts og hvit skjorte.
Kanskje hadde de en blomsterkrans på hodet også.
Det var komplett idyll der inne i skogen.
Självklart kunne de vise oss vegen opp til bilen, de var superelskverdige.
I noen sekunder føltes det som vi var i en Astrid Lindgren-film

Nord på Fårø ligger Hälgumannens fiskeläge.
Det var en gang i tiden Fårøs viktigste fiskevær, her lå det ofte 20-talls fiskebåter

Her ute er naturen helt annerledes, og bærer preg av at det er værhardt her.

Også her ute finner vi svære raukfelt.
Her ser Drømmemannen utover havet fra Langhammars.
Vi blir fasinert over det rare landskapet.
Rundtur på Fårø 64 km, 1time og 16 minutter

På restauranten Bonden och bönderna i Slite finner vi på nytt den helt unike stemningen og nydelig velanrettet mat.
En litt loslitt landsby på østsiden av Gotland, mellom Fårøsund og Åminne.
Hvem skulle tro man fant en slik gourmetrestaurant her?
Det lønner seg å lete på de utenkelige steder.

Når man har vært på Fårø en hel dag, så må man jo spise får til middag

Ved Lummelunda-Grottan, rett nord for Visby.
Åminne-Lummelunda 36 km, 36 minutter
Et vakkert sted med stor park, og fine trillestier.
Her kan man bli med på visning inne i grotten også, men vi hoppet over den delen og spaserte litt rundt i stedet.
For 420 millioner år siden var grotten en del av et korallrev i ett tropisk hav. Nå kan du oppleve grotten ved hjelp av guider som tar deg med i båt inne i selve korallrevet.

Også i Lummelunda fant vi oss en trivelig bakhage med servering.
Våffel med safranglass, vispgädde och salmbärssylt. Og Krusbärslesk selvfølgelig.
Lokalmat funker veldig godt og smaker helt topp på en benk under et blomstrende tre.

Vi rydder leir, og forflytter oss til Visby strandby. En fin campingplass med gang og trilleavstand til Visby innerstad.
Her skal vi bo i 2 netter
Gringo er fornøyd med utsikten, men liker ikke den frekke stæren som sitter på gjerdet.
Da blir det skvatring frem og tilbake en stund må du tro.

Vi tar en trilletur innom murene i Visby.
Gringo sniffer rundt på muren fra middeladeren og syns det lukter merkelig.
Munnen forblir åpen en stund mens han analyserer alle duftene.

Nok en gang ramler vi opp i en skjult perle av en restaurant.
Vi havner i bakhagen, under et blomstrende tre og får servert nydelig engelsk mat. Shepherd’s pie.
Black Sheep Arms anbefales.
Gringo fikk seg 2 nye følgere på instagram på nabobordet.

Visby og hele vestsiden av Gotland er kjent for sine vakre solnedganger, så det måtte vi jo få med oss

Siste hele dag på øya, i morgen tar vi båten over til fastlandet.
Fine grøntarealer rett utenfor muren også.

Jada, vi havna på samme spisested i dag også. Like hyggelig betjening og like god mat som i går.
Men nå har vi brukt opp katta.
Vi har gått så mye rundt på brostein, samlet så mange inntrykk, sniffet så mange nye dufter at Litjguten har gått ned for telling. Han sover seg igjennom hele restaurantbesøket., og leer ikke på et øyelokk når hunden på nabobordet sniffer på trilla og titter inn.
Dakar liten.

Han sov i trilla si på hele ferjeturen også.
Båten la til kai i Nynäshavn kl 15.45, og valgte derfor en kort etappe videre.
Örebro neste. 208 km, 2 timer og 29 minutter

Som sagt, en ser mye rart langs veien

Jepp, vanntilgangen er kontrollert og godkjent på Scandic Örebro
Godt å få ligge i seng igjen

Dagens dessert-drink. Rabarbrapai ettellerannet. Knallgod.

Ny reisedag hjemover, ny underholdning langs veien. Her har vi da fått en Zumba-buss foran oss, som svinger med bakparten

Vel fremme på Scandic Oslo Airport er det kontroll av utsikt. Godkjent.
Örebro-Gardermoen 318 km, 4 timer og 4 minutter

Sjekk av vanntilgang. Godkjent

Morens fot-ende kontrollert og sertifisert.

På Vinstra har dem mange elbilladere, og nydelig gress.
Vi strekker på oss og tar en is her. Målet for dagen er hytta på Oppdal
Gardermoen-Oppdal 368 km, 4 timer og 53 minutter
Deilig å komme på hytta og lage seg middag. Gringo er i kjempeform

Dagen etter kjører vi inn til Gjevillvasshytta og rusler en liten tur rundt omkring. Kaffe og vaffel etterpå.

Neste dag er det meldt godt turvær, så vi bestemmer oss for å trille en tur innover vakre Dindalen for å spise rømmegrøt på Uvssætra. Fin trillevei helt innover.

Gringo får øyenkontakt med sauen.
Måtte blåholde båndet så han ikke sprang etter sauen. Mulig han har litt gaupegener…

Noen ganger skal man stoppe opp og bare nyte øyeblikket

På Uvssætra har dem masse morsomme dyr. Griser, kaniner, høner og geiter. Og 2 stk katter.
Og bare glem det jeg sa om gaupegener.
Nå er dyra skumle plutselig.
Nekter å se på hønene, og setter seg med ryggen til.

Bedre å sitte her under slipsteinen og spise gress.
Gringo gikk til seters og spiste seg fet på gress, og vi på rømmegrøt

Guttene mine

Fotogene sauer er ikke alltid lette å finne, i allefall ikke parvis som her

Å starte dagen på plena i morgensol

Ut på landeveien igjen, gjennom vakre Sunndal.
Målet for dagen er hytta på Strandgjelen i Halsa
Oppdal-Halsa 143 km, 2 timer og 34 minutter

Ny kontroll av utsikt, nå med god hjelp av mormor Jorid. Godkjent.

Det er utrolig godt å komme hjem igjen etter en lang reise.
Strandgjelen-Melhus 132 km, 1 time og 53 minutter
Dusje, ligge i egen seng, nyvaska klær og alt dette.
Gringo elsker å løpe fritt på verandaen igjen, uten sele og bånd.
Men vi utsetter hverdagsrutinene litt ennå

Når yr.no melder 20 grader og sol, og det arrangeres Bryggerifestival i Trondheim, da tar vi bare bussen til byn kl 11 vi og koser oss. Vi har da ferie.
Gringo slapper av hjemme i dag, tror han syns det var helt greit.

Vi har blitt litt glad i Bakklandet i Trondheim. Mye sjarm og en del koselige restauranter.
Vi valgte Kalas og Canasta til dagens middagssted, og ble veldig positivt overrasket.
Vi fikk dagens kjøttrett som bare ramla fra hverandre og samtidig var så smakfullt og saftig. Hit går vi gjerne en gang til. Topp service i tillegg.
Vi satt ute på gata, og fikk gratis jazzkonsert fra Antikvariatet rett over gata.

Må jo ta en selfie i Lykkens portal (Gamle bybro)

Toillåtkjærringa og drømmemannen får noen innfall innimellom. Nå fikk vi så lyst til å være turister på Fosen-Ørlandet. Kjøre litt rundt og se.
Tok ferja Flakk-Rørvik og kjørte om Stadsbygd og Rissa. En runde om Hasselvika og en avstikker til Råkvåg.
Egentlig litt skuffet over Råkvåg, har hørt så mye bra.
Syns det var solbleka og slitent, og dødt. Vi hadde vel forventa å finne sild eller noe annen lokale fiskeretter på menyen, men eneste som ligna var fish&chips eller baccalao.
Og ikke veldig lokal dessverre.

Sjøgata på Uthaug er sjarmerende da.

Kjeungen fyr.
Kanskje man skulle overnattet der ute i litt styggvær en gang?
Bare litt stygt vær altså

Hovde gård på Brekstad er jo utrolig vakker.
Gammel husmorskole som er gjort om til hotell, konferanselokaler, selskapslokaler og serveringssted. Da vi var der var et bryllupsselskap i full gang ute i hagen, og plassen var strødd med hvite pairhjertekonfetti.
Ganske romantisk da.
Men heller ikke her står maten og servicen til forventningene.
Greit nok, men ikke mer enn det.
Skal man følge opp førsteinntrykket fra utsiden, må man nok kneppe opp noen hakk.
Regner med at standarden er bedre inne i hovedbygningen. Vi spiste på restauranten i fjøset.
Og Drømmemannen var veldig fornøyd med fjøspizzaen sin han altså.
Toillåtkjærringa spiste kremet, hvitvinsdampede blåskjell med pommes frites.


Men vi har faktisk brukt noen feriedager til småprosjekter hjemme også.
Vi har stelt i hagen, og vi har ferdigstillt utestua vår.
Kjøpt litt grønnplanter og pynta litt.
Håper noen kommer og ser om oss og vil sitte her ute litt utover sensommeren/høsten.

