Melhus - Toillåtkjærring

17. januar 202417. januar 2024

Vi har allerede slitt ut en bukett med tulipaner…

Tiden flyr avgårde hjemme hos Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn.
Jula er rydda bort, nissene er plassert på loftet og juletreet ligger på verandaen og venter på et skikkelig stormkast som skal ta det med til de evige granskoger. Gaver er telt opp, takket for, og de som ikke passet er bytta før fristen gikk ut, vi har også supplert med julepynt til halv pris.
Vi har gjort en imponerende innsats med å tømme skapene for julebrød og julemat.
Jobb, hverdag og faste rutiner er gjenopprettet
Vi er godt i gang med å bruke av uke 3 i det nye året.
Også i dette nye året føles det tomt og tamt etter jula har dratt sin vei, og vi gjør derfor små tiltak for å fargelegge tomrommet.
Jeg elsker tulipaner!
Det gjør Gringo også…

Det har vært en travel og begivenhetsrik høst og førjulsvinter.
Det er først nå jeg har tatt meg tid til å se tilbake på alt som har skjedd.
Heldigvis har jeg tatt en del bilder også av de små begivenhetene, som kanskje ellers ville blitt glemt i alt det andre altoppslukende.
Nå ser jeg at vi har hatt noen pusterom underveis, små øyeblikk som er så viktige og energigivende for oss.

Etter lange bilturer og mye bruk av sele og bånd, floker pelsen seg til tover. Gringo er ikke glad i å bli børsta, vi får det ikke til. Derfor bestilte vi time til dyrlegen med pelsstell og kloklipp, samt en sjekk av tennene.
For å spare tid, så ble Gringo med Toillåtkjærringa på jobb først på dagen.
Og da kom innsektteltet til nytte.
Inni det er det god plass til både trille, dokasse, matskåler osv.
Så slipper Gringo å stå i tjor på kontoret. Døra inn til resepsjonen der jeg jobber er åpen, så det er ikke mulig å stoppe han fra å stikke ut på annet vis.
Gringo sovna i trilla si i løpet av kort tid, så null stress å ha med han på jobb en dag.

På Anicura Stjørdal dyresykehus fikk Gringo hjelp med å bli kvitt flokene. Under bedøvelse ble flokene kyndig kammet ut. Det ble to hele søppelbøtter med pels som forsvant. Og likevel var det mer enn nok pels igjen på Gringo. Tror han syns det var godt etterpå. Ikke behagelig med de flokene som sikkert lugger veldig.
Klørne var lange og trengte en klipp. Greit å passe på dette på en innekatt. Han har klorestativ som han bruker mye, men det er ikke nok. Og på de mange turene vi har vært på i sommer, har han ikke hatt tilgang på noe annet å klore på enn teltduken.
Tennene var helt fine.
Nok en gang tusen takk for god og trygg hjelp av Hilde Landfald og gjengen på Stjørdal.
Det er kvaliteten, kunnskapen, tryggheten og servicen som gjør at vi velger dere.

Den 10.august ble en merkedag for fremtiden, en lykkens dag. Lille Henrik kom til verden. Og med det ble Drømmemannen farfar og Toillåtkjærringa bonusbestemor. Tenk det.
Henrik er lik sin farfar, han liker å være ute i god tid, og kom til verden 14 dager før termin. Nå er han blitt en solid og frisk godgutt, alltid med et smil på lur.
Vi gleder oss over å være bæssforeldre.

Nissen på lasset. Jeg har arvet en grevling, eller to. På hytta i Strandageilen ved Halsa

Det er ikke alltid enkelt å håndtere alle følelser fornuftig.
Jeg er overlykkelig og ubeskrivelig takknemlig for å få ta over sommerhuset på Vågland etter mine foreldre.
Stedet er en perle.
Dette er et sted jeg finner roen og kan nyte stillheten. Naturen er slående vakker, det er i umiddelbar nærhet til sjøen. Mamma og pappa har gjort underverker med vedlikehold og oppgradering, så alt er i god stand.
Jeg stortrives, og har aldri lyst til å dra derfra etter et opphold.
Men,
Mamma og pappa har også trivdes veldig godt her, de har skapt mange gode minner og hatt fine dager her ute.
De er begge absolutt i live, og i beste velgående alderen tatt i betraktning.
Pappa blir 88 år i mars, mamma blir 86 år i oktober.
Følelsen av at jeg skal ta dette fra dem er murrer i bakhodet og er vanskelig.
Jeg har gått mange runder med meg selv og selvsagt prata mye med de om dette. Men de er fast bestemt på at nå er tiden inne for å overlate det til meg, de kjenner på alderen og føler det blir for mange hus og hytter å holde orden på.
De har hytte på Røros som skal holdes ved like, og hjemme i Buvika trengs det å stelles litt. Pensjonisttilværelsen har vært preget av mye bilkjøring i mellom alle stedene, plenklipping og masse bygging og vedlikehold av hage og bygninger.
Og alt dette var helt supert for noen år siden, pappa har aldri likt å sitte rolig. Han har vært arbeidskar hele livet, likt å bruke kroppen og hodet til praktisk arbeid, gjerne så tungt og hardt som mulig.
Nå vil de bruke mer tid hjemme og på Røros, og jeg håper de kan bruke tiden til å kose seg mer sammen, nyte at de har hverandre og tross alt ei brukbar helse.
Jeg har lovt å ta godt vare på stedet, og at de skal få komme på besøk når de ønsker.
Men jeg har også bedt om tillit til å få gjøre ting på min måte, tilpasset vårt liv og behov. Vi er ikke helt pensjonister ennå, vi jobber fem dager i uka, og helgene flyr forbi. Vi har ikke samme muligheten til å være her så ofte og så lenge som de kunne.
Jeg trenger å få sette mitt preg på stedet, uten å slette alle spor etter dem.
Det er jo de som har gjort plassen til en perle, og her er det mange gode minner etter da jeg, Heidi og Svartfot besøkte dem her ute.

Gringo på utkikk etter nabokatta på Strandageilen. Stabblandet i bakgunn

Vi trives jo hjemme også, og noen helger er det godt å bare slappe av med en tur i skogen i godværet.
Spesielt fint er det på høsten, når man kan sanke bær, sopp og flotte fotomotiv.

I høst var det mye god sopp å plukke i skogen. Å da blir det ekstra morsomt.
Når man går etter teft og plutselig står man midt oppi et hav av traktkantarell, så langt man klarer å se.

Gringo har blitt en godt trent sopp-katt, og legger seg ned ved soppstedene. Gjerne midt i. Her har han funnet gul kantarell rett ved stien.

Et godt resultat. Dette blir det mange gode Finnbiff-middager og viltgryter av.
Det er ganske trivelig når været er så godt at man kan sette seg ned ute på verandaen når man kommer hjem fra sopptur, og bare ta rensinga ute.

Turen trenger ikke alltid være så lang. Gringo er fornøyd med en tur på den frodige plena vår og han. Han digger å leke med pinne, og får mye god trim av å løpe rundt og rundt etter den, helt til moren blir helt tommelumsk etter all snurringa.
Da må vi sette oss ned og ta en liten pause, helt til pulsen og pusten roer seg ned litt.

Regnværsdager bruker vi til å drømme om farger, og planlegge oppussing på Strand.
Gringo vil gjerne bidra han også.
Vi har en plan om å bygge luftegård til Gringo på verandaen. Litt på samme vis som han har hjemme. Så kan han være uten bånd ute, men trygg for ørn, grevling, rev, hannkatter, hunder og biler.
Det er 2 damepuser hos nærmeste nabo, de har allerede observert Gringo, og vist interesse for han. Tror dette blir hyggelig. Gringo liker veldig godt å studere puser på avstand, de som kommer for nærme blir blankt avvist.
Men Gringo-luftegård blir det ikke før til våren.
Vi kan bruke høsten og vinteren til å finpusse litt inne.

Kjøkkenfrontene har nok sett bedre dager, men selve skapene/skroget var helt ok. Frontene er sponplate med eikefolie.
Ventilatoren har nok også gjort sitt, i allefall utseendemessig.

Har alltid ønska meg gult kjøkken, syns det er så friskt og sommerlig. Og hvor passer det bedre med gult kjøkken enn på sommerstedet på Strand?
Men det må være riktig gulfarge.
Etter en god del leiting fant jeg omsider gulfargen jeg hadde sett for meg. Gullgul. Fargerikes egen farge.
Anbefaler Fargerike Reinaas på Tiller, du verden for en service. Der deler de mer enn gjerne av sin fagkunnskap
Bruker Trestjerners Premium Gulvmaling. Forbehandler overflatene med Trestjerners Gulvrens for å fjerne fett og skitt. Ellers ingen primer eller heftgrunn. Denne malinga skal tåle det meste og er overmalbar etter fire timer.

Litt av en forvandling eller hva?
Nymalte kjøkkenfronter, og ny ventilator. Vi valgte å sette på de gamle messingknottene igjen. De var egentlig ganske fine og passa stedet godt.

Huset var fullt utstyrt og møblert da vi overtok. Noe bytter vi ut, noe pusser vi litt på og det meste beholder vi som det er. Dette er stua, med nydelig utsikt over fjorden. Vi kjøpte nye lenestoler. De som sto der fra før var store og kjempetunge. Vi bytta dem med disse to litt enklere svingstolene. Her sitter vi og nyter morgenkaffen og følger med på båtene på sjøen og alle småfuglene i hagen. Og ja, jeg fikk kikkert i julegave, så nå kan jeg se etter om det er folk på gården på andre sida av fjorden, der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Veiløst og rasutsatt.

De gamle pinnestolene fikk ny farge, Natural Blue. I Trestjerners Premium gulvmaling. Understell på bord likeså. Bordplatene fikk en god omgang av Drømmemannen og hans slipemaskin, etterpå ble de smurt inn med lysfarget Trestjerners Gulvolje.
Kjøkkenbordet sto der etter mamma og pappa. Salongbordet kjøpte vi for 400,- på finn.no

Etter all den vellykkede malinga, kunne vi ikke stoppe der.
Vi reiv av taklistene. De var beiset mørk brune i beste 80-tallsmote, dessverre hadde noen glemt å maskere disse da taket ble malt hvitt en eller annen gang. Tror det var før mamma og pappa kjøpte huset.
Veggene malte vi i Washed Linen. Da ble vinduskarmene og listene rundt vinduer og dører med i dragsuget. Sokkellista på kjøkkenet likeså. Den strukturmalte, hvite murpipa fikk også bli med. Hele kjøkkenet og stua faktisk. Og vi likte fargen så godt at vi har kjøpt mer maling for vaskerommet og gangen forbi soverommene og badet. Så neste gang vi drar utover fortsetter vi med det.
Gringo har jobben med å teste om hvor raskt malinga er sittbar. Han er alltid med der det skjer, liker å være sammen med oss og hjelper til når vi jobber.

