Vil liksom ikke innrømme det, men vi har snart brukt opp august, og med det går sommeren 2023 over i høst.
Heldigvis har Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn hatt en opplevelsesrik sommer, men mange gode minner som vi tar med oss inn i høsten og vinteren.
Om dere ikke har lest om vår eventyrlige sommer allerede, så gå gjerne tilbake ett innlegg i denne bloggen og gjør det.
Hverdagen har kommet med sine trygge, faste rutiner. Vi er godt igang på jobb igjen etter sommerferien og alt er som det skal være.
Toillåtkjærringa har til og med kommet i gang med zumba-treninga si igjen.
Men når yr.no gir meg ei sånn værmelding for helga, så kribler det i turskoene altså.
Vi har snakka om det lenge, at vi skulle tatt en tur innover i Innerdalen i Sunndalen i Møre og Romsdal.
Har sett flotte bilder derfra, og lest om at hvis man kjører om Ålvundeid og derfra inn mot parkeringa i Viromdalen, ved Nerdal, så er det fin sætervei innover mot både Renndølssætra, Innerdalshytta og selvfølgelig Innerdalstårnet.
Dessuten har vi kjøpt oss fjelltelt som vi ikke har fått prøvd ennå.
Og Gringo er med på alt som har med telt og friluftsliv å gjøre han, bare vi kan være sammen.
Her tar vi en liten luftetur på ferjeleiet i Kvanne mens vi venta på ferja (går hver halvtime, hel og halv herfra, kvart på og kvart over fra andre siden).
Vi kjørte om Rinndal og Surnadal, tok ferja Kvanne-Rykkjem og plutselig var vi i Ålvundeid. Der sto det tydelig skiltet med Innerdalen. Ikke vanskelig å finne fram i det hele tatt.
Men vær oppmerksom på smal vei innover derfra, så kjør pent og vær klar for å møte en fartsgal tysk turist i en altfor bred Transporter rundt enhver sving.
Ved Nerdal var det flere store parkeringsplasser.
Da vi kom frem dit på lørdag var det hundrevis av biler der, men heldigvis plass til oss også. Betal parkering med Vipps, kr 75,- pr dag.
Det henger plakater om dette på alle parkeringsområdene.
Husk at hvert område har hver sin Vippskode. (Dette så vi først da vi kom ned igjen)
Det er en selvbetjent kiosk ved den innerste parkeringa, der veien starter.
Se på det landskapet da!
Det er så mektig, trollsk og vakkert.
Og vi er jo i Trollheimen, vi har mer i vente.
Dette er veien innover i Innerdalen. Helt super til barnevogn, sykkel osv.
Fra parkeringa inn til Innerdalshytta er det 4 km.
Men vær klar over at det er VELDIG bratt oppover 3/4 av stykket.
Vi hadde sekk på ryggen begge to, mens Drømmemannen skøyv Gringo-vogna oppover i tillegg.
Det lønner seg å ikke starte for brått, og man må ha med drikke.
Tror det står at man må beregne å bruke 2 timer.
De er seige de bakkene altså.
I 20 varmegrader tok vi oss mange pauser.
Men plutselig er man på toppen av bakkene. Det er jo ikke langt, men veldig bratt.
Og på toppen blir man rikelig premiert med en utsikt som kan ta pusten fra de fleste.
Herfra er det bare litt nedover og bortover langs vannet
Det blåste en del da vi kom, men det var varm vind fra sør og bare deilig.
Og skal man først til seters, så må man regne med å møte en del husdyr underveis.
Gringo syns de kvigene var store. Greit å bare bli sittende i vogna.
Dessuten var de bare opptatt med å spise hele tiden, og ofra ikke oss ett blikk engang.
Vi tok en rast på Renndølssætra, som er den første åpne sætra man kommer til.
Ligger idyllisk til nede ved vannet, og har overnatting, servering og gårdsmatutsalg.
Helt nydelig plass.
I godværet satt vi oss selvfølgelig ute
Vi kjøpte oss vafler med rømme og solbærsyltetøy, og drakk ei hel mugge med rødsaft.
Tror det var den beste safta noensinne.
Gringo elsker å ligge under benken når vi har spisepause. Der har han skygge og full oversikt.
Han får mat han også og koser seg veldig.
Men han ville opp i trilla si igjen da han plutselig fikk besøk av ei høne under benken.
Høna søkte tilflukt der etter å ha blitt jaga rundt på tunet av en liten gutt.
Ca 300 meter videre kommer vi til Innerdalshytta, og enden av setervegen.
Herfra beregner man 7 timer tur/retur til toppen av Innerdalstårnet.
Vi hadde ingen plan om topptur.
Gringo hadde ikke lyst,
Drømmemannen hadde heller ikke lyst,
og Toillåtkjærringa hadde ikke lyst til å gå opp alene.
Dessuten var det vind med 19 i kastene der oppe.
Det var bare helt nydelig å sitte ute på benken ved Innerdalshytta og bare nyte utsikten, stillheten og roen.
Vi bestilte oss 3-retters middag på hytta og kjøpte oss teltplass med tilgang på do og dusj inne i hytta.
Det ble da noe til mas med den fotograferinga, ser du ikke at jeg spiser!
Det skya over til kvelds, men likevel 20 grader og deilig utevær.
Her er vi på tur til teltet etter en deilig middag på Innerdalshytta.
Soppsuppe, Helstekt ørret med sandefjordsmør, og Aprikoskompott med vaniljesaus til dessert.
Teltet fungerte helt som det skulle. Det var enkelt å sette opp, og hadde god plass.
Forteltet rommet godt både sammenslått Gringo-vogn, sko og to sekker.
Og det viktigste av alt, Gringo kosa seg veldig.
Vi fikk straks besøk av en gjeng med sauer da vi skulle legge oss, men det gikk bra det og. Gringo fulgte godt med da de skulle gresse helt inntil teltet en stund, men så gikk de sin vei og vi sovna hele gjengen.
Toillåtkjerringa savna puta si, og må finne en superlett pute som ikke tar noe plass i sekken til neste fjelltelttur.
I løpet av natta starta det å regne, men det også gikk veldig bra.
Gringo ga seg raskt med å følge dråpene på teltduken etterhvert som det ble mørkt.
Så teltet er like helt.
Morgenbilde i dag. Utsikten fra teltet vårt
Takk for oss for denne gang, Innerdalen. Vi kommer gjerne tilbake.