Publisert

Høst

Utsikt fra verandaen hjemme

Høsten er den årstiden alt faller på plass, og kommer i normal gjenge igjen etter sommerferien.
Sommerferien da man glemmer hvilken dag det er og ingenting har sin faste plass. Alt bare flyter i en eneste stor koseboble.
Nå ringer vekkerklokka til fast tid hver morgen, vi har funnet tråden på jobb, og tatt igjen det forsømte, kommet igang med trening igjen, hverdagsklærne har allerede vært i vaskemaskina flere runder allerede, salami og leverpostei topper handlelista, og brødet har blitt grovere.
Toillåtkjærringa liker høstens klare luft, utsikten blir lengre og videre.
Liker å gå i skogen og sanke bær og sopp.
Finne fram urfølelsen av å høste av naturen for å klare seg igjennom den harde vinteren. Joda, fryseren inneholder bær og sopp fra både 2021 og 2020, så det går bra uten også, men skogen lokker.
Og man vet jo aldri i disse tider.

Skogen lokker med sopp i fleng. Det er kantarell så langt øyet ser enkelte steder.

Det å dele en turopplevelse med gode venner er fantastisk.
Å skravle seg opp de bratteste bakkene, ta en velfortjent hvil med spekemat, øl og akevitt på toppen, og å konkurrere om å finne den største kantarellforekomsten på tur ned.
Livet er godt

Kosestund ved grinden.
De unge kvigene ville gjerne bli klødd under kinnet
Her har det vært husdyrhold i mange hundre år

Og når kvelden ennå er ung, og man ønsker å holde på den gode stemninga fra turen, hva er vel bedre enn å sette seg ved bålpanna, og bare nyte det beste selskap og Bynesets flotteste utsikt.
Slike stunder ønsker man aldri tar slutt.

Vi hadde dårlig samvittighet for å ha vært på flott tur uten Gringo, så søndag var Gringodag.
Og turen gikk til Ladestien, og til slutt på Ladekaia, en koselig restaurant på kaikanten og midt på turstien.

Her er det lov å ta med hund (og katt, regna vi med) innendørs i den ytterste avdelingen av restauranten.

Etterhvert krøp Gringo opp i sofaen i mellom moren og far, og tok en liten blund.
Her var det trygt og godt.
Det er jo nesten så man holder pusten, for Gringo bruker ikke å komme og legge seg så nær.
Han ligger aldri i sofaen hjemme, og aldri i fanget.
Det er bare å nyte øyeblikket.
Takk til Ladekaia for god og trygg atmosfære, og god mat.

«Se på den tøffe, nye vogna mi da!!!» Gringo sitter stolt og rakrygget i nyvogna si på tur.
Endelig ble det ny vogn med større hjul og demping.
Større plass til Gringo ble det også.
Jomfruturen gikk fra Vådan til Grønlia i Bymarka, Trondheim

En kan jo ikke bare sitte i vogna, Gringo liker å strekke på beina og sniffe rundt.
Her nyter han utsikten utover Sjelbreia fra Grønlia

Det ble faktisk så godt å være på tur i ny trille, at etter å ha spist en porsjon våtfor så sovna Gringo i vogna si.
Drømmemannen og Toillåtkjærringa kosa seg i sola med is og kaffe.

Ut og sjekke området rundt hytta før vi starter hjemtur

Alltid spennende å komme seg opp i høyden for et bedre overblikk

Gringo følger interessert med på sauene som beiter ved Stykket.
Denne turen ble full av spennende møter med mange ulike dyr.
Det startet da vi gikk igjennom boligfeltet fra parkeringa på Vådan. Da kom det løpende en katt med mus. Katta rullet rundt og lekte seg med fangsten sin midt på plena foran oss, som om den ville vise oss hva den hadde fanget. Gringo fikk selvfølgelig med seg alt fra tilskuerplass i vogna si.
Selvsagt fikk vi se mange ulike hunder underveis.
De fleste løper rett forbi vogna uten å ense at Gringo er der, og noen bare later som de ikke ser han.
Noen bruker disse møtene som trening og roser hunden sin når de går forbi uten bjeffing osv.
Gringo bare setter seg på rumpa og lar de passere, om han er ute av vogna og går selv.
Vi møtte en kar på sykkel med en stor Samojed i bånd.
Han gikk av sykkelen og kortet inn båndet på hunden da de gikk forbi. Jeg tok Gringo i armene og snudde ryggen til. (Gringo var ute av vogna og gikk på egen hånd akkurat da) Mannen sa at hunden hans hadde en formening om at puser hadde et høyt næringsinnhold, så han valgte å kontrollere hunden trygt forbi oss. Tusen takk! Vi liker at hundeeiere tar ansvar og viser hensyn. Tror ikke hunden så Gringo, så ingen dramatikk i denne episoden.
Vi passer selvsagt ekstra på når vi er på tur sånn, men heldigvis har de aller fleste hunden i bånd og under kontroll.
Så traff vi en hakkespett inne i skogen. En flaggspett som drev å jobba med et tre rett ved stien. Vi hørte han lenge før vi fikk lokalisert og sett den.
Gringo ble helt perpleks, og klarte ikke å få frem fulglejakt-lyden sin engang. Tror han var usikker på om dette var en fugl eller maskin.
Rett før parkeringsplassen sprang det et ekorn over veien før oss. Da satt Gringo inni vogna si, men spissa ørene og studerte ekornet mens det fløy opp og ned trestammene ved veien.

Her er Gringo på luftetur rett ved der vi bor.
Det satt en rødstrupe inne i buskene rett ved fortauet.
Sett på lyd og hør Gringo skvatrer og fuglen kjefter og varsler de andre fuglene om katt i nærheten.

Ny dag, nye eventyr.
Vi måtte ta en tur i dag også.
Det går ikke å sitte inne i det nydelige været.
Her er vi på tur til Teisendammen i Bymarka, Trondheim

En svær, eldgammel Lerk

Det er alltid mest spennende inni skogen, utom stien.
Det prøvesmakes gress, det sniffes og analyseres.
Ting som muligens rører litt på seg må kontrolleres.
Far får testa tålmodet.

Intens stirrekonkurranse med svær and ved Baklidammen, Bymarka i Trondheim.
Gringo er usikker på om størrelsen på dette byttedyret er i overkant
Far har stramt bånd på Litjgutn sånn i alle tilfeller

Publisert

2 dager

Kunsten å ta styring over livet sitt, og kose seg når man kan

Følelsen av at livet raser forbi uten at man rekker å henge på.
Dagene som kom og gikk, og ble fylt med jobb, sur kaffe og en dårlig tv-serie.
Fridagene som kommer like brått på hver gang, så midt i fleisen overraskende at man ikke rekker å være kreativ nok til å finne på noe genialt artig som alle vil være med på.
Panikken som brer seg over at man sløser bort verdifull tid med å ikke gjøre noe?
Alle drømmene man hadde, alle de gangene man tenkte: ååhh det skal jeg gjøre en gang.
Men så blir det liksom aldri tid nok, eller så passer det bedre en annen gang.
Og når man endelig har tid så klarer man jaggu meg ikke å huske på en eneste av de drømmene.
Stress!
Kanskje man drømmer for stort? Kanskje krever man for mye av seg selv når det gjelder kreativitet og geniale påfunn?
Kan det være sunnere, og gi mer glede om en slipper skuldrene ned og tenker enkelt?
Kan livet bli litt enklere om ikke innbiller seg at alt må være perfekt i alle andres øyne, at det ikke trenger å gi deg 1000 nye likes på sosiale medier?
Er det lov å bare tenke på egen godfølelse, uten å måtte imponere andre?
Å tørre å tro på seg selv og det man føler og liker.
Trivsel!
Og det kan man jo bruke noen dager av livet til.
Å bare trives.
Ikke bortkastet tid det

Vi er inne i en god flyt når det gjelder å finne på noe i helgene.
Mulig vi ennå lever godt på energien vi fikk av sommerferien vår.
Drømmemannen hadde lenge snakket om å dra tilbake til der han er født, og videre hadde sine barndoms feriedager, han ville vise fram stedet til Toillåtkjærringa.
Vi planla reiserute, og ble enige om at Gringo skulle få være hjemme. Her ble det for mye bilkjøring på svingete og dårlig vei.
Men Drømmemannen og Toillåtkjærringa liker å kjøre bil, oppdage nye steder og kjøre veier de ikke har vært på før. Og selvsagt var det rom for å ta avstikkere på ruta.

Vi kjørte fra Melhus om Hølonda og Svorksjøen, og da måtte jeg vise hvor loppemarkedet den 10.september skal være, i Vonheim forsamlingshus på Jåra mellom Korsvegen og Gåsbakken.
Rett ved siden av der igjen ligger Kolbrandstad Stavkirke, og der hadde vi jo ikke vært før.

Kolbrandstad Stavkirke er bygget på stedet der den gamle stavkirka lå.(nedlagt i 1681)
3000 dugnadstimer ble brukt i perioden 1997-1999, og hele bygda var i arbeid.(130 lokale arbeidsfolk). Både lokal smed og treskjærer. Furu fra Melhus, og steinene i grunnmuren er fra et gammelt fjøs i nærheten.

Da vi var der var ikke kirka åpen, men den blir jevnlig brukt til både gudstjeneste, dåp, vielse og enkelte katolske messer.
Den ligger på en helt nydelig plass, med fenomenal utsikt over dalen sørover.
Her kan man nyte stillheten og finne ro.
Veien fra Korsveien er godt skiltet, så det er lett å finne frem.