Taklistene ble erstattet med tjukt hamptau, 30 mm, kjøpt på Biltema. Vi hadde litt flaks og traff med samme dimensjon som de gamle taklistene, så ledningene fikk være der de var. Og det var bra, for de hadde vi malt.
Drømmemannen fant raskt teknikken med å skru fast tauet. Skruene forsvant litt inni tauet, så de syns ikke så godt.
Syns da hamptau passer godt på et sted som dette, nære sjøen og fiskeri og gamle seilbåter.
Toillåtkjærringa får noen slike innfall innimellom, og denne gangen ble det skikkelig bra. Godt fornøyd, og viderefører hamptau som taklist i gangen også. Vi har kjøpt inn.

Ja, og så har vi bytta ut den gamle sofaen.
Flott farge, ser nesten ikke brukt ut, supersolid velourstoff, men du kjenner rammeverket i den når du setter deg i den.
Tror mamma kjøpte den på gjenbruken for 300,- en gang i tiden.
Så nå ble den erstattet av en kremfarget kosesofa fra Ikea, kjøpt på finn.no. Fraktet fra Oppdal til Melhus av selger, og fraktet fra Melhus til Strand i stor leiebil fra Getaround. Heldigvis vaskbare trekk, en slik transporthistorikk setter sine spor på en kremhvit sofa.
Det å leie varebil av getaround var en fiffig løsning gitt.
Alt foregikk via en app. Først finner du en passende bil i passende nærhet, så bestiller du den til passende tidspunkt, for en passende periode, du kan leie den på timer eller dager uker. Så får du nøyaktig hentested en time før leieperioden starter, og når du ankommer så kan du låse opp bilen med appen. Nøklene ligger inni bilen. Så sjekker du bilen for skader, tar ti bilder på angitt sted rundt på bilen og inni bilen i appen.
Du har selvsagt lagt inn betalingsmiddel på forhånd og blitt kredittsjekket ved innmelding. Så er det bare å kjøre, laste og losse.
Etter bruk fyller du opp tanken og tar bilder på nytt. Legger nøklene inni bilen og låser med appen. Kjekt altså.
Vi fylte vår leiebil med stor hjørnesofa, ganske stor gassgrill, en gjesteseng type uttrekkbar dobbeltseng m madrasser osv.
Så kjørte vi en onsdag ettermiddag etter jobb, og returnerte før midnatt.
Det eneste vi hadde å utsette på leiebilen var altfor dårlige lys.
Det krydde av vilt på strekningen denne kvelden, det var stappmørkt.
Så vi tok det rolig.
Vi kjørte forbi en trailer hvor det lå et temmelig flatt rådyr under. Det eneste vi kunne bidra med var telefonnr til politiet, 02800 som er det nr du skal ringe ved slike uhell.
Heldigvis gikk det bra med oss denne gangen, selv om det var mange nesten-treff. Vi fikk blant annet se en enorm og staselig kronhjort, midt på vegen framom oss. Han strevde på den glatte asfalten, men fikk flytta seg akkurat tidsnok.

Uttrekkbar dobbeltseng til gjesterommet, kjøpt på finn.no
Sengeteppet oppi har mamma hekla til meg.

Det er veldig vakkert på Strand, så vi må ikke bare bruke all tiden vår her ute på å pusse opp. Vi må ut i den frisk sjølufta og nyte freden og roen. Gringo koser seg veldig

Sjekk den utsikten fra godstolene i stua da

Gringo er glad i å sitte og se ut han også, men syns kanskje noe av pynten er litt i veien

Fluejakt. Og flua har landa i lampa. Bare nesten lang nok til å rekke opp.

Det er som min kollega av meg sa: «bra det ikke var den dyreste genseren» da ullgenseren til Drømmemannen fra Tiger of Sweden ble med de vanlige klærne inn i vaskemaskina på 40 grader bomullsvask.
Det tok flere minutter før jeg forsto hvilken genser det var da jeg plukka ut klærne for å henge til tørk. Jeg var innom flere alternativer om hvem sin barnegenser det var, før jeg endelig forsto sammenhengen.
Unnskyld kjære!

Høsten er fin hjemme også den. Lav sol og tur i nabolaget

Det går litt hit og dit, i rykk og napp, når vi går tur.
Så derfor velger vi trille når vi skal på langtur, for å kunne ha en viss framdrift.

5. november 2023.
En flott dåpsdag til Lille Henrik.
Først i Klæbu kirke, og så på Haugum gård.
Takk for at vi fikk være med og dele denne dagen med dere.

Kosegutt.
Gringo har blitt mer kosete i det siste, og vil gjerne ligge i nærheten av oss i sofaen.

Men vi kan jo ikke bare ligge å krølle oss på sofaen.
Vi rakk en trilletur til Rønningen i Bymarka Trondheim, med kakao og vaffel ute på verandaen.

Det er alltid god hjelp å få på systua.
Her syr Litjgutn og Toillåtkjærringa liftgardiner til kjøkkenvinduet på Strand

Jeg er alltid forsiktig, og på vakt, når jeg klipper stoff med den sylskarpe skreddersaksa mi. Det kommer garantert et angrep

Toillåtkjærringa er veldig stolt mamma til Heidi, som den 7. november var i Olavshallen i Trondheim og mottok sitt andre fagbrev. Denne gangen i bilfag, som bilmekaniker.
Fra før har hun fagbrev som industrimontør/industriport-montør.
Takk for at vi fikk være med deg og oppleve en superflott seremoni, der nye, dyktige fagarbeidere ble feiret.

Gringo er medlem i Oriontologisk forening, og elsker å se på fugler på avstand.
På Ringve botaniske hage i Trondheim er det veldig mange småfugler.
Og når vi mater dem kommer de altfor nærme, så Gringo syns det er litt skummelt.
I tillegg fikk vi kjeft av en mann som trodde vi skulle fore Gringo med småfugl.
Dessuten var det isekaldt.
Så vi dro hjem.

Fullmåne, snø og kulde. Det er vakkert i Melhus også.

Vi kom i mål med julegavehandelen i år også, mamma.
Greit å hjelpe hverandre litt i julekaoset.

Dette har vi grua oss til lenge. Skapene på kjøkkenet hjemme har blitt stygge. Vi malte med grunning og vanlig supermatt veggmaling for noen år siden, men det tok ikke lang tid før malinga skallet av ved håndtakene.
For en stund siden kjøpte vi inn selvklebende folie for å sette på det, men vegret oss og utsatte og utsatte jobben.
Etter all malinga med gulvmaling på Strand, så kom vi i siget, og bestemte oss for å prøve Trestjerners Premium Gulvmaling på kjøkkenet hjemme også.
Og Toillåtkjærringa bestemte at det måtte skje før jul.
Drømmemannen skrudde av håndtakene og Toillåtkjærringa rulla på 2 strøk med maling, etter vask med Gulvvask først.
Og plutselig var det gjort på et blunk, etter alle år med gruing og utsettelse.
Kjøkkenet ble som nytt, med mer riktig glansgrad, silkematt, enn den tidligere supermatte. Silkematt ser helt likt ut som sideskrogene, topplist og sokkel.
Endelig!

Kun 4 slag i år. Sitronkjeks med pistasjenøtter, kavring etter mommos(farmor) oppskrift, kolakaker og en Sara Bernhard i fryseren(og der står den godt).
Vi ble enige om å begrense utvalget og mengden julebrød denne gangen. Vi fant avglemte julekaker langt utti juni siste år.
Men noe må en ha, baking er litt moro og gir god julestemning.

Juletrefangst i Buvikmarka, i skogen til min kjøre bror Halgeir.
Det gir veldig julestemning det.
Frisk luft, trivelige folk, pølsegrilling har blitt en fin tradisjon siste søndag før jul

Og så var det oss toan da, Tuppa mi.
Julegavehandel.
Usikker på om vi kompliserer ting eller løser ting når vi to er på shopping. Vi snudde mange steiner, og var innom mange ulike alternativer, men kjøpte nesten ingenting.
Men vi kosa oss og hadde mange gode samtaler denne kvelden.
Og vi la en god plan på shoppingen videre.
Og ikke minst, vi kom i mål til slutt, sammen og hver for oss.
VærdensbesteHeidi

Gringo studerer juletreet.

Så ble det jul da, likevel.
Flotteste juletreet vi noengang har hatt.
Lillejulaften kom Heidi og Kristian og spiste julegrøt med oss.
Julaften var vi 8 store og 1 liten +Gringo til middag, og med påfyll av 2 stk til pakkeåpning.
Juledag var vi i juleselskap til min bror Halgeir og svigerinne Sigrid
2.juledag var det julelunsj til Drømmemannens søster Siw
3.juledag var butikkene åpna igjen så da bytta vi julegaver, og brukte opp gavekort
4.juledag fylte vi bilen og dro på hytta på Strand

Stapp-forkjøla, men ved godt mot.
Planen var å rømme unna nyttårsfeiring og raketter. Her ute er det stille og fredelig.
Kaldt og mye snø, men vi har masse ved som vi mater vedovnen med.
Vår gode og snille nabo Leif har vært ute og måka opp gangsti fra garasjen til døra før vi kom. Det er vi veldig takknemlige for, for det var veldig mye snø der.

Gringo er på post, holder utkikk over eiendommen på Strand.
På tidligmorgenen sitter han der og prater med rådyra som spiser nyper som henger igjen på buskene utenfor.
Så kjefter han litt på sjura som jager småfuglene, og kjatrer med dompappen og meisene som våger seg frampå foringsautomaten.
Mye underholdning og mye å følge med på for en liten pus.

Vi tok med litt jul til hytta også.
I skapet fant vi masse røde duker og brikker som mamma har hekla. Akkurat passe nok julestemning.
Gringo trives i nysofaen og han.
På nyttårsaften var det helt stille fram til fem minutter før midnatt. Da hørtes noen raketter i det fjerne, men det varte ikke lenge.
Men Gringo syns likevel det var best å sette seg under salongbordet, tett ved føttene til moren.
Ikke greit å være dyr på en sånn natt.