Dette er en av mine drømmer.
En vei til huset mitt, med gress på midten.
Fra Hølonda kjørte vi via Svorksjøen, og kom inn på gamle riksveg 65 på Svorkmo. Sørover derfra og en liten stopp på Coop Marked Nybø, på Rindalsskogen.
Vi måtte jo ha is.
Vi tok av ved et skilt som det sto Lomunda på.
Drømmemannen viste meg flotte seterdaler og topp jaktterreng innover fjellene mot Søvasskjølen.
Vi kjørte forbi den gamle skolen som engang var i Drømmemannes families eie. Der fortalte han om fullt hus, lek og moro og mange gode minner fra påske og sommerferier.
Nå er det nye eiere, men heldigvis godt tatt vare på.

På denne lille gården i Lommunddalen hadde Drømmemannen jobb som slåttekar på somrene i tidlige ungdomsår.
Gården ble drevet av et søskenpar som var født og oppvokst på stedet.
Barnløse, men utrolig snille og gjestfrie. Drømmemannen forteller om hardt arbeid, men god lønn. Han ble godt tatt vare på, og passet på så han ikke skadet seg i arbeidet. Det er mange farer på en gård, og hvis man ikke er forsiktig og våken kan det gå ille.
Det var spesielt viktig å vokte seg så man ikke kom i klem mellom kyrne når de skulle inn og ut av fjøset, før og etter melking.
Likevel klarte Drømmemannen å havne på sykehus etter en episode nede i siloen. Heldigvis gikk det bra, sjøl om blindtarmen ble fjernet ved en feil.

Drømmemannen forteller om et tilsynelatende godt liv på gården, tross enkle kår. Huset var kaldt og trekkfullt på vinteren, og en kan forestille seg at det måtte føles ensomt, uten barn og ektefeller, men de hadde jo hverandre de to søsknene. Og 5 kyr, og katt. Og de hadde mye besøk, de var jo så hyggelige og snille. Alltid topp oppvarting uansett hvem som kom innom.

Nå står gården til forfalls, naturen er i ferd med å ta tilbake stedet.
Og det er så utrolig trist.
Tenk på hvor mange arbeidstimer som har blitt lagt ned for å bygge opp en fin gård, rydde skog for å lage beite og for til dyra, bygge driftsbygning og bolighus. Alle dagene, årene med hardt kroppsarbeid for å holde seg selv, familien og dyra i live på en god måte.
Å ha en gård og et liv man kunne være stolt av.
Så blir de gamle og ingen til å ta over etter seg. Ingen arvinger som orker tanken på et hardt liv på bygda, uten nevneverdig fortjeneste.
Og så blir bare minnene igjen, en stund…

Det står mange tomme, gamle hus i Lommunddalen. Husene dør samtidig som de som bodde der. De som delte livet sitt med huset.
Et husskjellett fullt av gode og dårlige minner. Et vitne til et helt liv. Om disse veggene kunne fortelle…
Fattigdom og en stusselig tilværelse.
Heldigvis tok de godt vare på hverandre på bygda, det var hjerterom for alle.
Men når man tenker på at det er bare 35 år siden…

Badeplassen ved Rørvatnet

Heldigvis er det unge ildsjeler som brenner for bygda fremdeles, også i Lommunddalen. De driver gård og investerer i framtida. Nye ideer og nytt blod strømmer gjennom dalen.
Håper de får støtte og anerkjennelse fra resten av samfunnet for det pågangsmotet de viser.
Det står det virkelig respekt av.
Vi trenger de unge som driver bygda videre, hjerterommet og omtanken for hverandre, inn i kommende generasjoner.

Hostonvatnet

Neste stopp på veien var Hoston, Orkland kommune
Ikke visste jeg at det var så vakkert ved Hostonvatnet.
Man trenger å ta på seg turistbrillene innimellom, for å ta seg tid til å se skjønnheten i nærmiljøet og nabokommunene.
Det hjelper med en iskaffe og litt påsmurt tynnlefse å da.

Lisbetsætra

Og da vi kom til Fannrem tok vi like så godt turen opp Sundlibakkene, og over Lauvåsen og innom Lisbetsætra, Skaun kommune
Dette er et sted som har blitt brukt til mye forskjellig opp igjennom tidene.
Bygd ferdig i 1887.
Med «koldvannsbade, furunålsbade osv egner anstalten sig til behandling af almindelig nervøsitet, morfin- og nikotinforgiftninger samt kroniske fordøielssygdomme»
Etter dette ble driften lagt om til sanatorium for tuberkulosepasienter, og senere igjen hotell og feriested.
I nyere tid har vi kjøpt kaffe og vafler der på søndager. Og blitt underholdt av lokal revy med servering av middag i pausen.
Nå er jeg usikker på livet her på Lisbetsætra, det ser forfallent ut. Ikke vet jeg om det er i kommunens eie eller om det er private som eier stedet. Siste artikkel i avisa fra stedet handlet mest om spøkelser.
Mange fine turstier fra og rundt Lisbetsætra er det iallefall.
Mulig bærterreng, møtte mange med blå lepper(ikke spøkelser), og bærplukkere i hånden.
Det ble en innholdsrik tur på nesten 8 timer.
Artig å bare stikke innom steder som man plutselig husker fra tidligere.

Søndag var det Gringos tur.
Vi tok med soppkurva og dro på Øyberget.
Gringo ønsker seg virkelig ei ny trille med større hjul og dempere.

Selvfølgelig gikk Gringo store deler av turen selv.
På bildet er han på fuglejakt.
Det er mye som tar fokuset bort fra framdriften, så det tar litt tid når Gringo skal gå selv. Men han koser seg, og da gjør vi også det.
En ny milepel ble også satt i dag, da Gringo gikk på do med bommelibom i lyngen for første gang.

Mange pene sopper, som ikke havner i soppkurva vår
Ujevn framdrift, enkelte ganger går det raskt framover. Far er litt utålmodig.

Vi kom fram til Øyberget, nøt utsikten og tok en Litago og en Kvikklunsj.
Gringo fikk yndlingsvåtforet sitt.
Resten av ruta er mindre humpete. Vi slipper å bære vogna med Gringo inni. Hit opp har stien vært full av store klynger med røtter, og da blir det for tøft for denne trilla.

Så fant vi ganske mye sopp da.
Mest kantarell, noe piggsopp og bittelitt traktkantarell.
En helt nydelig dag i skogen

Publisert

2021

Det er tid for å stoppe opp og se seg over skuldra, og reflektere litt over året vi nå straks har brukt opp.
Jeg har brukt litt tid for å komme i gang. Den siste tiden har krevd hele meg, og jeg har ikke vært flink nok til å hvile og hente meg inn. Mye har skjedd i nær omkrets, og jeg har en tendens å leve meg inn i det for mye.
Heldigvis har jeg Drømmemannen med verdens største tålmod, som alltid er der for meg. Trygg og god.
Jeg har lært mye og gjenoppdaget sider ved meg selv.
Jeg har blitt mer bevisst mine svakheter, utfordringer og hvordan jeg påvirker de jeg er glad i.
Jeg er i ferd med å finne mitt bedre jeg, uten garanti mot at jeg kan falle tilbake i feil spor innimellom. Jeg lærer og utvikler meg hver dag, og det føles godt.


Vi gikk ut av 2020 med en grusom rasulykke på Ask, Gjerdrum. Med en imponerende redningsaksjon som fulgte oss langt inn i 2021.
Når man har vokst opp og levd nesten hele livet på kvikkleire, klarer man meget godt å sette seg inn i skrekken og fortvilelsen, og føler veldig med alle de involverte.
Det er godt at alle ble funnet til slutt. Og det ser ut som om lokalsamfunnet har vært dyktige på å hjelpe hverandre. Men livet blir aldri det samme etter dette.
Varme tanker til folkene i Gjerdrum
Håper vi til slutt lærer oss at grunnforholdene må granskes nøye, og sikring mot kvikkleireskred må på plass der det ferdes og bor folk, og at ingen får bygge eller rote i jorda der det er usikkert. Med all teknologi og kunnskap vi har i dag, skulle slike katastrofer være mulig å unngå.

Covid-19 ble også med oss inn i 2021, og alt tyder på at vi skal få slite med en eller annen variant i lang tid framover.
Ja, vi er drittlei, men det fratar ikke denne pandemien alvoret. Så vi må nok fortsatt krige videre med full styrke.
Samtidig som vi kan ta et minutt i stillhet for de som tapte kampen, alle deres nære og kjære som mistet en i krigen mot korona.
Nytt av året var påbud av munnbind, og Vaksinen.
De fleste av oss følte på samfunnsansvaret og takket ja til både dose 1, 2 og 3, og de aller fleste har foreløpig kommet ganske bra utav det. Vi mistet dessverre noen tapre soldater til Astra Zenica tidlig i vaksineringen. Heldigvis fikk mange bare en liten smaksprøve på sykdommen i et par dager etter stikket. Jeg tenker at denne sykdommen i fullversjon vil jeg ikke ha, og er glad jeg er bestukket, og tar gjerne siste stikk med rak rygg.
Min tillit til Camilla Stoltenberg er fullstendig.
(Camilla vs Charter-Svein&andre vaksinemotstandere=10-0)

Likevel er ikke alt tungt og svart.
Midt oppi pandemien, permitteringer, konkurser og arbeidsledighet fikk jeg meg jobb. Et vikariat som kundekonsulent hos Wright trafikkskole på Tiller og på Orkanger. Starta 11. januar, og jobber der ennå. Trives kjempegodt.

Klassebilde av 1.klasse Allmennfag(Samfunnsfag m/Media som linjefag) på Tiller Videregående skole 1988/89

På grunn av pandemien og smittesituasjonen i vår, var vi nødt til å utsette vårt 30-års jubileum til november. Men da ble det Russefest altså.
Vår høyt elskede og superspreke klasseforstander, Astrid Gynnild, hadde funnet fram avskjedstalen fra 1991, og fikk fram både latter og tårer.
Praten gikk naturlig og lett, og vi mimret og koste oss med god mat og drikke på Benja Siam Syd.
Og vi hadde bildeframvisning, (med bilder som slett ikke egner seg her) Vi var enige om at heldigvis så fantes ikke facebook og instagram, eller tiktok den gangen.
Det er utrolig at det er 30 år siden vi var Tiller-Russ’91

Toillåtkjærringa som 4 år, 40 år og 70 år i følge Snapchat

Jeg har hørt at når man blir ordentlig gammel så vokser det ut bart, både over og under leppa, men håper det ikke blir så mye.

Lerkendal 17.10.2021

Vi har tidvis levd som «normalt» i 2021. Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn fikk oss en flott tur til SydSverige i sommerferien, og har sluppet ned skuldrene litt når det gjelder sosial omgang. Vi har vært på byen og spist og kost oss sammen med gamle og nye kollegaer. Men ikke så altfor ofte. Det frister ikke så mye som tidligere, vi venter til det blir trygt før vi slipper oss helt løs.
Men på Lerkendal var vi 17.oktober og så Rosenborg tapte mot Vålerenga.

Nyhavn København

I slutten av oktober holdt Wright årsfest på Danskebåten, og Toillåtkjærringa fikk seg en nydelig dag i København. Deilig å bare se på folkelivet, kjenne litt på storbypulsen. København er en nydelig by, som jeg trives veldig godt i. Men jeg savnet å ha Drømmemannen med meg denne gangen.
Selvfølgelig måtte jeg nyte sildebord med en lille en.

Danske styrkedråper

Hjemme fikk vi da endelig opp en forbedret versjon av sikkerhetsgjerdet rundt verandaen. Nå ble vi kvitt de provisoriske, stygge, kvite gjeterpinnene. Vi satte opp solide tre-spiler i stedet, og festet nettingen med strips. Stødig og solid, og mye penere.
Nå kan Gringo være ute når han har lyst, vi slipper han ut via verandadøra på kjøkkenet. Så kan han løpe helt inn i luftegården sin på andre siden av huset. Og mor trenger ikke være bekymret for at han faller utfor kanten 2 etasjer når han jakter fluer.
Gringo trives kjempegodt der ute.

Men det er fremdeles stas å gå tur i bånd.
Gringo er en ansvarlig trafikant og bruker refleksvest og blinkende lys i mørket.

Ja…nei, altså… Gringo driver fortsatt med svømmekurs for fisken. Samtidig som han lærer den andre fisken å spise våtfor.
Uforklarlig oppførsel, men ikke uvanlig blant Maine Coon har vi hørt. Han slipper også andre små stoffleker i vannskåla si, for så å fiske de opp og holde de med labben og se at vannet renner av dem. Noen leker klemmer han ut vannet av med munnen mens han studerer det hele med stort alvor. Sånn kan han holde på en halvtime, flere ganger om dagen.
Han er god til å aktivere seg selv.

Matjesild

Det dukker stadig opp retter på vår matradar som vi ikke har smakt. Denne gangen Matjesild, en tradisjonsrett opprinnelig fra Nederland, men også mye spist i Sverige.
Vi er jo livredd for å gå glipp av noe som smaker godt, så dette måtte vi prøve.
Ikke lett å finne Matjesild i Trondheim, men vi vet det selges på vestlandet/Møre.
Heldigvis trengte vi bare dra til fiskedisken til Mega på Orkanger.
Det var knaillgodt!

Jeg har visst det lenge, at Volvon trenger å få komme til et hjem som liker å stelle med gamle biler. Jeg har ikke et vondt ord å si om min kjære følgesvenn igjennom 13 år, men innser at jeg ikke kan gi han det han trenger lenger.
Håper han finner et nytt og kjærlig hjem snart
Dermed måtte jeg se meg om etter en ny bil jeg kan stole på, som tar meg til jobb og hjem igjen hver dag.
Valget falt på en vakker e-Golf fra 2019.
Lett å trives med, god å kjøre, fremkommelig på vinterføre og enkel drift.

Heidi Bøgeberg Esp

Min store stolthet og største skatt, Heidi, fylte 22 år i november.
Fagbrev som Industrimontør, og nå Bilmekaniker-lærling hos Bilsenteret Heimdal as Meca. Dyktig hobbyfotograf, god skytter, bil- og motorsykkelentusiast.
Omtenksom og hjertegod. Inkluderende og positiv. Ærlig, rettferdig og ansvarsfull. Målrettet og løsningsorientert.

Vi tenker ikke jul før Heidi har hatt bursdag. Men da blir det fullt fokus på juleforberedelser.
Drømmemannen liker å fylle huset med jul allerede tidlig i desember, mens Toillåtkjærringa syns vi skal bake oss ferdig før det er vits i å vaske rundt. Og vi må jo vaske litt før vi kan legge på juleduker og pynte. Vi har blitt enige om å ta litt etterhvert.
Jeg har lagt inn kjøpestopp på julepynt, men etter en tur på Ekra Gartneri ble disse flotte kulene med hjem likevel (sånn er det hver år).

Gringo overvåker juleforberedelsene med stor ro
Aprikos og rosiner klar for å trekke i rom. Skal bli Engelsk fruktkake.

Årets julebakst

Kokosmakroner, Havreflarn,Kroningskaker,Kolakaker, Silkekaker/sjakkruter, Bringebærkjeks. Kroningskaker på brettet
Må freshe seg opp litt til jul

Venninnedag hos frisøren H2 på City Lade

Her i huset får vi god hjelp med julegaveinnpakkinga. Men Gringo er også like ivrig med å pakke opp gavene straks etter de er pakket inn. Prøver å forklare at pakkene ikke skal åpnes før på julaften, men….

Bildet er tjuvlånt fra fotograf Sigrid Grøtte

Vi fikk fanga et supert juletre i år også. Tradisjon tro var vi i skogen til min bror Halgeir siste søndag før jul. Vi kosa oss med grillpølser og julebakst i grillhytta, og nøt en flott dag i skogen.
Juletreet var så flott at det nesten ikke trengte pynt på.

Helt supert å ligge i skogen, inne.

Så kommer vi til det som har satt meg mest ut, og forstyrret nattesøvnen og tulla med samvittigheten min.
Vår kjære Gringo har vært til tannlegen.
Vi ønsker å poengtere på forhånd at dette er vår opplevelse av saken, ingen av de andre partene har fått forsvare seg eller blitt fremvist disse påstandene. Vi ønsker ikke å sverte enkeltpersoner, men håper alle kan lære noe av denne historien og være litt mer kritiske før man stoler blindt på noen. Kanskje det kan være lurt å dobbeltsjekke hvis den dårlige magefølelsen dukker opp.
Det hele startet med en rart plassert fortann, og litt rødt tannkjøtt i juni. Jeg ville høre hva dyrlegen sa til dette da vi likevel skulle på helsesjekk og vaksinering 25.juni.
Hos Evidensia Dyresykehus i Trondheim ble det anmerket noe Gingivitt(tannkjøttbetennelse) og litt Tannstein. Vi fikk beskjed om å komme tilbake på tannsjekk igjen om et halvt år. I mellomtiden har vi periodevis smurt på Stomodine(betennelsesdempende og bakteriedrepende) når vi har sett rødt tannkjøtt, men har nok ikke vært så veldig flink til det da det hørtes ikke ut som det var så mye å bekymre seg for. Vi fikk ingen beskjed om at han trengte tannrøntgen eller tannrens da.
Da vi nå i desember fikk time til tannsjekk hos samme klinikk, kom vi inn til dyrepleier som anbefalte oss tannrøntgen etter at hun observerte betent tannkjøtt. Så måtte vi da bestille time på nytt til det, for timen vi nå hadde fått var en slik «gratis tannsjekk» og inkluderte kun en overflatisk sjekk av tenner på en våken katt. (Vi trodde vi hadde bestilt en ordentlig tannlegetime med røntgen hos veterinær med tenner som spesialfelt).
Da Drømmemannen kom med Gringo for tannrøntgen fikk han ingen forklaring på hva som skulle skje, annet at han måtte skrive under et skjema som forklarte risikoen med å bedøve en katt. Det var ingen som spurte etter historikk, eller hvorfor Gringo var der og skulle ta røntgen. Han fikk bare et prisoverslag på kr 1500,- for røntgen.
Da han hentet Gringo fikk han heller ingen god forklaring på hva som hadde skjedd, han ble kun møtt av en som satt i resepsjonen og leste det som sto i journalen. Da han spurte etter mer informasjon fikk han beskjed om at journalen ble sendt på mail i løpet av dagen. Og at han måtte bestille time til tanntrekk. Han bestilte time og fikk med seg et skriv som beskriver tannrens, og med et tannskjema hvor 3 tenner var markert for tanntrekk. Da vi leste journalen forsto vi ikke hvorfor akkurat disse tennene skulle trekkes. Journalen viste at Gringo hadde lommer og tannfesteløsning(periodinitt) på mange tenner. Da jeg ringte inn til klinikken senere på dagen, fikk jeg heller ingen forklaring på hva som hadde skjedd, om hvorfor det ikke var foretatt tannrens(det sto ikke oppført i journalen som utført), og hvorfor akkurat disse tennene skulle trekkes. Jeg ble lovt at tannekspert skulle ringe meg i løpet av dagen, men ingen ringte. Men jeg fikk vite at det kun var dyrepleier som hadde undersøkt Gringo, ingen veterinær med tenner som spesialfelt denne gangen heller. Det var helt vanlig hos Evidensia å komme til dyrepleier når du bestilte tannlegetime, kunne de fortelle. Heller ikke veterinæren som skulle trekke tennene hadde tenner som speialfelt.
Jeg ba om å få oversendt røntgenbildene på mail og avbestilte tanntrekketimen.
Jeg hadde en meget dårlig magefølelse på hele behandlinga vi hadde fått, følte vi ikke ble tatt seriøst og stanget hodet i veggen da vårt ønske var å få komme til en tannekspert, så jeg kontaktet Gringos oppdretter for å høre hva hun mente om dette.
Hun ble lettere sjokkert og lei seg, og rådet oss til å sende røntgenbildene og journalen (anononymisert) til Dyretannklinikken i Tønsberg for å be om en second opinion.
Dette var en klinikk oppdretteren vår brukte selv til sine katter, og som var best i landet på kattetenner. Denne klinikken videreutdanner veterinærer i tannhelse hos dyr.
Da Dyretannklinikken ringte meg tilbake etter å ha sett på bildene og journalen, kunne de fortelle meg at det var flere tenner som burde trekkes enn de som Evidensia hadde anmerket. Og dette burde gjøres så raskt som mulig for å forhindre at det spredde seg til nabotennene. De var utrolig gode til å forklare hvorfor og hvordan. Men for å slippe å dra til Tønsberg anbefalte de oss å bestille time til Anicura dyresykehus på Stjørdal, til Hilde Landfall som er Trøndelag og Møres fremste tannekspert på katt og hund.