4. september 2022

Høst

Høsten er den årstiden alt faller på plass, og kommer i normal gjenge igjen etter sommerferien.
Sommerferien da man glemmer hvilken dag det er og ingenting har sin faste plass. Alt bare flyter i en eneste stor koseboble.
Nå ringer vekkerklokka til fast tid hver morgen, vi har funnet tråden på jobb, og tatt igjen det forsømte, kommet igang med trening igjen, hverdagsklærne har allerede vært i vaskemaskina flere runder allerede, salami og leverpostei topper handlelista, og brødet har blitt grovere.
Toillåtkjærringa liker høstens klare luft, utsikten blir lengre og videre.
Liker å gå i skogen og sanke bær og sopp.
Finne fram urfølelsen av å høste av naturen for å klare seg igjennom den harde vinteren. Joda, fryseren inneholder bær og sopp fra både 2021 og 2020, så det går bra uten også, men skogen lokker.
Og man vet jo aldri i disse tider.

Skogen lokker med sopp i fleng. Det er kantarell så langt øyet ser enkelte steder.

Det å dele en turopplevelse med gode venner er fantastisk.
Å skravle seg opp de bratteste bakkene, ta en velfortjent hvil med spekemat, øl og akevitt på toppen, og å konkurrere om å finne den største kantarellforekomsten på tur ned.
Livet er godt

Kosestund ved grinden.
De unge kvigene ville gjerne bli klødd under kinnet

Her har det vært husdyrhold i mange hundre år

Og når kvelden ennå er ung, og man ønsker å holde på den gode stemninga fra turen, hva er vel bedre enn å sette seg ved bålpanna, og bare nyte det beste selskap og Bynesets flotteste utsikt.
Slike stunder ønsker man aldri tar slutt.

Vi hadde dårlig samvittighet for å ha vært på flott tur uten Gringo, så søndag var Gringodag.
Og turen gikk til Ladestien, og til slutt på Ladekaia, en koselig restaurant på kaikanten og midt på turstien.

Her er det lov å ta med hund (og katt, regna vi med) innendørs i den ytterste avdelingen av restauranten.

Etterhvert krøp Gringo opp i sofaen i mellom moren og far, og tok en liten blund.
Her var det trygt og godt.
Det er jo nesten så man holder pusten, for Gringo bruker ikke å komme og legge seg så nær.
Han ligger aldri i sofaen hjemme, og aldri i fanget.
Det er bare å nyte øyeblikket.
Takk til Ladekaia for god og trygg atmosfære, og god mat.

«Se på den tøffe, nye vogna mi da!!!» Gringo sitter stolt og rakrygget i nyvogna si på tur.
Endelig ble det ny vogn med større hjul og demping.
Større plass til Gringo ble det også.
Jomfruturen gikk fra Vådan til Grønlia i Bymarka, Trondheim

En kan jo ikke bare sitte i vogna, Gringo liker å strekke på beina og sniffe rundt.
Her nyter han utsikten utover Sjelbreia fra Grønlia

Det ble faktisk så godt å være på tur i ny trille, at etter å ha spist en porsjon våtfor så sovna Gringo i vogna si.
Drømmemannen og Toillåtkjærringa kosa seg i sola med is og kaffe.

Ut og sjekke området rundt hytta før vi starter hjemtur

Alltid spennende å komme seg opp i høyden for et bedre overblikk

Gringo følger interessert med på sauene som beiter ved Stykket.
Denne turen ble full av spennende møter med mange ulike dyr.
Det startet da vi gikk igjennom boligfeltet fra parkeringa på Vådan. Da kom det løpende en katt med mus. Katta rullet rundt og lekte seg med fangsten sin midt på plena foran oss, som om den ville vise oss hva den hadde fanget. Gringo fikk selvfølgelig med seg alt fra tilskuerplass i vogna si.
Selvsagt fikk vi se mange ulike hunder underveis.
De fleste løper rett forbi vogna uten å ense at Gringo er der, og noen bare later som de ikke ser han.
Noen bruker disse møtene som trening og roser hunden sin når de går forbi uten bjeffing osv.
Gringo bare setter seg på rumpa og lar de passere, om han er ute av vogna og går selv.
Vi møtte en kar på sykkel med en stor Samojed i bånd.
Han gikk av sykkelen og kortet inn båndet på hunden da de gikk forbi. Jeg tok Gringo i armene og snudde ryggen til. (Gringo var ute av vogna og gikk på egen hånd akkurat da) Mannen sa at hunden hans hadde en formening om at puser hadde et høyt næringsinnhold, så han valgte å kontrollere hunden trygt forbi oss. Tusen takk! Vi liker at hundeeiere tar ansvar og viser hensyn. Tror ikke hunden så Gringo, så ingen dramatikk i denne episoden.
Vi passer selvsagt ekstra på når vi er på tur sånn, men heldigvis har de aller fleste hunden i bånd og under kontroll.
Så traff vi en hakkespett inne i skogen. En flaggspett som drev å jobba med et tre rett ved stien. Vi hørte han lenge før vi fikk lokalisert og sett den.
Gringo ble helt perpleks, og klarte ikke å få frem fulglejakt-lyden sin engang. Tror han var usikker på om dette var en fugl eller maskin.
Rett før parkeringsplassen sprang det et ekorn over veien før oss. Da satt Gringo inni vogna si, men spissa ørene og studerte ekornet mens det fløy opp og ned trestammene ved veien.

Her er Gringo på luftetur rett ved der vi bor.
Det satt en rødstrupe inne i buskene rett ved fortauet.
Sett på lyd og hør Gringo skvatrer og fuglen kjefter og varsler de andre fuglene om katt i nærheten.

Ny dag, nye eventyr.
Vi måtte ta en tur i dag også.
Det går ikke å sitte inne i det nydelige været.
Her er vi på tur til Teisendammen i Bymarka, Trondheim

Det er alltid mest spennende inni skogen, utom stien.
Det prøvesmakes gress, det sniffes og analyseres.
Ting som muligens rører litt på seg må kontrolleres.
Far får testa tålmodet.

Intens stirrekonkurranse med svær and ved Baklidammen, Bymarka i Trondheim.
Gringo er usikker på om størrelsen på dette byttedyret er i overkant
Far har stramt bånd på Litjgutn sånn i alle tilfeller

21. august 202221. august 2022

2 dager

Kunsten å ta styring over livet sitt, og kose seg når man kan

Følelsen av at livet raser forbi uten at man rekker å henge på.
Dagene som kom og gikk, og ble fylt med jobb, sur kaffe og en dårlig tv-serie.
Fridagene som kommer like brått på hver gang, så midt i fleisen overraskende at man ikke rekker å være kreativ nok til å finne på noe genialt artig som alle vil være med på.
Panikken som brer seg over at man sløser bort verdifull tid med å ikke gjøre noe?
Alle drømmene man hadde, alle de gangene man tenkte: ååhh det skal jeg gjøre en gang.
Men så blir det liksom aldri tid nok, eller så passer det bedre en annen gang.
Og når man endelig har tid så klarer man jaggu meg ikke å huske på en eneste av de drømmene.
Stress!
Kanskje man drømmer for stort? Kanskje krever man for mye av seg selv når det gjelder kreativitet og geniale påfunn?
Kan det være sunnere, og gi mer glede om en slipper skuldrene ned og tenker enkelt?
Kan livet bli litt enklere om ikke innbiller seg at alt må være perfekt i alle andres øyne, at det ikke trenger å gi deg 1000 nye likes på sosiale medier?
Er det lov å bare tenke på egen godfølelse, uten å måtte imponere andre?
Å tørre å tro på seg selv og det man føler og liker.
Trivsel!
Og det kan man jo bruke noen dager av livet til.
Å bare trives.
Ikke bortkastet tid det

Vi er inne i en god flyt når det gjelder å finne på noe i helgene.
Mulig vi ennå lever godt på energien vi fikk av sommerferien vår.
Drømmemannen hadde lenge snakket om å dra tilbake til der han er født, og videre hadde sine barndoms feriedager, han ville vise fram stedet til Toillåtkjærringa.
Vi planla reiserute, og ble enige om at Gringo skulle få være hjemme. Her ble det for mye bilkjøring på svingete og dårlig vei.
Men Drømmemannen og Toillåtkjærringa liker å kjøre bil, oppdage nye steder og kjøre veier de ikke har vært på før. Og selvsagt var det rom for å ta avstikkere på ruta.

Vi kjørte fra Melhus om Hølonda og Svorksjøen, og da måtte jeg vise hvor loppemarkedet den 10.september skal være, i Vonheim forsamlingshus på Jåra mellom Korsvegen og Gåsbakken.
Rett ved siden av der igjen ligger Kolbrandstad Stavkirke, og der hadde vi jo ikke vært før.

Kolbrandstad Stavkirke er bygget på stedet der den gamle stavkirka lå.(nedlagt i 1681)
3000 dugnadstimer ble brukt i perioden 1997-1999, og hele bygda var i arbeid.(130 lokale arbeidsfolk). Både lokal smed og treskjærer. Furu fra Melhus, og steinene i grunnmuren er fra et gammelt fjøs i nærheten.

Da vi var der var ikke kirka åpen, men den blir jevnlig brukt til både gudstjeneste, dåp, vielse og enkelte katolske messer.
Den ligger på en helt nydelig plass, med fenomenal utsikt over dalen sørover.
Her kan man nyte stillheten og finne ro.
Veien fra Korsveien er godt skiltet, så det er lett å finne frem.

Dette er en av mine drømmer.
En vei til huset mitt, med gress på midten.
Fra Hølonda kjørte vi via Svorksjøen, og kom inn på gamle riksveg 65 på Svorkmo. Sørover derfra og en liten stopp på Coop Marked Nybø, på Rindalsskogen.
Vi måtte jo ha is.
Vi tok av ved et skilt som det sto Lomunda på.
Drømmemannen viste meg flotte seterdaler og topp jaktterreng innover fjellene mot Søvasskjølen.
Vi kjørte forbi den gamle skolen som engang var i Drømmemannes families eie. Der fortalte han om fullt hus, lek og moro og mange gode minner fra påske og sommerferier.
Nå er det nye eiere, men heldigvis godt tatt vare på.

På denne lille gården i Lommunddalen hadde Drømmemannen jobb som slåttekar på somrene i tidlige ungdomsår.
Gården ble drevet av et søskenpar som var født og oppvokst på stedet.
Barnløse, men utrolig snille og gjestfrie. Drømmemannen forteller om hardt arbeid, men god lønn. Han ble godt tatt vare på, og passet på så han ikke skadet seg i arbeidet. Det er mange farer på en gård, og hvis man ikke er forsiktig og våken kan det gå ille.
Det var spesielt viktig å vokte seg så man ikke kom i klem mellom kyrne når de skulle inn og ut av fjøset, før og etter melking.
Likevel klarte Drømmemannen å havne på sykehus etter en episode nede i siloen. Heldigvis gikk det bra, sjøl om blindtarmen ble fjernet ved en feil.

Drømmemannen forteller om et tilsynelatende godt liv på gården, tross enkle kår. Huset var kaldt og trekkfullt på vinteren, og en kan forestille seg at det måtte føles ensomt, uten barn og ektefeller, men de hadde jo hverandre de to søsknene. Og 5 kyr, og katt. Og de hadde mye besøk, de var jo så hyggelige og snille. Alltid topp oppvarting uansett hvem som kom innom.

Nå står gården til forfalls, naturen er i ferd med å ta tilbake stedet.
Og det er så utrolig trist.
Tenk på hvor mange arbeidstimer som har blitt lagt ned for å bygge opp en fin gård, rydde skog for å lage beite og for til dyra, bygge driftsbygning og bolighus. Alle dagene, årene med hardt kroppsarbeid for å holde seg selv, familien og dyra i live på en god måte.
Å ha en gård og et liv man kunne være stolt av.
Så blir de gamle og ingen til å ta over etter seg. Ingen arvinger som orker tanken på et hardt liv på bygda, uten nevneverdig fortjeneste.
Og så blir bare minnene igjen, en stund…

Det står mange tomme, gamle hus i Lommunddalen. Husene dør samtidig som de som bodde der. De som delte livet sitt med huset.
Et husskjellett fullt av gode og dårlige minner. Et vitne til et helt liv. Om disse veggene kunne fortelle…
Fattigdom og en stusselig tilværelse.
Heldigvis tok de godt vare på hverandre på bygda, det var hjerterom for alle.
Men når man tenker på at det er bare 35 år siden…

Heldigvis er det unge ildsjeler som brenner for bygda fremdeles, også i Lommunddalen. De driver gård og investerer i framtida. Nye ideer og nytt blod strømmer gjennom dalen.
Håper de får støtte og anerkjennelse fra resten av samfunnet for det pågangsmotet de viser.
Det står det virkelig respekt av.
Vi trenger de unge som driver bygda videre, hjerterommet og omtanken for hverandre, inn i kommende generasjoner.

Neste stopp på veien var Hoston, Orkland kommune
Ikke visste jeg at det var så vakkert ved Hostonvatnet.
Man trenger å ta på seg turistbrillene innimellom, for å ta seg tid til å se skjønnheten i nærmiljøet og nabokommunene.
Det hjelper med en iskaffe og litt påsmurt tynnlefse å da.

Og da vi kom til Fannrem tok vi like så godt turen opp Sundlibakkene, og over Lauvåsen og innom Lisbetsætra, Skaun kommune
Dette er et sted som har blitt brukt til mye forskjellig opp igjennom tidene.
Bygd ferdig i 1887.
Med «koldvannsbade, furunålsbade osv egner anstalten sig til behandling af almindelig nervøsitet, morfin- og nikotinforgiftninger samt kroniske fordøielssygdomme»
Etter dette ble driften lagt om til sanatorium for tuberkulosepasienter, og senere igjen hotell og feriested.
I nyere tid har vi kjøpt kaffe og vafler der på søndager. Og blitt underholdt av lokal revy med servering av middag i pausen.
Nå er jeg usikker på livet her på Lisbetsætra, det ser forfallent ut. Ikke vet jeg om det er i kommunens eie eller om det er private som eier stedet. Siste artikkel i avisa fra stedet handlet mest om spøkelser.
Mange fine turstier fra og rundt Lisbetsætra er det iallefall.
Mulig bærterreng, møtte mange med blå lepper(ikke spøkelser), og bærplukkere i hånden.
Det ble en innholdsrik tur på nesten 8 timer.
Artig å bare stikke innom steder som man plutselig husker fra tidligere.

Søndag var det Gringos tur.
Vi tok med soppkurva og dro på Øyberget.
Gringo ønsker seg virkelig ei ny trille med større hjul og dempere.

Selvfølgelig gikk Gringo store deler av turen selv.
På bildet er han på fuglejakt.
Det er mye som tar fokuset bort fra framdriften, så det tar litt tid når Gringo skal gå selv. Men han koser seg, og da gjør vi også det.
En ny milepel ble også satt i dag, da Gringo gikk på do med bommelibom i lyngen for første gang.

Mange pene sopper, som ikke havner i soppkurva vår

Ujevn framdrift, enkelte ganger går det raskt framover. Far er litt utålmodig.

Vi kom fram til Øyberget, nøt utsikten og tok en Litago og en Kvikklunsj.
Gringo fikk yndlingsvåtforet sitt.
Resten av ruta er mindre humpete. Vi slipper å bære vogna med Gringo inni. Hit opp har stien vært full av store klynger med røtter, og da blir det for tøft for denne trilla.

Så fant vi ganske mye sopp da.
Mest kantarell, noe piggsopp og bittelitt traktkantarell.
En helt nydelig dag i skogen

27. desember 202127. desember 2021

2021

Det er tid for å stoppe opp og se seg over skuldra, og reflektere litt over året vi nå straks har brukt opp.
Jeg har brukt litt tid for å komme i gang. Den siste tiden har krevd hele meg, og jeg har ikke vært flink nok til å hvile og hente meg inn. Mye har skjedd i nær omkrets, og jeg har en tendens å leve meg inn i det for mye.
Heldigvis har jeg Drømmemannen med verdens største tålmod, som alltid er der for meg. Trygg og god.
Jeg har lært mye og gjenoppdaget sider ved meg selv.
Jeg har blitt mer bevisst mine svakheter, utfordringer og hvordan jeg påvirker de jeg er glad i.
Jeg er i ferd med å finne mitt bedre jeg, uten garanti mot at jeg kan falle tilbake i feil spor innimellom. Jeg lærer og utvikler meg hver dag, og det føles godt.

Vi gikk ut av 2020 med en grusom rasulykke på Ask, Gjerdrum. Med en imponerende redningsaksjon som fulgte oss langt inn i 2021.
Når man har vokst opp og levd nesten hele livet på kvikkleire, klarer man meget godt å sette seg inn i skrekken og fortvilelsen, og føler veldig med alle de involverte.
Det er godt at alle ble funnet til slutt. Og det ser ut som om lokalsamfunnet har vært dyktige på å hjelpe hverandre. Men livet blir aldri det samme etter dette.
Varme tanker til folkene i Gjerdrum
Håper vi til slutt lærer oss at grunnforholdene må granskes nøye, og sikring mot kvikkleireskred må på plass der det ferdes og bor folk, og at ingen får bygge eller rote i jorda der det er usikkert. Med all teknologi og kunnskap vi har i dag, skulle slike katastrofer være mulig å unngå.

Covid-19 ble også med oss inn i 2021, og alt tyder på at vi skal få slite med en eller annen variant i lang tid framover.
Ja, vi er drittlei, men det fratar ikke denne pandemien alvoret. Så vi må nok fortsatt krige videre med full styrke.
Samtidig som vi kan ta et minutt i stillhet for de som tapte kampen, alle deres nære og kjære som mistet en i krigen mot korona.
Nytt av året var påbud av munnbind, og Vaksinen.
De fleste av oss følte på samfunnsansvaret og takket ja til både dose 1, 2 og 3, og de aller fleste har foreløpig kommet ganske bra utav det. Vi mistet dessverre noen tapre soldater til Astra Zenica tidlig i vaksineringen. Heldigvis fikk mange bare en liten smaksprøve på sykdommen i et par dager etter stikket. Jeg tenker at denne sykdommen i fullversjon vil jeg ikke ha, og er glad jeg er bestukket, og tar gjerne siste stikk med rak rygg.
Min tillit til Camilla Stoltenberg er fullstendig.
(Camilla vs Charter-Svein&andre vaksinemotstandere=10-0)

Likevel er ikke alt tungt og svart.
Midt oppi pandemien, permitteringer, konkurser og arbeidsledighet fikk jeg meg jobb. Et vikariat som kundekonsulent hos Wright trafikkskole på Tiller og på Orkanger. Starta 11. januar, og jobber der ennå. Trives kjempegodt.

Klassebilde av 1.klasse Allmennfag(Samfunnsfag m/Media som linjefag) på Tiller Videregående skole 1988/89

På grunn av pandemien og smittesituasjonen i vår, var vi nødt til å utsette vårt 30-års jubileum til november. Men da ble det Russefest altså.
Vår høyt elskede og superspreke klasseforstander, Astrid Gynnild, hadde funnet fram avskjedstalen fra 1991, og fikk fram både latter og tårer.
Praten gikk naturlig og lett, og vi mimret og koste oss med god mat og drikke på Benja Siam Syd.
Og vi hadde bildeframvisning, (med bilder som slett ikke egner seg her) Vi var enige om at heldigvis så fantes ikke facebook og instagram, eller tiktok den gangen.
Det er utrolig at det er 30 år siden vi var Tiller-Russ’91

Toillåtkjærringa som 4 år, 40 år og 70 år i følge Snapchat

Jeg har hørt at når man blir ordentlig gammel så vokser det ut bart, både over og under leppa, men håper det ikke blir så mye.

Vi har tidvis levd som «normalt» i 2021. Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn fikk oss en flott tur til SydSverige i sommerferien, og har sluppet ned skuldrene litt når det gjelder sosial omgang. Vi har vært på byen og spist og kost oss sammen med gamle og nye kollegaer. Men ikke så altfor ofte. Det frister ikke så mye som tidligere, vi venter til det blir trygt før vi slipper oss helt løs.
Men på Lerkendal var vi 17.oktober og så Rosenborg tapte mot Vålerenga.

I slutten av oktober holdt Wright årsfest på Danskebåten, og Toillåtkjærringa fikk seg en nydelig dag i København. Deilig å bare se på folkelivet, kjenne litt på storbypulsen. København er en nydelig by, som jeg trives veldig godt i. Men jeg savnet å ha Drømmemannen med meg denne gangen.
Selvfølgelig måtte jeg nyte sildebord med en lille en.

Hjemme fikk vi da endelig opp en forbedret versjon av sikkerhetsgjerdet rundt verandaen. Nå ble vi kvitt de provisoriske, stygge, kvite gjeterpinnene. Vi satte opp solide tre-spiler i stedet, og festet nettingen med strips. Stødig og solid, og mye penere.
Nå kan Gringo være ute når han har lyst, vi slipper han ut via verandadøra på kjøkkenet. Så kan han løpe helt inn i luftegården sin på andre siden av huset. Og mor trenger ikke være bekymret for at han faller utfor kanten 2 etasjer når han jakter fluer.
Gringo trives kjempegodt der ute.