Vi fikk time til Hilde uka etterpå, 22.desember.
Og for en mottakelse vi fikk.
Hilde møtte oss og tok imot Gringo. Hun forklarte i detalj hva som skulle skje. Vi hadde på forhånd sendt henne røntgenbildene og journalen, så hun hadde sett på dette. Men hun sa hun ville ta egne vurderinger på grunnlag av det hun så i munnen til Gringo under bedøvelsen. Hun spurte om vår tillatelse til å trekke de tennene som hun mente måtte trekkes. Hun viste oss tannkjøttet hvor det var rødt og antydet at det måtte trekkes flere tenner enn det Evidensia hadde sagt.
Det var godt å se hvordan hun holdt og behandlet Gringo.
Her ble vi straks trygge, og følte vi kunne stole på henne.
Da vi kom tilbake for å hente Gringo, ble vi tatt med inn på et rom hvor vi ble nøye forklart hva som hadde blitt gjort, og Hilde kom innom for å forklare enda mer om hva vi skulle gjøre framover, hun svarte på spørsmål vi hadde og skrøt av Gringo som hadde vært så medgjørlig og grei. Vi fikk med oss en detaljert beskrevet journal, og en oversikt over hvilke tenner som var trukket.
Det var også blitt foretatt en grundig tannrens, og tatt røntgen etter tanntrekkinga for å se om hele tannrota var blitt med og at alt var i orden.
Små poser med smertestillende og betennelsesdempende medisin lå klar i mappa hans, ferdig dosert og med beskrivelse hvor ofte og lenge den skulle tas. Alt var superproft og veldig betryggende.
Av de tre tennene som Evidensia anbefalte trekking av, ble kun en trukket av Hilde på Anicura Stjørdal. I tillegg trakk Hilde 6 andre tenner angrepet av periodintitt.

Vi ønsker å takke vår kjære oppdretter Trine Hegna for fenomenal støtte og gode råd i denne saken.
Vi takker også Sigbjørn på Dyretannklinikken for god forklaring, en god second opinion og en topp anbefaling av spesialist i Trøndelag.
Og en evig takk til Anicura dyresykehus på Stjørdal som tok så godt i mot oss, og til Hilde Landfall for fantastisk behandling av Gringo og oss.
Det er godt å bli tatt seriøst når det er «ungen» vår det gjelder.

Hva har vi lært?
Først og fremst at katter skal pusse tenner hver dag for å ikke la tannstein legge seg og bakterier slippe til, og at det er viktig å følge med på tannkjøttet. Tannstein kan også legge seg under tannkjøttranden slik at det ikke vises før katten blir bedøvd og en erfaren tannveterinær undersøker den. Derfor er det lite vits i en lett tannsjekk av en våken katt. Tannfor hjelper mye mot belegg på tennene og tannstein, men erstatter ikke tannbørsten.
Det er bakterier som kommer under tannkjøttet som spiser opp tannfestet og gjør at katten får tannverk. Kattens tenner er så små at det er vanskelig å bore og fylle. Derfor må tennene trekkes for å fjerne bakteriene, og hindre dem fra å spre seg videre.
Katten har mange tenner og lever godt med å trekke noen. Dagens katter trenger ikke å fange maten sin selv for å overleve, og kan få tilpasset for om de må trekke alle tennene også.
Maine Coon er en av rasene som er mest utsatt for tannproblemer, men veterinær sier nesten alle katter, uansett rase eller huskatt har noe tannproblemer i løpet av livet.
Kattens immunforsvar er ikke fullstendig utviklet før i 2-3 årsalderen, dermed er unge katter mer utsatt for infeksjon i munnhulen enn voksne katter.

Vi innrømmer at vi ikke har vært flinke til å pusse tenner, og må leve med dårlig samvittighet for det vi har påført Gringo.
Men jeg mener også at om
Gringo hadde blitt anbefalt tannrøntgen og tannrens allerede i juni kunne mye av dette vært unngått.
Da hadde vi også forstått viktigheten med tannpuss, og vi kunne ha stoppet bakteriene fra å angripe tennene hans. Vi kunne ha spart han for mye smerte, for han har hatt veldig vondt i tennene sine stakkar.
Når vi bestiller time for et kjent problem, i god tid i forveien, forventer vi få å komme til en veterinær som har spesialkunnskap om dette. Vi ber om hjelp fra fagfolk, for vi er helt amatører og vet ingen ting.
Evidensia, vi stolte på dere.

I tillegg til dette har vi fått beskjed om alvorlig sykdom i nære familie. Heldigvis ser det ut til at det finnes behandling og gode prognoser. Vi krysser fingre og alt som er. Og sender gode, varme, styrkende tanker.

Nå vet dere hvorfor jeg har vært litt fraværende i de siste dagene.
Jeg har registrert at vi har fått mange fine julehilsener, og gledet meg over dem, men ikke vært i stand til å svare.
Så vil med dette takke for alle gode hilsener.
Vi har holdt juleselskap julaften, men jeg husker knapt jeg gikk å la meg.
Det ble juledag før jeg fikk sett over og gledet meg over alle de flotte gavene vi fikk.
Tusen takk for gavene alle sammen
En stor takk til mine gode bonussønner for kokkelering og servering av nydelig julemat, slik de gjør hver jul
Beklager for fraværenheten.
Gringo er i dag ferdig med all medisinering, og skal spise våtfor i 10 dager til før han får tørrfor igjen.
Da skal vi også starte med daglig tannpuss.
Gringo skal følges opp med en skikkelig tannsjekk etter 6 mnd, og om det ser bra ut da, tannrens og sjekk hvert år framover.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjguten kommer sterkere tilbake.



Publisert

Endelig, FRI!

Hvordan blir det nå da?
Selvfølgelig er jeg overlykkelig for at korona er degradert fra pandemi til den alvorlig luftveissykdom som de fleste av oss er vaksinert mot.
Og selvfølgelig er jeg supertakknemlig for at samfunnet åpnes opp og kommer seg på fote igjen.
Jeg ble rørt til tårer da Erna og Bent holdt pressekonferanse i dag.
Endelig får vi råderett over egne bevegelser og sosial omgang igjen.
…men
Må jeg håndhilse på alle som rekker fram hånden, selv om de kommer rett fra do og ikke har vasket hendene sine?

Eller vil det fortsatt være sosialt akseptert at jeg foretrekker å møte blikket, nikke, smile og presentere navn?
Og hvordan blir det med klemming? Må man igjen klemme alt og alle, selv om en ikke har møtt personen før? Selv om personen er så neddynka i etterbarberingsvann at du lukter gammel mann resten av kvelden? Evt gammel svette…
Blir jeg uglesett om jeg trekker meg unna da?
Jeg er glad i en god klem altså, men klemmen har på en måte fått en annen verdi nå under pandemien. Den har blitt mer eksklusiv, og noe som er ment å dele kun med mine nærmeste.

Er det forventet at jeg igjen skal late som jeg setter pris på at de som står i kø bak meg på feks butikken delvis klyver opp på ryggen min og puster meg i nakken, eller kan jeg fortsatt snu meg og kreve «metern»?

Og jeg nyter faktisk å sitte ved et bord på en serveringsplass og bestille drikken min derfra jeg.
Jeg har absolutt ingen behov for å stå tett i tett foran baren og kjempe med nebb og klør for en halvliter, for så å få en annens øl tømt nedi bhen på grunn av trengsel.
Må vi tilbake i øl-krigen?

Og tenk på hvordan rush-trafikken blir igjen nå som alle skal tilbake fra hjemmekontor og teams-møter!

Og ikke minst, -Hva gjør vi med koronakroppen?

Camilla, Bent, Nakstad, Erna,
VENT!
-Ikke forlat meg nå, jeg trenger noen retningslinjer en stund til.
Jeg er ikke helt klar for å gå tilbake til normalen!

Høsten kom tidlig i år.
Vi var nede i minusgrader og is på bilruta allerede i slutten av august. Og i dag har E6 vært stengt over Dovre på grunn av mye snø på veien og enda flere biler utenfor.
Heldigvis ble det en liten godværsperiode med god tørke, slik at skuronn og slåttonn kunne gjennomføres med æren i behold i år også.

Akkurat slik som min oldefar Søren Ludvig Bøgeberg hadde en solid og trygg hånd om hest og slåtteredskap den gang, har min far Sivert Bøgeberg (85) en like solid og trygg hånd om dagens skurtresker og skuronn på gården i Buvika.
I morgen er det årets elgjakt som er i fokus.

Foto: Heidi Bøgeberg Esp

Jeg har høstet egne stikkelsbær og fått plommer fra gården hjemme i Buvika, og laget masse deilig syltetøy.
Plommene fikk en ekstra piff med stjerneanis og kanelbark.
Nå er fryseren full.

…men vi hadde jo håpet på mer tid ute på verandaen før høsten kom med sylskarp luft og sterk vind.

Mørk sjokolade og kaffe før frokost = luksus

Det er flott i skogen om høsten.
Godt å få strekt på labbene etter en litt for varm sommer til å gå tur i.

Og når vi møter på Pissi på musejakt på parkeringa ved skogen, blir turen virkelig en opplevelse.
Gringo ville bare hilse på Pissi, prøvde å få igang en samtale og gjorde seg til, uten at Pissi ble verken spesielt imponert eller forstyrra i musejakta av det.
Gringo derimot, var så opptatt av Pissi at han ikke la merke til musa, som halvt i svime, sprang 20 cm fra labbene hans.
Jeg tror Gringo prata om denne damen i en uke etterpå.

Han var slett ikke klar for å gå inn over dørstokken etterpå i alle fall.

Stortingsvalg og valgkamp denne høsten.
Ikke alle overskrifter som er like heldige.
(Adressa.no slår til igjen)
Drømmemannen og Toillåtkjærringa lot seg ikke mislede av dette, og gjorde sin borgerplikt i takknemlighet i Melhushallen 13.september.

Gringo blir helt vill når det skal vannes planter her i huset.
Har går imellom føttene mine så jeg nesten snubler, og følger ekstremt nøye med på selve vanningsprosessen.
Til slutt granskes potta inngående.
Hver dag er en fest!

Volvon trengte så absolutt en service på bremseskiver, klosser og væske, samt oljeskift og bytte av filter.
Heldige meg som har fagfolk i umiddelbar nær familie. Verdens beste Heidi ga Volvon et nytt og bedre liv.
Volvon er 13 år gammel, trofast som bare det tross tidvis dårlig oppfølging.
I forgårs knakk festet( fjærbeinslager) på ene demperen bak tvert av.
For et bråk! Hørtes ut som om hele sullamitten kom inn i bagasjerommet! Sånn som skjer etter mange år i saltbad sies det. Dermed er Heidi nok en gang på pletten med topp service, og mor er uten bil for en stund.
Tusen takk Heidi for utrolig nøyaktig og godt arbeid, og for usedvanlig tålmod med mammas mas.

…mens lillebror Gringo hjelper mor å «rydde» i klesskapet.
Her sover han om natta.

«Jeg lover mor, det var fisken som hoppa opp på kjøkkenbenken og rev ned den godteposen. Jeg så det mor, at han gnafset seg hull igjennom posen for å spise opp all pusegodisen. Se han ligger her ennå!» (Bildet er ikke arrangert eller redigert, dette er hva vi fant da vi sto opp en morgen. Oppi matskåla)

Publisert

Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn på tur

I går gikk vi tur rundt Kvernberget, med stopp på Øyberget for å nyte utsikten.
Toillåtkjærringa fikk plukka litt sopp også.


Det er jo litt mening i den Steinsoppen, trenger ikke mange slike før kurven er full.

Dette ble Gringos lengste spasertur hittil, 3 km.
I dag sto ikke Gringo opp før kl 13, ifølge Drømmemannen som har hjemmekontor.
Jeg klarte å stå opp da alarmen på telefonen gikk kl 06.45
Hverdagen kom brått på i dag, vi var da så godt i gang med å ha ferie.
Men vi er overlykkelige for å ha en god hverdag, en super jobb å gå til og masse gode minner fra 3 uker med ferie.

Vi kosa oss før ferien og vi altså. Det er helt himmelsk å komme hjem etter en lang arbeidsdag og få denne velkomsten.
Sto og vaska hendene, og vipps satt Gringo på ryggen/nakken min og moillkosa me mæ. Gromguten te moren sin.

Vi har tilbrakt mye tid her ute på verandaen i sommer, og etterhvert tok vi sjansen på å slippe Gringo løs her ute, uten sele og bånd. Så kunne verandadøra stå åpen, og han kunne løpe fritt ut og inn, og inn i luftegården sin igjennom vinduet.

Dette fungerte bra et par kvelder. Gringo galopperte i vill fart her ute og følte seg fri. Her kunne han finne skygge og ly fra den stekende sola.
Helt til han oppdaga at han kunne hoppe opp på gelenderet og følge med på ungene i gata, fra andre etasje.
Dette hadde ikke jeg nerver til. Iallefall ikke da han begynte å sikte seg inn på å hoppe over til naboens veranda 3 meter lenger bort, eller da han skulle fange flua som satt på stuevinduet vårt like langt unna gelenderet. Tror ikke han hadde fått feste på blekkanten under vinduet.
Jeg tenker han er for tung til å hoppe ned fra verandaen i 2 etasje, tror det kunne blitt tøft til leddene hans det.
Han er god til å balansere, men han blir helt vill innimellom når han skal fange fluer, eller vil løpe etter ungene som leker i gata.

Drømmemannen hadde tatt med seg saga og dratt på Oppdal for å bygge bod, så da måtte jeg finne en solid løsning superraskt på egen hånd.
Med hønsenetting og gjeter/gjerde-stolper fra Felleskjøpet, og en umenneskelig mengde med strips, klarte jeg å sette opp et solid og trygt nok gjerde på gelenderet.
Så kunne Gringo igjen nyte sin frihet her ute, skue utover sitt rike og følge med på hva naboene driver med til enhver tid. Uten at jeg ble nervevrak.
Og ja gjerdet ble solid nok til at Gringo kan strekke seg oppover og lene seg mot det.
Men vi har kjøpt tre-lekter/spiler som vi skal beise å skru fast i stedet for de stygge gjerdestolpene i hvit plast.
Da blir det penere og enda mer stabilt.

Noen ganger er det mest spennende oppi blomsterkrukka.
Humlefangeren fra Hølen

Fisken må jo også få mat…

Men så ble det endelig ferie.
Vi hadde planlagt tur til SydSverige, med bil og telt. Området vi skulle reise til var grønt, Gringo hadde pass, og alt var klarert . Kravet for å komme inn i Norge igjen var ferdig utfylt digitalt innreisesjema og en hurtigtest på grensa. Ingen karantene.

For å stresse Gringo minst mulig, bestemte vi oss for å dele opp turen nedover i to overnattinger på hotell, og med flere pauser underveis.
Gringo har ikke likt spesielt godt å kjøre bil tidligere, og har hatt en tendens til å pese og sikle mye under bilturen.
Han har et svært bur som står fastspent i baksetet. Der er han trygg, og kan strekke seg ut og sitte oppreist om han vil. Bilen har egen aircondition for baksetet, den blåste passende kjølig luft inn i buret hele tiden.
På bildet har vi en liten pause på Øyer utenfor Lillehammer, men han følte seg tryggere inne i bilen og i buret sitt.
Bilturen gikk over all forventning. Ingen pesing eller sikling, nesten ingen mjauing. Vi glemte nesten at han var med.

Men det var veldig deilig å komme på hotellrommet og ta av seg sela, spise litt medbragt mat og gå på do i kassen sin.
På Ringsaker spaserte han inn i hotellresepsjonen i bånd, tøffingen.

Han slo seg raskt til ro på hotellrommet. Etter en time med grundig innsjekking, og kontroll på om pleddet, lekene, maten og do-kassen var på plass, kunne vi la han være alene på rommet mens vi gikk og spiste middag.
Da vi kom tilbake lå han som oftest og sov.
Første kvelden hadde han hatt hjemme alene-fest. Han hadde tygd hull på godisposen sin, så det lå tørket kylling utover halve golvet.
Nyter ferien.

Reisedag 2 var vi innom og besøkte mitt kjære tantebarn, Caroline, på Lillestrøm, og Gringo kjører heis for andre gang i sitt liv.
Vi tar det ikke som en selvfølge at de vi kjenner ønsker å ha besøk av en katt inne i huset sitt, men her var det hjerterom for både to og firbente.
Tusen takk for kaffe og småkaker og en god prat.
Gleder oss til vi treffes igjen.

Turen gikk videre til Gringos fødested, Hølen i Vestby.
Hyggelig å hilse på oppdrettermamma Trine Hegna hos Saucerful Secret Maine Coon igjen. Gringo fikk ikke like varm velkomst av sin mammapus, Xhesika, men det hadde vi nesten regnet med. Sånn er det i puseverdenen.
Pusefar, Fire, lå godt i bakgrunnen innimellom buskene og bare observerte.
Tror ikke Gringo husker noe fra den tiden han bodde der.
Men vi hadde en koselig stund og fikk hilse på småkattungene. Gode og runde nøster. Hadde nesten glemt hvor små de var.
Har jo vokst opp med kattunger hver sommer på gården hjemme.
Takk Trine for gode råd, og en betryggende samtale. Vi setter så utrolig stor pris på deg.