Men det er fremdeles stas å gå tur i bånd.
Gringo er en ansvarlig trafikant og bruker refleksvest og blinkende lys i mørket.

Ja…nei, altså… Gringo driver fortsatt med svømmekurs for fisken. Samtidig som han lærer den andre fisken å spise våtfor.
Uforklarlig oppførsel, men ikke uvanlig blant Maine Coon har vi hørt. Han slipper også andre små stoffleker i vannskåla si, for så å fiske de opp og holde de med labben og se at vannet renner av dem. Noen leker klemmer han ut vannet av med munnen mens han studerer det hele med stort alvor. Sånn kan han holde på en halvtime, flere ganger om dagen.
Han er god til å aktivere seg selv.

Det dukker stadig opp retter på vår matradar som vi ikke har smakt. Denne gangen Matjesild, en tradisjonsrett opprinnelig fra Nederland, men også mye spist i Sverige.
Vi er jo livredd for å gå glipp av noe som smaker godt, så dette måtte vi prøve.
Ikke lett å finne Matjesild i Trondheim, men vi vet det selges på vestlandet/Møre.
Heldigvis trengte vi bare dra til fiskedisken til Mega på Orkanger.
Det var knaillgodt!

Jeg har visst det lenge, at Volvon trenger å få komme til et hjem som liker å stelle med gamle biler. Jeg har ikke et vondt ord å si om min kjære følgesvenn igjennom 13 år, men innser at jeg ikke kan gi han det han trenger lenger.
Håper han finner et nytt og kjærlig hjem snart
Dermed måtte jeg se meg om etter en ny bil jeg kan stole på, som tar meg til jobb og hjem igjen hver dag.
Valget falt på en vakker e-Golf fra 2019.
Lett å trives med, god å kjøre, fremkommelig på vinterføre og enkel drift.

Min store stolthet og største skatt, Heidi, fylte 22 år i november.
Fagbrev som Industrimontør, og nå Bilmekaniker-lærling hos Bilsenteret Heimdal as Meca. Dyktig hobbyfotograf, god skytter, bil- og motorsykkelentusiast.
Omtenksom og hjertegod. Inkluderende og positiv. Ærlig, rettferdig og ansvarsfull. Målrettet og løsningsorientert.

Vi tenker ikke jul før Heidi har hatt bursdag. Men da blir det fullt fokus på juleforberedelser.
Drømmemannen liker å fylle huset med jul allerede tidlig i desember, mens Toillåtkjærringa syns vi skal bake oss ferdig før det er vits i å vaske rundt. Og vi må jo vaske litt før vi kan legge på juleduker og pynte. Vi har blitt enige om å ta litt etterhvert.
Jeg har lagt inn kjøpestopp på julepynt, men etter en tur på Ekra Gartneri ble disse flotte kulene med hjem likevel (sånn er det hver år).

Gringo overvåker juleforberedelsene med stor ro

Aprikos og rosiner klar for å trekke i rom. Skal bli Engelsk fruktkake.

Årets julebakst

Kokosmakroner, Havreflarn,Kroningskaker,Kolakaker, Silkekaker/sjakkruter, Bringebærkjeks. Kroningskaker på brettet

Venninnedag hos frisøren H2 på City Lade

Her i huset får vi god hjelp med julegaveinnpakkinga. Men Gringo er også like ivrig med å pakke opp gavene straks etter de er pakket inn. Prøver å forklare at pakkene ikke skal åpnes før på julaften, men….

Bildet er tjuvlånt fra fotograf Sigrid Grøtte

Vi fikk fanga et supert juletre i år også. Tradisjon tro var vi i skogen til min bror Halgeir siste søndag før jul. Vi kosa oss med grillpølser og julebakst i grillhytta, og nøt en flott dag i skogen.
Juletreet var så flott at det nesten ikke trengte pynt på.

Så kommer vi til det som har satt meg mest ut, og forstyrret nattesøvnen og tulla med samvittigheten min.
Vår kjære Gringo har vært til tannlegen.
Vi ønsker å poengtere på forhånd at dette er vår opplevelse av saken, ingen av de andre partene har fått forsvare seg eller blitt fremvist disse påstandene. Vi ønsker ikke å sverte enkeltpersoner, men håper alle kan lære noe av denne historien og være litt mer kritiske før man stoler blindt på noen. Kanskje det kan være lurt å dobbeltsjekke hvis den dårlige magefølelsen dukker opp.
Det hele startet med en rart plassert fortann, og litt rødt tannkjøtt i juni. Jeg ville høre hva dyrlegen sa til dette da vi likevel skulle på helsesjekk og vaksinering 25.juni.
Hos Evidensia Dyresykehus i Trondheim ble det anmerket noe Gingivitt(tannkjøttbetennelse) og litt Tannstein. Vi fikk beskjed om å komme tilbake på tannsjekk igjen om et halvt år. I mellomtiden har vi periodevis smurt på Stomodine(betennelsesdempende og bakteriedrepende) når vi har sett rødt tannkjøtt, men har nok ikke vært så veldig flink til det da det hørtes ikke ut som det var så mye å bekymre seg for. Vi fikk ingen beskjed om at han trengte tannrøntgen eller tannrens da.
Da vi nå i desember fikk time til tannsjekk hos samme klinikk, kom vi inn til dyrepleier som anbefalte oss tannrøntgen etter at hun observerte betent tannkjøtt. Så måtte vi da bestille time på nytt til det, for timen vi nå hadde fått var en slik «gratis tannsjekk» og inkluderte kun en overflatisk sjekk av tenner på en våken katt. (Vi trodde vi hadde bestilt en ordentlig tannlegetime med røntgen hos veterinær med tenner som spesialfelt).
Da Drømmemannen kom med Gringo for tannrøntgen fikk han ingen forklaring på hva som skulle skje, annet at han måtte skrive under et skjema som forklarte risikoen med å bedøve en katt. Det var ingen som spurte etter historikk, eller hvorfor Gringo var der og skulle ta røntgen. Han fikk bare et prisoverslag på kr 1500,- for røntgen.
Da han hentet Gringo fikk han heller ingen god forklaring på hva som hadde skjedd, han ble kun møtt av en som satt i resepsjonen og leste det som sto i journalen. Da han spurte etter mer informasjon fikk han beskjed om at journalen ble sendt på mail i løpet av dagen. Og at han måtte bestille time til tanntrekk. Han bestilte time og fikk med seg et skriv som beskriver tannrens, og med et tannskjema hvor 3 tenner var markert for tanntrekk. Da vi leste journalen forsto vi ikke hvorfor akkurat disse tennene skulle trekkes. Journalen viste at Gringo hadde lommer og tannfesteløsning(periodinitt) på mange tenner. Da jeg ringte inn til klinikken senere på dagen, fikk jeg heller ingen forklaring på hva som hadde skjedd, om hvorfor det ikke var foretatt tannrens(det sto ikke oppført i journalen som utført), og hvorfor akkurat disse tennene skulle trekkes. Jeg ble lovt at tannekspert skulle ringe meg i løpet av dagen, men ingen ringte. Men jeg fikk vite at det kun var dyrepleier som hadde undersøkt Gringo, ingen veterinær med tenner som spesialfelt denne gangen heller. Det var helt vanlig hos Evidensia å komme til dyrepleier når du bestilte tannlegetime, kunne de fortelle. Heller ikke veterinæren som skulle trekke tennene hadde tenner som speialfelt.
Jeg ba om å få oversendt røntgenbildene på mail og avbestilte tanntrekketimen.
Jeg hadde en meget dårlig magefølelse på hele behandlinga vi hadde fått, følte vi ikke ble tatt seriøst og stanget hodet i veggen da vårt ønske var å få komme til en tannekspert, så jeg kontaktet Gringos oppdretter for å høre hva hun mente om dette.
Hun ble lettere sjokkert og lei seg, og rådet oss til å sende røntgenbildene og journalen (anononymisert) til Dyretannklinikken i Tønsberg for å be om en second opinion.
Dette var en klinikk oppdretteren vår brukte selv til sine katter, og som var best i landet på kattetenner. Denne klinikken videreutdanner veterinærer i tannhelse hos dyr.
Da Dyretannklinikken ringte meg tilbake etter å ha sett på bildene og journalen, kunne de fortelle meg at det var flere tenner som burde trekkes enn de som Evidensia hadde anmerket. Og dette burde gjøres så raskt som mulig for å forhindre at det spredde seg til nabotennene. De var utrolig gode til å forklare hvorfor og hvordan. Men for å slippe å dra til Tønsberg anbefalte de oss å bestille time til Anicura dyresykehus på Stjørdal, til Hilde Landfall som er Trøndelag og Møres fremste tannekspert på katt og hund.

Vi fikk time til Hilde uka etterpå, 22.desember.
Og for en mottakelse vi fikk.
Hilde møtte oss og tok imot Gringo. Hun forklarte i detalj hva som skulle skje. Vi hadde på forhånd sendt henne røntgenbildene og journalen, så hun hadde sett på dette. Men hun sa hun ville ta egne vurderinger på grunnlag av det hun så i munnen til Gringo under bedøvelsen. Hun spurte om vår tillatelse til å trekke de tennene som hun mente måtte trekkes. Hun viste oss tannkjøttet hvor det var rødt og antydet at det måtte trekkes flere tenner enn det Evidensia hadde sagt.
Det var godt å se hvordan hun holdt og behandlet Gringo.
Her ble vi straks trygge, og følte vi kunne stole på henne.
Da vi kom tilbake for å hente Gringo, ble vi tatt med inn på et rom hvor vi ble nøye forklart hva som hadde blitt gjort, og Hilde kom innom for å forklare enda mer om hva vi skulle gjøre framover, hun svarte på spørsmål vi hadde og skrøt av Gringo som hadde vært så medgjørlig og grei. Vi fikk med oss en detaljert beskrevet journal, og en oversikt over hvilke tenner som var trukket.
Det var også blitt foretatt en grundig tannrens, og tatt røntgen etter tanntrekkinga for å se om hele tannrota var blitt med og at alt var i orden.
Små poser med smertestillende og betennelsesdempende medisin lå klar i mappa hans, ferdig dosert og med beskrivelse hvor ofte og lenge den skulle tas. Alt var superproft og veldig betryggende.
Av de tre tennene som Evidensia anbefalte trekking av, ble kun en trukket av Hilde på Anicura Stjørdal. I tillegg trakk Hilde 6 andre tenner angrepet av periodintitt.