Vel framme på Hotellet i Uddevalla hadde vi allerede spist på en McDonalds langs vegen.
Så denne kvelden var vi sammen på hotellrommet hele tiden.
Det var ingen butikker eller matplasser åpne i nærheten heller, og hotellet var nesten tomt for folk.
Gringo og Drømmemannen speider etter folk, men ser bare skumle måser utenfor.
Gringo har 2 store skrekker, og det er måser og isbilen.
Da får han helt hetta, stakkar.

Reisedag 3: Vi kjørte E6 sørover i Sverige i hundreogti, vi slukte mil. Gjennom Gøteborg og forbi Helsingør og Malmø. Landskapet flatet ut, og vi så moden rugåker og hveteåker. Masse hester og fine gårder. Vi så plutselig litt av Danmark, og vi så Broen. Barsebäk rett der borte i enden av alle høyspentlinjene.
Fullt av vindmøller i alle størrelser, og noen av den gamle fine sorten.
Og alla kossarna!
Det er rart du, hvordan språket forandrer seg bare man leser nok svenske skilt og reklameplakater. Stakkar Drømmemannen som fikk høytlesning på svorsk igjennom hele turen gjennom Sverige. Lingon, hallon, glass, gräddfil, prästost, limpa, rekmacka, kreftor, folkøl, ja du aner ikke hvor språkmektig jeg føler meg etter bare noen minutter over grensa i det store utland. Her har jeg jo vært før, så dette kan jeg.

Endelig vel fremme på Falsterbo Resort. Vi hadde booket plass på forhånd, og vi var heldige med både plassering og størrelse av campingtomt. Vi har veldig stort telt, og det er godt med litt avstand til naboene. På tomta var det strømuttak og drikkevann.
Helt flatt gress/sandbunn, med hekk som skille mot nabotomtene.
Lengst mulig unna lekeplassen, men litt for langt unna servicehusene(do og dusj). Og veldig traffikert vei i bakkant av tomta, med solid nettinggjerde i mellom (men helt stille på natta).
Deilige store bjørketrær som ga skygge på teltet på morgenen.

Gringo stortrivdes innunder hekken. Her var både skygge og skjul for måsene.

Gringo sto i tjor ute på tomta hele dagen. Langt bånd festet i en solid jordskrue så han kunne spasere rundt som han ville.
Selvfølgelig var en av oss alltid til stede.

Inne i soveteltet har Gringo stor plass. Med både mat, leker og dokassen sin og oss der var alt bare fryd og gammen.
Tror han sov nesten hele natta han også.

Falsterbo/Skanør er en liten landsby ved havet. En gang hovedstaden for sildefiske i Sverige.
Her er vi i havnen.

Gringo syns det var greit å sitte i trilla her, godt beskyttet fra alle måsene. Bak i bildet ser du den kritthvite sandstranden som omkranser hele Skanør-Falsterbohalvøya.
Fra denne moloen kunne vi også se Broen i det fjerne.
Dessuten har jeg verdens tøffeste Drømmemann, som tør å trille rundt på en pus på denne måten i all offentlighet.

Havnekontoret

Vi var jo litt spent da hvordan dette skulle gå, med Gringo i trille på restaurant. Fullt av hunder, folk og støy.
Men Gringo spiste villig medbragt pusemat, og ei tørka stingsild, og hadde fullt opp med å følge med på hva hundene gjorde. Tror han følte seg trygg inne i trilla faktisk. Og han er ikke redd hunder.

Utedo.
Gringo går ikke på do ute i naturen, og har derfor med seg do-kassen sin overalt der han skal være over lang tid.
Om den ikke er med holder han seg til vi kommer hjem. Han kan til nød tisse i gresset, men da haster det skikkelig altså. Kan telle på en hånd de gangene han har gjort det.

Vi fikk mye oppmerksomhet på turen. «Næmmen, se, en kissa»(kattepus) » et lite lo-djur»(gaupe). Vi var nok de eneste på campingen med katt. Det var mange hunder der, men katt var nok mer sjeldent.
Mange gjettet på at det var en Norsk Skogkatt, det hadde de hørt om, og det virket som om Maine Coon var mer ukjent.
Bildet viser hvordan det ser ut fra utsiden av teltet når jeg kommer tilbake fra tannpuss og siste dorunde før natta.
Alltid varm velkomst, uansett hvor langt og lenge man har vært borte. Beste som finnes.

Og sånn ser det ut innenifra når far er ute og pusser tennene. Gringo speider utover sitt nye kongerike

Ikke alltid like enkelt å ta selfie når man er tre stykker

Kongen av Falsterbo Resort.
Ikke rart han fikk mye oppmerksomhet. Han satt jo der og kikka på alle som gikk forbi. Han flytta seg ikke en centimeter om det kom store hunder. Heldigvis er svenskene veldig flinke til å holde hundene sine i kort bånd, de svingte til side med god margin når de møtte andre med hund. Vi er imponert, og veldig takknemlig for dette.

På campingplassen var det en bistro.
Der spiste vi middag nesten hver kveld. Det var veldig lettvint for oss med telt, og helt supert at vi fikk komme og spise sammen med Gringo. God mat og veldig hyggelig betjening.
For Gringo var alle hundene, og de små barna topp underholdning. Og han ble nesten trygg på plassens ryddemåse.

Det står en fryktelig gammel og meget spesiell kirke i Skanör. Måtte ta bilde av den.
Bygget er nok typisk for denne regionen, vi så flere bygninger med slike «tagger» i toppen, som ikke var kirker.

Hele byen er superkoselig, med lave, gamle murhus og smale gater med brostein. Stokkroser oppetter veggene, og små søte butikker, bakerier og serveringssteder over alt.

Vi fant en bakgårdsrestaurant og spiste deilig lunsj der en dag. En stor hage med pæretrær og blomsterbed. Skikkelig idyll.
Det satt en gammel mann ved ett av bordene der da vi kom, en byoriginal om du vil, og drakk kaffe og leste ei bok.
Borte ved baren spilte Bob Marley, og ved bordet ved siden av oss satt to søte gamle damer og spiste is.
Vi ble ønsket varmt velkommen av de to som antagelig dreiv stedet da vi kom. Et voksent ektepar. Senere kom de til bordet vårt og slo av en prat. Spurte hvor vi var ifra, og fortalte at de også hadde reist rundt i Norge. Selvfølgelig var de opptatt av Gringo. Han var den første som fikk tilbud om servering.
Jeg drakk en nydelig rabarbradrikke og alt var helt som på en film fra 30-tallet.

Etter ei uke i paradis hadde vi brukt opp campingstolene våre

Gringo var overfylt av nye inntrykk

Det var tid for å pakke sammen og sette snuten hjemover igjen

Gringo sjekker kvaliteten på hotellrommet i Trollhättan.
Første overnatting på hjemturen

Utsikten fra 5.etasje er upåklagelig. Herfra kan Gringo trygt holde måsene på taket på andre siden av gaten under oppsikt.
Heldigvis var det barnesikring på vinduet, slik at vi kunne låse det i en sikker åpen stilling.

Imens Gringo slapper av på hotellrommet, nyter Drømmemannen og Toillåtkjærringa fantastisk Indisk mat på India Palace.
Trollhättan var en veldig fin by, med gågater, restauranter og puber. Mest kjent for produksjon av Saab, men også for sine mange sluser i Göta kanal.
Jeg har vært der en gang før med to venninner, og da var vi på en svær Hööks(Hestesportbutikk)
Her kunne vi godt vært en stund og opplevd mer av byen, men det får bli en annen gang.

Vi valgte å kjøre over grensa ved Magnor. Litt for å unngå lang kø på Svinesund, og litt for å ha litt variasjon i kjøreruta.
Passeringa gikk smertefritt, vi viste pass og innreisesjema, ble testa, måtte vente i 15 minutter på resultatet, og fikk reise videre. Alt dette på 20 minutter

På Kløfta bor broren min Terje, sammen med sin kjære Grete. Vel verdt et besøk. Også her var Gringo velkommen inn, og sannelig ble vi i 2 netter.
En guidet tur til Ask i Gjerdrum, der vi så rasgropa. Helt forferdelig! Så svært! Og biler som ligger ned langs raskanten, delvis sammenraste hus og uthus hengende på raskanten. Hoffåtytty, jeg synes så synd i de som opplevde dette, for et mareritt.
Heldigvis ble alle funnet til slutt.
Mamma og pappa kom oss i forkjøpet og hadde allerede fått en skikkelig historisk rundtur da vi kom, med omvisning på Oskarsborg og i Eidsvollsbygningen. De hadde tatt turen til Kløfta noen dager i forveien, men vi rakk å møte dem før de dro hjemover igjen.
Tusen takk for oppholdet og all den gode maten, hjertevarme og omsorg.

Hjemme hadde det ikke skjedd så mye mens vi var borte. Blomstene ute hadde overlevd uten vannehjelp, plena hadde vokst seg lang og frodig.