Vi ønsker å takke vår kjære oppdretter Trine Hegna for fenomenal støtte og gode råd i denne saken.
Vi takker også Sigbjørn på Dyretannklinikken for god forklaring, en god second opinion og en topp anbefaling av spesialist i Trøndelag.
Og en evig takk til Anicura dyresykehus på Stjørdal som tok så godt i mot oss, og til Hilde Landfall for fantastisk behandling av Gringo og oss.
Det er godt å bli tatt seriøst når det er «ungen» vår det gjelder.

Hva har vi lært?
Først og fremst at katter skal pusse tenner hver dag for å ikke la tannstein legge seg og bakterier slippe til, og at det er viktig å følge med på tannkjøttet. Tannstein kan også legge seg under tannkjøttranden slik at det ikke vises før katten blir bedøvd og en erfaren tannveterinær undersøker den. Derfor er det lite vits i en lett tannsjekk av en våken katt. Tannfor hjelper mye mot belegg på tennene og tannstein, men erstatter ikke tannbørsten.
Det er bakterier som kommer under tannkjøttet som spiser opp tannfestet og gjør at katten får tannverk. Kattens tenner er så små at det er vanskelig å bore og fylle. Derfor må tennene trekkes for å fjerne bakteriene, og hindre dem fra å spre seg videre.
Katten har mange tenner og lever godt med å trekke noen. Dagens katter trenger ikke å fange maten sin selv for å overleve, og kan få tilpasset for om de må trekke alle tennene også.
Maine Coon er en av rasene som er mest utsatt for tannproblemer, men veterinær sier nesten alle katter, uansett rase eller huskatt har noe tannproblemer i løpet av livet.
Kattens immunforsvar er ikke fullstendig utviklet før i 2-3 årsalderen, dermed er unge katter mer utsatt for infeksjon i munnhulen enn voksne katter.

Vi innrømmer at vi ikke har vært flinke til å pusse tenner, og må leve med dårlig samvittighet for det vi har påført Gringo.
Men jeg mener også at om
Gringo hadde blitt anbefalt tannrøntgen og tannrens allerede i juni kunne mye av dette vært unngått.
Da hadde vi også forstått viktigheten med tannpuss, og vi kunne ha stoppet bakteriene fra å angripe tennene hans. Vi kunne ha spart han for mye smerte, for han har hatt veldig vondt i tennene sine stakkar.
Når vi bestiller time for et kjent problem, i god tid i forveien, forventer vi få å komme til en veterinær som har spesialkunnskap om dette. Vi ber om hjelp fra fagfolk, for vi er helt amatører og vet ingen ting.
Evidensia, vi stolte på dere.

I tillegg til dette har vi fått beskjed om alvorlig sykdom i nære familie. Heldigvis ser det ut til at det finnes behandling og gode prognoser. Vi krysser fingre og alt som er. Og sender gode, varme, styrkende tanker.

Nå vet dere hvorfor jeg har vært litt fraværende i de siste dagene.
Jeg har registrert at vi har fått mange fine julehilsener, og gledet meg over dem, men ikke vært i stand til å svare.
Så vil med dette takke for alle gode hilsener.
Vi har holdt juleselskap julaften, men jeg husker knapt jeg gikk å la meg.
Det ble juledag før jeg fikk sett over og gledet meg over alle de flotte gavene vi fikk.
Tusen takk for gavene alle sammen
En stor takk til mine gode bonussønner for kokkelering og servering av nydelig julemat, slik de gjør hver jul
Beklager for fraværenheten.
Gringo er i dag ferdig med all medisinering, og skal spise våtfor i 10 dager til før han får tørrfor igjen.
Da skal vi også starte med daglig tannpuss.
Gringo skal følges opp med en skikkelig tannsjekk etter 6 mnd, og om det ser bra ut da, tannrens og sjekk hvert år framover.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjguten kommer sterkere tilbake.

25. september 202125. september 2021

Endelig, FRI!

Hvordan blir det nå da?
Selvfølgelig er jeg overlykkelig for at korona er degradert fra pandemi til den alvorlig luftveissykdom som de fleste av oss er vaksinert mot.
Og selvfølgelig er jeg supertakknemlig for at samfunnet åpnes opp og kommer seg på fote igjen.
Jeg ble rørt til tårer da Erna og Bent holdt pressekonferanse i dag.
Endelig får vi råderett over egne bevegelser og sosial omgang igjen.
…men
Må jeg håndhilse på alle som rekker fram hånden, selv om de kommer rett fra do og ikke har vasket hendene sine?

Eller vil det fortsatt være sosialt akseptert at jeg foretrekker å møte blikket, nikke, smile og presentere navn?
Og hvordan blir det med klemming? Må man igjen klemme alt og alle, selv om en ikke har møtt personen før? Selv om personen er så neddynka i etterbarberingsvann at du lukter gammel mann resten av kvelden? Evt gammel svette…
Blir jeg uglesett om jeg trekker meg unna da?
Jeg er glad i en god klem altså, men klemmen har på en måte fått en annen verdi nå under pandemien. Den har blitt mer eksklusiv, og noe som er ment å dele kun med mine nærmeste.

Er det forventet at jeg igjen skal late som jeg setter pris på at de som står i kø bak meg på feks butikken delvis klyver opp på ryggen min og puster meg i nakken, eller kan jeg fortsatt snu meg og kreve «metern»?

Og jeg nyter faktisk å sitte ved et bord på en serveringsplass og bestille drikken min derfra jeg.
Jeg har absolutt ingen behov for å stå tett i tett foran baren og kjempe med nebb og klør for en halvliter, for så å få en annens øl tømt nedi bhen på grunn av trengsel.
Må vi tilbake i øl-krigen?

Og tenk på hvordan rush-trafikken blir igjen nå som alle skal tilbake fra hjemmekontor og teams-møter!

Og ikke minst, -Hva gjør vi med koronakroppen?

Camilla, Bent, Nakstad, Erna,
VENT!
-Ikke forlat meg nå, jeg trenger noen retningslinjer en stund til.
Jeg er ikke helt klar for å gå tilbake til normalen!

Høsten kom tidlig i år.
Vi var nede i minusgrader og is på bilruta allerede i slutten av august. Og i dag har E6 vært stengt over Dovre på grunn av mye snø på veien og enda flere biler utenfor.
Heldigvis ble det en liten godværsperiode med god tørke, slik at skuronn og slåttonn kunne gjennomføres med æren i behold i år også.

Akkurat slik som min oldefar Søren Ludvig Bøgeberg hadde en solid og trygg hånd om hest og slåtteredskap den gang, har min far Sivert Bøgeberg (85) en like solid og trygg hånd om dagens skurtresker og skuronn på gården i Buvika.
I morgen er det årets elgjakt som er i fokus.

Jeg har høstet egne stikkelsbær og fått plommer fra gården hjemme i Buvika, og laget masse deilig syltetøy.
Plommene fikk en ekstra piff med stjerneanis og kanelbark.
Nå er fryseren full.

…men vi hadde jo håpet på mer tid ute på verandaen før høsten kom med sylskarp luft og sterk vind.

Mørk sjokolade og kaffe før frokost = luksus

Det er flott i skogen om høsten.
Godt å få strekt på labbene etter en litt for varm sommer til å gå tur i.

Og når vi møter på Pissi på musejakt på parkeringa ved skogen, blir turen virkelig en opplevelse.
Gringo ville bare hilse på Pissi, prøvde å få igang en samtale og gjorde seg til, uten at Pissi ble verken spesielt imponert eller forstyrra i musejakta av det.
Gringo derimot, var så opptatt av Pissi at han ikke la merke til musa, som halvt i svime, sprang 20 cm fra labbene hans.
Jeg tror Gringo prata om denne damen i en uke etterpå.

Han var slett ikke klar for å gå inn over dørstokken etterpå i alle fall.

Stortingsvalg og valgkamp denne høsten.
Ikke alle overskrifter som er like heldige.
(Adressa.no slår til igjen)
Drømmemannen og Toillåtkjærringa lot seg ikke mislede av dette, og gjorde sin borgerplikt i takknemlighet i Melhushallen 13.september.

Gringo blir helt vill når det skal vannes planter her i huset.
Har går imellom føttene mine så jeg nesten snubler, og følger ekstremt nøye med på selve vanningsprosessen.
Til slutt granskes potta inngående.
Hver dag er en fest!

Volvon trengte så absolutt en service på bremseskiver, klosser og væske, samt oljeskift og bytte av filter.
Heldige meg som har fagfolk i umiddelbar nær familie. Verdens beste Heidi ga Volvon et nytt og bedre liv.
Volvon er 13 år gammel, trofast som bare det tross tidvis dårlig oppfølging.
I forgårs knakk festet( fjærbeinslager) på ene demperen bak tvert av.
For et bråk! Hørtes ut som om hele sullamitten kom inn i bagasjerommet! Sånn som skjer etter mange år i saltbad sies det. Dermed er Heidi nok en gang på pletten med topp service, og mor er uten bil for en stund.
Tusen takk Heidi for utrolig nøyaktig og godt arbeid, og for usedvanlig tålmod med mammas mas.

…mens lillebror Gringo hjelper mor å «rydde» i klesskapet.
Her sover han om natta.

«Jeg lover mor, det var fisken som hoppa opp på kjøkkenbenken og rev ned den godteposen. Jeg så det mor, at han gnafset seg hull igjennom posen for å spise opp all pusegodisen. Se han ligger her ennå!» (Bildet er ikke arrangert eller redigert, dette er hva vi fant da vi sto opp en morgen. Oppi matskåla)

28. juni 202128. juni 2021

Lille babyen vår har blitt stor gut

Bildet er lånt av Trine Hegna, Saucerful Secret.

Den 24.juni for ett år siden ble denne lille gromgutn født. Midt i sommeren, i et godt og kjærlig hjem på Hølen, Vestby. Der hadde han alt han trengte, og mye mer enn det. Mor Xhesika, far Distant Fire Afterglow og bror Gangster, en liten flokk med andre artsfrender, og beste oppdrettermamma Trine Hegna i Saucerful Secret . Lite visste han om hva som skulle komme.
Og da visste vi heller ingenting om lille Gringo.
3 måneder skulle gå før han ble med oss hjem til Trøndelag og Melhus.

Gringo ble raskt husvarm, bildet over er fra første morgenen etter han kom til oss

Han har sjekka ut grenser, og vært veldig kreativ.

Gringo har vokst mye, fra ca 2,1 kg da han kom, til 7 kg nå.
Det er lenge siden han vokste ut av 3-litersbollen vi brukte for å veie han på kjøkkenvekta

Hver dag har vært ny, og bydd på nye eventyr og oppdagelser.
Det har virkelig vært en fryd å bli kjent med deg Gringo. Sammen skal vi dra videre på oppdagelsesferd i livet, ett nytt år venter.

Det er alltid en humle som må studeres på nært hold

Gringo er en meget flott pus, med en super stamtavle. Han kunne nok ha sjarmert en dommer eller to på utstilling….

… men jeg er redd han ikke er helt der ennå.
Han vil nok mye heller ut i naturen, kose seg med en skikkelig rygg-crawl i mest mulig ruskete terreng, floke til pels og skitne til labber, enn å stå i en tørrsjamposky inne i et svett utstillingslokale med snerpete persere og andre jålebukker.
Livet er herlig!

Bak fv: Koriander, Timian og Gressløk. Foran fv: Løpestikke, Meksikansk estragon og Rosmarin

Det ble urtebed i år også.
Kun gressløken «overlevde» vinteren, så de andre måtte byttes ut. Den ser litt stusselig ut den også, men den skal få en sjanse.

Det spirer og gror i blomsterbedet også.
En god varmeperiode hjalp på, men også regnet som kom etterpå.

Gringo er veldig nysgjerrig på vann.
Han liker ikke å være ute når det regner, men det å se på vann som renner og drypper er spennende. Hageslangen er digg. Da jager han vannstrålen, helt til han blir våt selv. Ting som flyter i vann er verdt å studere. Men bade vil han ikke. Mye vann med mye lyd, feks flomstor foss, er skremmende og nok til å få panikkanfall. Dusjen er best på avstand.

Apropos vann.
Dette er vann og såpekunst fra da jeg var i vaskemaskina med bilen min sist.

Er det godvær griller vi ute.
Og alt kan grilles.
Dette er rotgrønnsaker fra frysedisken, små fiskeboller og litt tomat og olivenolje. Og selvsagt masse urter fra urtehagen min.
Hverdagsmat med sommersmak.

Og er det helg disker man opp med litt hvitløk, chili, sjalottløk og hvitvin og damper blåskjell på grillen. Selvsagt med utvalgte urter fra bedet. Noen ganger duger loff som tilbehør, andre ganger drysser man litt olivenolje over søtpotetfries i en aluminiumsform og putter på grillen. Funker så utrolig godt for mine løker i alle fall.

Det har vært noen dager med mye varme. Gringo ønsker seg glidelås på pelskåpa si, men har funnet seg en fin plass her for å kjøle seg ned litt på men han venter på å få ønsket sitt oppfylt.

Men når kvelden kommer er det godt å krølle seg sammen i stolen ute. Da sitter vi sånn og koser oss til sola går ned

Vi liker å sitte og se inn i solnedgangen,
men noen ganger(veldig ofte faktisk) flyr det ei humle forbi, eller en veps leter etter ny bolig der oppe i takrenna.
Og det må en jo følge med på!

Og når man setter seg ned slik og har en stille stund, så får man jo sånn arbeidslyst.
Veggen til naboen måtte oljes på samme vis som resten av hans hus. Vi beisa vårt hus, mens han valgte å bruke samme type olje som huset opprinnelig var behandlet med.
Men fyttigrisen for et søl! Jeg trodde all oljen skulle renne av veggen igjen, det rant i flere dager etterpå. Det var ikke bare at det kom dråper fra kanten oppe ved takrenna, men det rant bokstavelig talt direkte av veggen, i store dammer. Noe så meningsløst.
Jeg er veldig glad vi valgte oljebeis på vårt hus.

Men når man først er igang så har det jo en tendens til å balle på seg.
Jeg oppdaga raskt at Drømmemannens tak-dekor(kebab-tak) måtte ned for at jeg skulle komme til og beise der jeg ville.
Og da jeg først hadde revet ned alle veg-pinnene, kom de ikke opp igjen for å si det sånn.
Rommet har vært tyngende mørkt, langt og smalt. Vi har plan om å sette opp en glass-skyvedør på enden, for å utvide sesongen der inne.
Nå hadde jeg muligheten til å lage en skikkelig sommerstue. Drømmemannen var bortreist og hadde ingen mulighet til å komme med innsigelser.

Så da dro jeg på Obs Bygg og kjøpte maling og malte likegodt hele innertaket hvitt (tidløs) med den tjukkeste malinga ever, utemaling. Den var tung å male med kan du si!

Heldigvis hadde jeg god hjelp og støtte av Gringo hele veien. Han vek aldri fra mors side, og passet på at mor tok gode pauser med skulderrulle innimellom

Men rommet ble totalforvandlet.
Det ble større, lysere og lettere.
Nå skal vi bare pynte opp med mer lys, noen planter, litt kurver og trekasser, et speil på veggen, og ny sofa.
Leter etter en brukt hjørnesofa av hyttetypen, med synlig treramme og trearmlener og tjukke gode puter i ullstoff. Helst i et lyst stoff, men kan også trekke om.
Drømmemannen ble litt oppgitt da han kom hjem, med tanke på hvor mye arbeid det var å montere de bambusmattene. Men det gikk veldig fort over, og han gledet seg også over hvor lyst det ble. (heldigvis)

Og dermed kunne vi gå tilbake til å nyte solnedganger, helt til neste prosjekt dukker opp i hodet mitt, eller Drømmemannens

Vi bestemte oss for å gå opp til Vassfjelltoppen, jeg og Drømmemannen.
Det er for galt å ikke bruke turområdene vi har rett utenfor døra. Gringo måtte bli hjemme, det hadde blitt for lang tur for hans del. Det er flott utsikt om du bare går litt oppi lia her også, fra benken ved Lomtjønna.

Det er veldig tungt og bratt å gå opp, men enda tyngre, vondere og brattere å gå ned.
Men tusen takk til dere som har lagt alle de brede, fine kloppene og bygd trappene opp til veien fra Kvål. Det gjør turen over myrområdene overkommelig. Her er det lagt ned stor innsats og mange arbeidstimer.

Gringo har fått seg ny sele. Den gamle hadde mange spenner som pelsen filtrerte seg inn i og den lugga nok litt. Nå er Gringo fornøyd med en mye bredere og mer polstrert sele, uten så mange spenner og klips. Vi tror også at den demper bråstopper mye bedre.

Og vi har kjøpt trille til Gringo.
Han skal jo være med på campingtur i sommer, og da hender det jo at vi spiser både lunsj og middag på uterestaurant.
Vi har sett at hunder får være med ved/under bordet, så da regner vi med at det samme gjelder for katt.
Så kan han sitte i vogna si, trygt skjermet og opp fra gulvet der hundene er,
i bordhøyde, ved siden av oss.

Vi testa vogna i dag, da Gringo var med på stranda for første gang.
Bølgene var veldig skremmende, og da var vogna god å ha å krype opp i.
Dessuten var den et utmerket skjul for de skumle måkene som fløy over oss.
Så, joda, trille var et godt kjøp.

18. februar 202118. februar 2021

Fiolett februar

«Rødt har den lengste bølgelengden, fiolett den korteste. Lysbølgene er i seg selv uten farge. Fargen oppstår ved et samspill mellom øyet og hjernen. Når lyset treffer en gjenstand, absorberes seks av bølgelengdene, mens den syvende reflekteres»
fra Arbeidsmiljøsenteret, Fakta om farger

Dermed måtte den korteste måneden få den korteste fargen, fiolett.
(jeg starta jo i januar å male månedene i passende farger.)

*Fiolett Greinkøllesopp fotografert av John Bjarne Jordal*

Enn det, at denne vakre Greinkøllesoppen kan du finne mellom Mulberget og Apotekerberget på Byneset. Og visste du forresten at der, rett i nærheten finner du Apoteket naturreservat.
Sånn går det når men «googler» fiolett, den korteste fargen.

Adresseavisens korte overskrifter setter i alle fall fantasien i sving.
Med tanker om en mye mer koselig trilletur i byens gater enn det som var realiteten antagelig.

I år er februar så kort at de har slått sammen flere festdager i en.
Vi rakk heldigvis en herlig skogstur, på valentinsdagen/morsdagen/fastelavenssøndagen, akkurat da 20 minus ble til 5, og rett før vindstille ble til snøfokk og sur vind.
Drømmemannen var i det romantiske hjørnet, og stekte nydelige vaffelhjerter da vi kom hjem.

Derimot har jeg ikke rukket å bli ferdig med Setesdalskofta til Gringo mens det ennå var isende kaldt og stort behov for den. Men det blir sikkert kaldt igjen.
Dessuten blir den fin til påske, når vi skal gå på skitur på Oppdal.

Gringo gleder seg veldig til å ta i bruk den nye kofta.
Han skal bare fange den lille blomsterflua som var her i sta, først.

Min kjære barnomsbestevenninne Laila Johanne Ressem-Overrein har funnet den 25.timen i døgnet og den ekstra dagen i februar, så hun har hatt tid til å rote frem gamle bilder fra våre gyldne dager.
Denne «snap’en» fikk jeg tilsendt her en dag.
Jeg våger å påstå at vi begge ser bedre ut på håret i dag enn den gang. (tror kanskje pappa forsøkte å hinte litt om det den gangen også, at frisyren ikke var helt bra)

Sånn sover vi.
Mye nærhet, trygghet og varme her altså.
Koooos!
Men når jeg ser på bildet, så ser jeg hvor stor lillegullet har blitt.
Han fyller jo hele puta, og er større enn hodet mitt!

Gringo syns vi sover for lenge i helgene, og vet å si i fra om at det er på tide å stå opp.

Men når vi har fått øyne, så haster det plutselig ikke så mye lenger.
Da har Gringo funnet ut at det er kos å ligge lenge i senga, alle sammen.
Så lenge han kan være midtpunkt.

Gringo virker litt fjern og tankefull for tiden.
Vi har faktisk vært litt bekymret.

Det virker som om han holder utkikk etter noe.
Noe som er mer interessant enn oss.

Jo visst, han har fått mer besøk av sin nye venninne.
Oppdaga det en morgen jeg skulle dra på jobb.
Nede i gangen satt Gringo og prata livlig med den søte nabokatta.
Gutten er forelska!
Jeg lover å ikke fortelle henne at Gringo alltid prater med seg selv når han går på do, i alle fall ikke ennå.

27. januar 202127. januar 2021

Blå

Om jeg skal beskrive måneden januar 2021 som en farge, så blir den blå.
Lys som snøen, iskald som 18 minusgrader.
Ton-i-ton med engangs munnbind og Bent Høies dressjakke.
Blå som det urolige lyset inne i folks stuer når NRK har ekstra nyhetssending om leirras, hyttebrann, snøskred, leteaksjoner etter savnede i fjellet og menn som går gjennom isen og drukner.
Januar.
Måneden med forventninger og gode forsetter.
Blå som i logoen på treningssenteret.
Starten på et nytt år med nye muligheter og blanke ark.
Hm… Den nye arbeidsplassen min har bare hvit, knallgrønn og svart i logoen sin…
Jaja…
Straks banker februar på døra.
Skal tro hvilken farge den kommer i.