Det er alltid godt å komme hjem etter å vært ute i verden. Så kan man strekke seg og være seg selv, ligge i egen seng og gå på egen do. Klatre i eget klatrestativ…
Vi var jo veldig spent på hvordan denne turen med Gringo skulle gå, og hadde lave forventninger. Jeg tenkte at dette var en prøvetur, som vi skulle høste erfaringer på.
Men for en reisekompis. Vi er imponert!
Tenk å bare ta alt på strak arm på denne måten, uten å vite eller forstå hva dette handler om.
Gringo er utrolig tilpasningsdyktig. Og for et tålmod, timevis i bil.
Det kunne jo gått helt galt med bilsyke og frykt. Panikk i teltet.
Istedet virker det som om han trives bare han får være med oss, og har mat, do og lekene sine.
Takk Gringo for at du er godguten vår.

Gringo syns det er så spennende å se på når mor vanner plantene

Man trenger ikke å reise så langt for å få feriefølelsen.
Vi tok en lørdag i Trondheim, i godt vær. Vi starta med en Dahls i Ravnkloa, så på Munkholmbåten og turistene.

Vandret litt gatelangs

Satte oss ned på en rolig uteservering

Spiste utrolig god Indisk mat på Koh i Nor, og fant ut at hit må vi ta med venner neste gang.

Selv om Gringo strever med å finne en god liggestilling her, er han meget fornøyd med den nye uteplassen sin.
Her ute skal vi ha mange fine kvelder og helger framover, og selv om hverdagen har startet kan vi ha litt feriefølelse hjemme, etter jobb.

Publisert

Lille babyen vår har blitt stor gut

Bildet er lånt av Trine Hegna, Saucerful Secret.

Den 24.juni for ett år siden ble denne lille gromgutn født. Midt i sommeren, i et godt og kjærlig hjem på Hølen, Vestby. Der hadde han alt han trengte, og mye mer enn det. Mor Xhesika, far Distant Fire Afterglow og bror Gangster, en liten flokk med andre artsfrender, og beste oppdrettermamma Trine Hegna i Saucerful Secret . Lite visste han om hva som skulle komme.
Og da visste vi heller ingenting om lille Gringo.
3 måneder skulle gå før han ble med oss hjem til Trøndelag og Melhus.

Gringo ble raskt husvarm, bildet over er fra første morgenen etter han kom til oss

Han har sjekka ut grenser, og vært veldig kreativ.

Gringo har vokst mye, fra ca 2,1 kg da han kom, til 7 kg nå.
Det er lenge siden han vokste ut av 3-litersbollen vi brukte for å veie han på kjøkkenvekta

Hver dag har vært ny, og bydd på nye eventyr og oppdagelser.
Det har virkelig vært en fryd å bli kjent med deg Gringo. Sammen skal vi dra videre på oppdagelsesferd i livet, ett nytt år venter.

Det er alltid en humle som må studeres på nært hold

Gringo er en meget flott pus, med en super stamtavle. Han kunne nok ha sjarmert en dommer eller to på utstilling….

… men jeg er redd han ikke er helt der ennå.
Han vil nok mye heller ut i naturen, kose seg med en skikkelig rygg-crawl i mest mulig ruskete terreng, floke til pels og skitne til labber, enn å stå i en tørrsjamposky inne i et svett utstillingslokale med snerpete persere og andre jålebukker.
Livet er herlig!

Bak fv: Koriander, Timian og Gressløk. Foran fv: Løpestikke, Meksikansk estragon og Rosmarin

Det ble urtebed i år også.
Kun gressløken «overlevde» vinteren, så de andre måtte byttes ut. Den ser litt stusselig ut den også, men den skal få en sjanse.

  • Nemesis
  • Humleblomst
  • Peon-tulipan

Det spirer og gror i blomsterbedet også.
En god varmeperiode hjalp på, men også regnet som kom etterpå.

Gringo er veldig nysgjerrig på vann.
Han liker ikke å være ute når det regner, men det å se på vann som renner og drypper er spennende. Hageslangen er digg. Da jager han vannstrålen, helt til han blir våt selv. Ting som flyter i vann er verdt å studere. Men bade vil han ikke. Mye vann med mye lyd, feks flomstor foss, er skremmende og nok til å få panikkanfall. Dusjen er best på avstand.

Apropos vann.
Dette er vann og såpekunst fra da jeg var i vaskemaskina med bilen min sist.

Er det godvær griller vi ute.
Og alt kan grilles.
Dette er rotgrønnsaker fra frysedisken, små fiskeboller og litt tomat og olivenolje. Og selvsagt masse urter fra urtehagen min.
Hverdagsmat med sommersmak.

Og er det helg disker man opp med litt hvitløk, chili, sjalottløk og hvitvin og damper blåskjell på grillen. Selvsagt med utvalgte urter fra bedet. Noen ganger duger loff som tilbehør, andre ganger drysser man litt olivenolje over søtpotetfries i en aluminiumsform og putter på grillen. Funker så utrolig godt for mine løker i alle fall.

Det har vært noen dager med mye varme. Gringo ønsker seg glidelås på pelskåpa si, men har funnet seg en fin plass her for å kjøle seg ned litt på men han venter på å få ønsket sitt oppfylt.

Gringo trives i skyggen

Men når kvelden kommer er det godt å krølle seg sammen i stolen ute. Da sitter vi sånn og koser oss til sola går ned

Vi liker å sitte og se inn i solnedgangen,
men noen ganger(veldig ofte faktisk) flyr det ei humle forbi, eller en veps leter etter ny bolig der oppe i takrenna.
Og det må en jo følge med på!

Og når man setter seg ned slik og har en stille stund, så får man jo sånn arbeidslyst.
Veggen til naboen måtte oljes på samme vis som resten av hans hus. Vi beisa vårt hus, mens han valgte å bruke samme type olje som huset opprinnelig var behandlet med.
Men fyttigrisen for et søl! Jeg trodde all oljen skulle renne av veggen igjen, det rant i flere dager etterpå. Det var ikke bare at det kom dråper fra kanten oppe ved takrenna, men det rant bokstavelig talt direkte av veggen, i store dammer. Noe så meningsløst.
Jeg er veldig glad vi valgte oljebeis på vårt hus.

Men når man først er igang så har det jo en tendens til å balle på seg.
Jeg oppdaga raskt at Drømmemannens tak-dekor(kebab-tak) måtte ned for at jeg skulle komme til og beise der jeg ville.
Og da jeg først hadde revet ned alle veg-pinnene, kom de ikke opp igjen for å si det sånn.
Rommet har vært tyngende mørkt, langt og smalt. Vi har plan om å sette opp en glass-skyvedør på enden, for å utvide sesongen der inne.
Nå hadde jeg muligheten til å lage en skikkelig sommerstue. Drømmemannen var bortreist og hadde ingen mulighet til å komme med innsigelser.

Så da dro jeg på Obs Bygg og kjøpte maling og malte likegodt hele innertaket hvitt (tidløs) med den tjukkeste malinga ever, utemaling. Den var tung å male med kan du si!

Heldigvis hadde jeg god hjelp og støtte av Gringo hele veien. Han vek aldri fra mors side, og passet på at mor tok gode pauser med skulderrulle innimellom

Men rommet ble totalforvandlet.
Det ble større, lysere og lettere.
Nå skal vi bare pynte opp med mer lys, noen planter, litt kurver og trekasser, et speil på veggen, og ny sofa.
Leter etter en brukt hjørnesofa av hyttetypen, med synlig treramme og trearmlener og tjukke gode puter i ullstoff. Helst i et lyst stoff, men kan også trekke om.
Drømmemannen ble litt oppgitt da han kom hjem, med tanke på hvor mye arbeid det var å montere de bambusmattene. Men det gikk veldig fort over, og han gledet seg også over hvor lyst det ble. (heldigvis)

Og dermed kunne vi gå tilbake til å nyte solnedganger, helt til neste prosjekt dukker opp i hodet mitt, eller Drømmemannens

Vi bestemte oss for å gå opp til Vassfjelltoppen, jeg og Drømmemannen.
Det er for galt å ikke bruke turområdene vi har rett utenfor døra. Gringo måtte bli hjemme, det hadde blitt for lang tur for hans del. Det er flott utsikt om du bare går litt oppi lia her også, fra benken ved Lomtjønna.

Det er veldig tungt og bratt å gå opp, men enda tyngre, vondere og brattere å gå ned.
Men tusen takk til dere som har lagt alle de brede, fine kloppene og bygd trappene opp til veien fra Kvål. Det gjør turen over myrområdene overkommelig. Her er det lagt ned stor innsats og mange arbeidstimer.

Gringo har fått seg ny sele. Den gamle hadde mange spenner som pelsen filtrerte seg inn i og den lugga nok litt. Nå er Gringo fornøyd med en mye bredere og mer polstrert sele, uten så mange spenner og klips. Vi tror også at den demper bråstopper mye bedre.

Og vi har kjøpt trille til Gringo.
Han skal jo være med på campingtur i sommer, og da hender det jo at vi spiser både lunsj og middag på uterestaurant.
Vi har sett at hunder får være med ved/under bordet, så da regner vi med at det samme gjelder for katt.
Så kan han sitte i vogna si, trygt skjermet og opp fra gulvet der hundene er,
i bordhøyde, ved siden av oss.

Vi testa vogna i dag, da Gringo var med på stranda for første gang.
Bølgene var veldig skremmende, og da var vogna god å ha å krype opp i.
Dessuten var den et utmerket skjul for de skumle måkene som fløy over oss.
Så, joda, trille var et godt kjøp.