Jo-ho-ho, det er såvisst plass til meg oppi mors håndarbeidskurv!

Se mor, nå har jeg begynt, så kan du fortsette….

Gringo syns januar er en fin måned å potte om stueplantene i.

Det er godt å få hjelp med oppryddinga etterpå i alle fall.

Stadig nye soveplasser,….og nye venner

Det blir veeeeldig kjedelig å være så mye inne altså, men potene blir så altfor kalde ute i snøen når det er 10 minusgrader.
Kun korte turer ute for å se på barna som leker på skøyteisen og hundene som går tur forbi med blåfrosne eiere.

Heldigvis kom søndag med mildvær og vindstille. Perfekt for en sniffe-tur i skogen.
Godt for både to- og firbente.
Vi har en fast runde vi bruker å gå, slik at Gringo skal kjenne seg igjen og føle seg trygg på omgivelsene etterhvert.
Denne gangen slo vi alle rekorder og holdt lett trav igjennom hele turen.
Nesten.
Vi måtte jo stoppe og lukte på noen spor, klatre litt i trær, leke med noen kvister og smake på strå.

Godfølelsen etter man har vært ute på tur i skogen.

23. desember 2020

7 sorter til jul

1. Tomtebrygg (Tomtn-øl)

Nå sjer det så mye merkelige greier her altså.

Selvfølgelig blir sju slag med julebakst altfor mye, og vi har alltid igjen tørre kjeks laaangt utover nyåret (til påske). Trikset er jo å be alle man kjenner på besøk igjennom romjula, og true brødbakst på alle og enhver. Ta med julebakst på kurvfester og sammenkomster i friluft.
Men i år tror jeg vi blir brennende inne med mengder av julekjeks. Vi skal ikke omgås så mange. Ingen gedigne juleselskap med fråtsing i kakeboksen denne julen.
Hærlighet, vi kommer trillende ut av jula og inn i 2021.
For det har aldri vært et alternativ å redusere hverken antall sorter julebakst eller mengden av hver sort.
Tradisjon heter det, og den er spesielt viktig denne jula når alt det andre er skummelt, truende og usikkert.
Derfor tviholder jeg på mine 7, i samme kvanta som tidligere år.
Som nevnt i forrige blogginnlegg har jeg jo allerede bakt Engelsk Fruktkake dynka i rom og Havreflarn. Så med Tomtebrygget er vi dermed oppe i 3 slag.

4. Franske Macroner med limekrem

Et litt friskt/syrlig innslag på kakefatet, i mellom all søtt og tørt

Slettes ikke lik Pascals macroner, men hvorfor må de være det?

5. Sara Bernhard med Tia Maria-sjokoladekrem

Alltid så «uheldig» og mister litt sjokolade/kakao-likør i kremen. Heldigvis blir de gode likevel.

A-ha! Her kan man jo drikke rent og rennende vann.

Stadig noe nytt som skal utforskes. Vasken på badet ble plutselig veldig interessant, og grundige undersøkelser ble satt i gang.
Våte potespor overalt!

6, 7 og 8. Serinakaker, Silkekaker/sjakkruter og Kolakaker (hæ?…det ble jo åtte slag!)

Ja-ja, sju slag utenom tomtebrygget da.. (har telt så mange ganger, og kommet til sju slag… skal tro hvor det gikk galt?)
Heldigvis har jeg fått god hjelp av Gringo som har holdt meg med selskap under all bakinga. Jeg er sikker på at han hele tiden har holdt tellinga og den fulle oversikten i allefall.

Forrige mandag var Gringo til dyrlegen og ble kasterert.
Alt gikk veldig bra. Gringo var hjemme igjen etter 3 timer.
Ingen sting og ingen krage. Kun 1 tablett smertestillende i fire dager.

Samme kveld var Gringo frisk og rask, og i full gang med å lære seg og hekle.
Operasjon og dyrlege glemt.
Første gang han ligger så lenge i fanget faktisk…men propell!
De klørne er jammen meg sylskarpe, jeg ser ikke ut på magen og lårene etter denne noe ville hekleopplevelsen.

Gringo hjelper alltid til.
Samme hva vi holder på med, er han der og undersøker og vil gjerne ha en labb med i laget.
Som da vi dro fram all julepynten fra loftet for å pynte til jul.
Det var mye glitter og stas altså.
Ps! det står ingen nisse inne i «Gringos boks» på veggen over tv.

Det blir tid for lek og moro innimellom også.
Far og Gringo leker mye gjemsel med hverandre, og sniker seg opp mot hverandre rundt hjørner osv. Gringo er superlur og nesten lydløs, så det er nok far som oftest blir skremt.

Siste søndag før julaften har vi som tradisjon å møtes i skogen til min bror Halgeir for å fange juletre. Det er så koselig!
Det vokser nok ingen Disney-juletre i skogen her, men juletrærne er friske og naturlig pene. Dessuten blir de enda vakrere når man har saget dem ned selv.
I år tok vi kaffe og julebrød ute på hyttetunet med tilbørlig avstand, tidligere år har vi samlet oss inne i grillhytta for grilling av pølse osv.
Været var mildt og nydelig så det gikk veldig bra.
Ingen snø dessverre, men denne tradisjonen gir så mye julestemning likevel.
I år var det jo ekstra koselig, ettersom vi ikke har møttes så ofte.
Vi setter sånn pris på å få være med.

Gringo fikk ikke være med på juletre-fanging i skogen, og er nok litt fornærmet for det.
Har prøvd å forklart at det var langt å gå, og at det var med en stor og svart hund (Max) som kanskje var litt skummel, men….
Det var heldigvis glemt da vi tok turen ut for å fange løv i vinden

Selvfølgelig skal Gringo hjelpe til når vi pakker inn julegaver.
Det var sånn stas med tomme esker, papir, bånd med krøller, klipping, teiping og knyting. Han er grønn på det ene øret ennå etter han hjalp meg med å skrive på til-og-fra lapper med grønn gele-penn.

Vi tok inn juletreet i går kveld.
Det står på en ganske stødig juletrefot, og vi har festa treet med snor i dørhåndtaket på verandadøra bak.
Gringo har gjort seg kjent med treet, og snart spist opp ytterste delen av den nederste greina som dekker for utsikten hans i vinduet.
Han elsker å være i skogen, men syns det er merkelig at skogen har kommet innendørs.
Juletrekulene jeg har arvet fra bestemor og oldemor blir ikke hengt på treet, men lagt i ei pen skål inne i glass-skapet på stua.
Satser på uknuselig juletrepynt i år.
Vi gleder oss til jul.

20. oktober 202020. oktober 2020

Den lange, fine høsten

Hvor ble den av?

Høsten, med den klare, friske lufta, de flotte fargene, tyttebærplukking og soppturer, sylting og safting.
Høsten, som vi trøstegleder oss til når sommeren ikke har innfridd helt på badeværfronten:
«Det blir sikkert en fin høst, med masse turer i skogen og på fjellet»
Joda, har da bakt et par eplepai, og i fryseren finner en litt sopp og tyttebær.
Men nå som den første snøen har falt og minusgradene har malt isroser på bilen, så blir Toillåtkjærringa litt tankefull.
Høsten bare kom og dro igjen, uten at jeg fikk være med på alt det jeg hadde planer om.

Det skyldes nok denne lille karen.
Livet ble snudd på hodet etter at Gringo kom inn i familien og tok oss med storm.
Jeg kjenner nok på både «ammetåka» og overbekymra foreldre-syndromet.
Distrê og på tuppa på samme tid.
Dagene flyr uten at jeg får gjort noe som helst fornuftig, jeg bare er helt oppslukt i den lille og nyter hvert sekund.
Syns jeg ser noe nytt ved ham hver dag. Han vokser og utvikler seg, er nysgjerrig og lærer masse nytt hele tiden.
Samtidig er jeg bekymra for om han spiser nok, får han nok hvile, nok stimuli, kan han skade seg, utvikler han seg riktig, oppdrar vi ham rett slik at han blir en god og snill pus som liker å være med oss.
Sånn er det å få småbarn i hus igjen.
Vi koser oss veldig altså.

Så rart, regndråpene blir til små bekker på taket mitt…

Luftegården ble en suksess.
Gringo elsker å være der ute.
Vi bruker å sitte der inne sammen med ham foreløpig, slik at han kjenner seg trygg. Etterhvert som han blir større vil han nok gjerne være der uten oss.
Han sniffer, smaker, lytter og observerer. Alt er nytt og spennende.
Her får han friskluft, han trener balanse, hopp og klatring, og får skjerpet alle sansene sine.
Vi prøver å være en tur ute hver dag.

Far brukte nesten en time på å prøve å lære Gringo å drikke av vannfontenen. Tålmodig satt han på golvet og forklarte og viste hvordan dette skulle gjøres.
Gringo plasket med labben og prøvde å fange den pussige og litt skumle vannstrålen. Tror de var like gjennomvåte begge to innen Gringo plutselig skjønte at «aha, man skal drikke dette urolige vannet».

Så må man jo hvile litt innimellom.
En av favoritt-hvilestillingene for tiden.

Far har så morsom stol på kontoret sitt altså

Det blir aldri kjedelig i huset med Gringo.
Han følger oss hvorhen vi går, og må selvsagt utforske alt.

Det hender Far og Gringo har filmkveld når Mor er på trim.
Gringo elsker nemlig å se på tv, og er minst like engasjert som far når Arsenal eller Rosenborg spiller fotballkamp.
Naturfilm med fugler og katter er topp, men tror Far hadde misforstått aldersgrensa og «skummelhetsgraden» på akkurat denne skrekkfilmen.

Gringo har øvd litt på å gå i sele og bånd inne, så nå var tiden inne for å besøke den store Vassfjellskogen.
Søndagsturen ble ikke så lang, hverken i tid eller distanse, men intens nok for en liten pusegutt.
Full av inntrykk og litt kald på potene.
Men turen var vellykket og ga mersmak.
Etter dette står han ofte ved døra der selen hans ligger og mjauer og vil ut en tur.

Så kom den første snøen

Hæh, hvorfor har verandaen blitt så lys?

Mor sier det er for kaldt til små pusepoter ute nå.
Så får jeg ta en liten sjarmøretappe inne, med pappstrimla mi istedet.